Jeg er et utrolig dårlig menneske :(

[Anonym bruker]

Har helt forferdelig samvittighet... Jenta mi har ikke snakket med pappan sin siden onsdag, bare fordi jeg ikke har orket å snakke med ham. Hun er 1 år, så hun kan ikke ringe selv. Vi var egentlig sammen, men han sa til meg på onsdag at det var slutt, og at han bare kom for å hente henne på fredag, for han mente at han har rett til å ha henne akkurat når det passer ham. Vi har jo ingen samværsavtale, jeg har bare vært hos min mor på ferie, men han sa han ikke ville ha meg hjem igjen. Har kranglet mye det siste året. Og på onsdag bare skrudde jeg av telefonen, og har ikke snakket med noen andre enn mamma.

 

Men jeg har svart samvittighet fordi dette har gått utover jenta, det er jo ikke hennes skyld. Og jeg gruer meg sinnsykt til han dukker opp, for han kommer til å være rasende.

 

Så tragisk. Håper det ordner seg

[Anonym bruker]

Ordne en avtale tvert, før han drar inn advokat.

Det er hans barn også.

 

Hva med å si fra at fra nå av er det hans ansvar å ha henne hver onsdag ettermiddag, og hver helg, eller annenhver helg, fks?

[Anonym bruker]

Syns ikke det er slemt jeg, det er helt forstårlig.

Du er såret, å har ikke orket. Det har jo ikke vært for å være slem å manipulerende du har gjort det. Men at du rett å slett har vært forlangt nede til å orke.

 

La han være så rasende han vil. det er du som har rett til å være forbannet.

Man avslutter ikke et samboerskap/ekteskap på den måten der.

 

Håper det ordner seg for dere.

[Anonym bruker]

Jada, det ordner seg nok på en eller annen måte:) Han kan ikke bare komme og hente barnet når han vil. Det SKAL være rutine på det, også. Det skal han være klar over.

 

Og dette har ikke gått ut over jenta enda. Gråter hun fordi hun ikke har hørt fra far enda? Det er jo ikke mange dagene det er snakk om foreløpig:)

 

Og mener han det er slutt, og du ser at det sikkert er løsningen, så ringer du Familievernkontoret på mandag og får en time. Den kan enten brukes til å snakke dere imellom om deres forhold(og evt prøve å ordne dette), eller som meklingstime slik at dere får en samværsavtale, og den som har hovedomsorgen får meklingsattest til noen av stønadene som enslig forsørger.

 

Opp med hodet:) Ikke ha så dårlig samvittighet for dette, for det er jo ikke gått lange tiden enda:)

[Anonym bruker]

18:56 igjen.

 

Jeg mener ikke at dere skal være sinte på hverandre å krangle å kjefte altså.

Det beste er jo selvfølgelig å være venner, i alle fall på talefot uten å krangle.

 

Men du må få ha lov til å være forbannet og lei deg over måten han nå har behandlet deg på.

Det er jo utorlig barnslig fra hans side da, han burde hatt respekt nok for forholdet deres at han sa dette til deg ansikt til ansik.

Å han burde sagt i fra før, så dere hadde hatt en god mulighet til å jobbe med hva han måtte mene problemet er. Å kanskje også dra på samlivs terapi.

Ikke bare bestemme tvert at nå er forholdet forbi, å be deg om å ikke komme hjem.