Blir gal av kropssfikseringen.....

[Anonym bruker]

Vet dere sikkert er grønn irriterte over disse vekttrådene men jeg må få ut litt.

 

Jeg er en tidligere bulimiker/anoretiker- hadde dette i ca 12 år før jeg klarte å se på selv som ok.

 

Prøvde en periode å ta livet mitt så ille var det og jeg ble sykelmeldt i en lang periode.

 

I dag (frem til nå) har jeg vært en sunn jente som trener og spiser normalt. Vekten har ligget på ca 54 og jeg er 166 cm høy.

 

Har i dag fått 2 barn som jeg forguder og jeg vil gjerne ha en til en vakker dag.

 

Problemet som nå er kommet for en dag er at jeg stresser enormt for å komme tilbake til min normale vekt og med min normale midje (3 mnd siden fødsel). Dette gikk ekstremt lett sist. Fødte da på sommeren og innen første mnd var omme kunne ingen se at jeg hadde født. Nå er det desto verre.

Det ser fortsatt ut som om jeg er gravid i 3 mnd enda jeg trener 4 dager i uken og spiser sunt og regelmessig.

 

Skjønner jo at det er forskjell på å føde på våren enn på høsten hvor det er lettere å spise "tyngre" mat, julen har akkurat vært her og det blir litt ekstra kos foran peisen. Men det går ikke å skylde på dette lenger.

 

Jeg er 30 år og ganske fortvilet. Fortvilet fordi jeg fullammer babyen min og vil ikke slanke meg på en usunn måte. Jeg vil komme naturlig tilbake til mitt utgangspunkt. Jeg vet at kvinnekroppen aldri mer blir helt den samme spesielt etter 2 barn- men det går an å bli ganske bra allikevel.

 

Det jeg er redd for er å begynne å stikke fingeren i halsen, hoppe over måltider, ekstrem trene meg slik det en gang var.

 

Jeg har forsøkt utallige psykologer, men det hjelper dessverre ikke. Har vært til og meg hos Hougen som er landets beste på dette feltet.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget- kanskje bare lufte litt.

 

Mannen vet ingen ting om dette nå- men han har vært med meg 7 av de 12 årene så han kan jo litt om dette stakkar.

 

Utad vil jeg være en perfekt kone og mor for mine barn som jeg forguder over alt. Ingen må få vite om mine innerste tanker..... er vel derfor jeg også velger å signere med anonym.

 

Flott om noen kan legge dette ut på skravle for meg. Tusen takk

 

(la ut dette i går- men fikk nesten ingen respons så prøver igjen)

[Gjest]

Du må vel ta tiden til hjelp, som resten av gjengen. 3 mnd siden fødsel er jo ikke så mye i det lange løp. Så flink du er som spiser sunt og trener. Hva trener du?

 

Fingre i halsen og hoppe over måltid hjelper ingen, men det vet du jo.

[Anonym bruker]

Huff ja, vet jeg bør smøre meg med tålmodighet. Selv om jeg spiser sunt får jeg dårlig samvittighet for at jeg har stappet noe i meg, men vet at jeg må ha næring.

 

Det hender innimellom at jeg fyser veldig- spiser da litt tørr kjeks. Har spist mariekjeks nå.. Det hjelper ikke særlig på denne samvittigheten

 

Trener alt fra styrke til kondisjon (løpe). I tillegg ar jeg begynt m yoga. Trener 4-5 ganger i uken. Det hjelper på humøret.

 

Men er nok ikke helt frisk- må se på gamle bilder og se på magen i speilet hele tiden. Dette er jo ikke normalt.

 

Får smøre meg med tålmodighet og være sterk slik at det ikke blir doskålen neste.

 

Godt det er laaang tid til sommeren.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er 3 år etter min andre fødsel og bollemagen blir jeg ikke kvitt. Jeg hater den magen og skjuler den for alt den er verdt.

 

Jeg er for tynn til å få dekket bukplastikk, og det er for dyrt å gjøre de selv. Jeg spiser sunt, trener mye og spiser sjelden godteri. Likevel er magen der med den løse huden. Jeg kan aldri bruke bikini og skjuler meg for sambo. Det er kroppshysteri ja, og jeg er med på det for jeg vil bli like slank og stram som før barnefødslene. Blir grønnsjalu på Hollywood damene som ser ut som streker bare uker etter fødslene.