Gå til innhold

Legger ved en link.... Kanskje vi kan få til en debat..


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene. Skal vi ikke ha folk i samfunnet vårt som er litt anneledes??

Alle er vel redd for at man skal få et barn som ikke er som alle andre, men finnes det noen som er så god, som de med downs?

Skrevet

Kan forstå de som velger abort i en slik situasjon, og respekterer deres valg. Hva jeg hadde gjort selv, vet jeg ikke.

Da jeg ble gravid med jenta mi, tok jeg fostervannsprøve. Jeg hadde vanskeligheter med å bestemme om jeg skulle ta den prøven eller ikke.

Da jeg hadde tatt den kom neste vanske,hva gjør vi om prøven viser kromosonavvik.

Mannen min var helt klar i sin menig, han ville avbryte svangerskapet.

Mens jeg var veldig usikker, liksom for og i mot.

Nå slapp vi heldigvis å ta den avgjørelsen ettersom datteren var hadde normale kromoson verdier som det sto i svaret.

 

Er jo heller ikke for et samfunn uten forskjeller, alle har jo livetsrett.

 

Skrevet

Jeg syns det er litt grotesk, men at jeg forstår at folk velger abort.

Det blir jo veldig krevende for foreldrene, men de med downs er jo mennesker de også. Jeg kjenner selv en som har downs og han er trivelig og flink, men han lever litt i sin egen verden og blir ikke helt voksen.

 

En annen ting er at det må da stikke dypt i hjertet til de som er foreldre til barn med downs, å lese dette??

Skrevet

Jeg er helt imot uansett. Jeg mener at velger man å bli gravid så må man også akseptere at man kan få et barn som er annerledes. Jeg ville ikke tatt fostervannsprøve selv eller tidlig ultralyd. Synes downs er en veldig uskyldig ting. Som jeg sier, om mine friske barn skulle bli handicappet etter en bilulykke så ville jeg aldri valgt de bort, hvorfor i all verden skulle jeg da valgt bort et som ikke var født????

 

Jeg er ikke fanatisk imot abort. Kjenner noen som fikk barn som var multihandicappet og ble bare ca 20 år. Når neste kom så tok de fostervannsprøve fordi det var 50% sjanse for å få en multihandicappet til. Dette barnet klarte ingenting selv, ikke språk, hørsel eller klarte å spise eller noe selv. Da forstår jeg at de ville ta en prøve fordi de ikke unte at barnet skulle ha samme diagnose. Men dette er jo langt i fra downs.

 

Dette var MIN mening og den vil kanskje provosere mange???

Skrevet

Jeg syns det er et vanskeligt tema. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde funnet ut at et av barna mine hadde Downs da jeg var gravid i uke 12. Jeg har hatt UL i uke 12 begge ganger men ikke bare for å finne ut om barnet har Downs men for å berolige meg selv om at alt er greit ( eller i allafall det det går ann å se). Jeg tror at for meg hadde det vært mye bedre å vite at jeg bærer et barn med Downs enn at jeg fått vite det da barnet er blitt født. Jeg har behov av å forberede meg, lese, undersøke.

 

Jeg respekterer de som velger å føde barnet og jeg mener at vi må ha plass i samfunnet til de som er annerledes men jeg forstår også og hadde ikke dømt de som velger å ta abort. Downs barn kan jo være velfungererende, glade mennsker men de kan også være tungt psykisk syke. Du må også være villig til orke slåss mot systemet og stå på ditt, stelle krav om alt du trenger og har rett på. Det kan være utroligt tungt og tidskrevende. Man må være sterk og ha noen å dele bekymringer og glede det med. Dette er noe hver og en må finne ut utifra de resurser og forutsettninger man har i livet.

Skrevet

Jeg tenkte litt på dette der det sto at bare 1 beholdt, som visste hun kom til å få et barn med downs.

Må nesten sitere det:

"Men hva skjer når en kvinne får konstatert at fosteret hun bærer har Downs?

- De tar abort, sier Ann Tabor. Det gjelder 99 prosent. På to år har bare èn kvinne har båret frem sitt barn etter at Downs ble konstatert ved ultralyd"

 

Lurer litt på hva hun tenker når hun leser dette, når hun bar fram den eneste overlevende av alle sammen på 2 år?

En litt trist tanke, spør du meg.

Får en litt sånn utrydningsfølelse...jeg føler det er ukomfortabel lesning, rett og slett!

Skrevet

Det er jo ikke sikkert at abortraten ville bli like stor hvis man satte igang ul i uke 12 for alle i norge. De sier jo i artikkelen at vi har en annen innstilling i norge. Kan hende at flere som meg ville ha visst så vi kunne ha forberedt oss på barnet som skulle komme og hvilke ekstra vaskeligheter men også gleder det ville komme med et downs barn. Er ikke sikker på om jeg ville ha beholdt eller ikke, men uansett hadde vært fint med de ekstra mnd å forberede seg

Skrevet

Hva vil du diskutere?

 

Samfunnet er ikke akkurat tilrettelagt for funksjonshemmede og barn som krever en del ekstra, så det er ikke vanskelig å skjønne at noen velger abort framfor å få barnet. Når man får et barn som trenger en del ekstra går mye tid til å finne ut hva man har av rettigheter og hva slags muligheter for avlastning og hjelpemidler som finnes, blant annet. Det er så mange ting utenom barnet som krever ressurser.

 

Samfunnet har ganske passiv holdning til dette, lar det være opp til foreldre og gir lite, legger lite til rette for at ting skal gå bra. Det tror jeg gjør det mer skremmende enn det ellers ville vært å få et funksjonshemmet barn, noe som kan gjøre at flere velger senabort.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...