huff, veldig lei meg jeg....

[voksenjente]

mannen min er ikke glad i det hele tatt, dette er skikkelig vondt. jeg er 10 + 8 i dag og har ikke bestillt ultralyd eller noe, jeg har heller ikke tatt gravidtest. siste mens 11.11.2008, barnet ble laget 28.11-08. jeg kjenner jeg bare dør helt i følelsene mine. ingenting er bedre enn å skulle ha barn, det er jo det livet dreier seg om... men når mannen er iskald i forhpld til det, blir det så vondt. han har ikke sett på magen min og han er skikkelig skuffet for at jeg ble gravid, vi har vært sammen i turbulente tre år, men det betyr jo at det er oss. selv med masse motgang er det alltid blitt oss igjen og igjen.. kjenner kjærligheten til barnet men er redd dette skal ødelegge alt i fremtiden. nekter abort, men håper liksom at jeg mister... for da trenger jeg ikke være lei meg for at min mann ikke vil ha det... snuuuuufsss. får lyst til å legge meg ned for godt....

[Gjest]

Huff, dette høres veldig leit ut. Skjønner at du har det vondt. Men dere må snakke om dette ordentlig. har han sagt hvorfor han ikke vil ha det? Det var kanskje ikke planlagt eller? Kanskje du burde ta kontakt med lege slik at du kan snakke med noe om dette. Kan være bra å ha en utenom å snakke med. Det finnes akutte psykologtimer på legevakten også, bare fordi det kan være godt å snakke med noen om dette....

 

Føler virkelig med deg! Dette var trist...

[♣ Christiane ♣]

Hmm, vet du hva ?

Mannfolk kan være noen ytterst merkelige vesener noen ganger.

Som regel trenger de bare litt tid til å fordøye situasjonen, og det er svært få fedre som ikke ender opp med å være veldig glade i barna sine, selv om de ikke kunne tenke seg å bli fedre akkurat da de ble det.

Hvis du er sikker på at det er han du vil ha og at du vil ha barnet, så bare gi han litt tid så tror jeg han kommer sterkere tilbake.

[lissi33]

Å si at du håper du mister barnet er veldig dumt, for om noe går galt og du aborterer så vil du garantert få skyldfølelse.

Jeg oppdaget i uke 13 at barnet mitt var død, døde i uke 6, men tiden frem til uke 13 gjorde samboeren min veldig klar!! Da hadde vi også hatt noen diskusjoner rundt dette, selv om det var planlagt.

 

Jeg tror det er veldig vanlig at menn får litt panikk første tiden, men det går over. Bare ta det med ro! Gi det litt tid. Men ikke ønsk barnet ditt bort, da er det bedre å ta abort.

 

Jeg tror det går seg til om du bare gir han litt pusterom!

 

klem

[LilleBanan blir storebror]

hei

skjønner at dette er tungt. Men jeg tror ikke du er alene (hjelper jo kansje litt å tenke at man ikke er helt alene).

Vi ble uplanlagt gravide (har nå en sønn på 10 mnd) og min kjære var ikke hverken lykkelig eller det minste engasjert i svagerskapet. Han var med på UL etc men viste aldri den store gleden. Først da jeg var 7 mnd på vei sa han at han gledet seg til å bli pappa. Da hadde jeg gått i 7 tøffe mnd og følt meg ganske alene.

Nå er han en hengiven far som er kjempeglad for at det ikke ble abort. Elsker gutten sin overallt på jord. Har inntrykk av att de fleste mannfolka liksom aldri bler klar for oppgaven før det ikke er noen vei tilbake.

Dett går nok bra skal du se:)

[frk.Skog]

Jeg skjønner fryktelig godt at du er deppa og lei deg nå, det har du god grunn til! Men jeg får litt lyst til å ta tak i deg og dra deg opp på beina igjen! Kom igjen jente!!!! Ikke la denne mannen ødelegge gleden din over det fantastiske som skjer i kroppen din! Du skal ha barn!!!!! Gratulerer så masse!

Vær sterk og sett krav! Du fortjener -og trenger- full støtte og omsorg nå, ikke en fyr som er iskald og skuffet!

 

Min samboer reagerte ganske negativt da jeg fortalte han at jeg var gravid igjen. Jeg lot han tenke seg om noen dager og deretter fortalte jeg han hva jeg syntes om måten han hadde taklet dette på. "Du var like mye med på å lage dette barnet som jeg var, og jeg akter ikke å gå igjennom dette alene! Skjerp deg!!!" Det hjalp....

 

Ønsker deg masse LYKKE TIL og at du snart nyter graviditeten fullt ut og gleder deg til å bli mamma! Det er det beste i verden!!!

 

Stor klem fra snart 2barnsmor!

 

[*toppris*]

vet hvordan du har det.... min kjære er heller ikke glad for denne graviditeten... det har han selv sagt, og at han kommer heller ikke til å være glad eller positiv... men at han vil nok bli glad i barnet når det kommer til verden... var ikke planlagt, gikk på pillen... men slik er det jo bare...

 

håper at han vil bli glad når barnet begynner å bevege seg osv, at han da kan ta mer del i det....

 

det er lys i tunnellen:) se på det positive, det er et nydelig barn inni deg som bare venter på å komme ut,og det vil bli elsket av dere begge til tross for hvordan ting er nå

 

lykke til:)