Flytte til et sted man ikke kjenner noen...

[Anonym bruker]

Noen som har gjort det?

 

Til nå har vi vekslet mellom å bo på mannens hjemsted og mitt hjemsted. Neste år vurderer vi å flytte ca 3,5 timer lenger nord pga jobb og studier, men da vil vi plutselig være på et sted der vi ikke kjenner et menneske. Nå når vi har barn vil vi ikke flytte så mye rundt omkring heller, men føler at her i byen er det liksom ikke noe for oss. Mannen er enig, men det blir jo litt spesielt å plutselig være helt alene. Noen som har prøvd? Barna er 3 og 1 år til høsten, og vi vil helst finne et sted der vi trives før de begynner på skolen. Er vel ikke så greit for skolebarn å flytte rundt?

[Anonym bruker]

Vi flyttet for noen måneder siden til en liten by i Nordland. Vi er fra østlandet og kjente ingen her. Men vi skal flytte hjem igjen til sommeren, det har vi visst fra før vi flyttet opp. Jeg lengter veldig hjem til familie og venner, men synes det går veldig bra. Jeg er i permisjon med nr. 2, og har fått flere venninner som også er hjemme på dagtid. Eldste er i bhg og trives godt. Vi flyttet i november og jeg synes mørketida var tung. Sliter litt med været enda, tar nok litt tid til å bli vant til så "mye" vær.

[Anonym bruker]

Jeg å sambo bodde en plass hvor vi ikke kjente noen før(dette var før vi fikk barn).

Sambo ble kjent med folk etterhvert siden han var student. Jeg jobbet å i den jobben var jeg alene hele dagen, hver dag! Ble ikke kjent med noen! Var deprimert før jeg flyttet dit, men var mer deprimert like før vi skulle flytte tilbake til der vi bodde i utgangspunktet! Ble lagt inn på psykiatrisk avd pga dyp depresjon! Så jeg hadde nok ingen solskinnshistorie:(

Men det var fordi jeg som sagt jobbet alene, det ble jo ikke noe vennskap av kompisene til sambo! Gikk ikke ut på byen heller siden jeg ikke hadde noen å gå med, å hadde ikke mulighet til noe "fritidsaktivitet" om dagen siden jeg var på jobb fra morgen til kveld!