Er lei..Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg og samboeren har vært sammen i 3,5 år og har en datter på 1 år sammen. Vi har slitt en god del siste 1,5 året. Etter jeg ble gravid. Han er en slik person som jobber veldig mye og har lite tid til overs..Fritiden vil han gjerne trene eller holde på med andre ting i steden for å være hjemme. Det var forsåvidt greit når det var bare oss to, men nå når vi har ei lita jente kunne jeg ønske at han var mer hjemme. Har derfor begynt å stille mer krav og å forvente at han blant annet gjør mer husarbeid hjemme. Dette tåler han ikke.

 

Det er så mange ting som ikke fungerer. Jeg føler meg ikke hørt, han ignorerer meg og overser meg.

Han sier så mye ufølsomt og stygt og da har jeg lett for å ta til tårene, men da sier han bare "skjerp deg" viss jeg gråter. Vi krangler en god del om arbeidsfordeling og økonomi. Han tjener dobbelt så mye som meg, og det er han som eiger leiligheta, og så har vi to biler som vi eier i halvparten hver pluss at jeg betaler strøm, husleie, mat og diverse andre ting. Men likevel maser han om at jeg må spare penger..Det er vanskelig å spare penger når man har så mange utgifter, men det forstår han ikke.

Han er som sagt veldig ufølsom til tider..

 

Svigerforeldrene mine er på samme måte, de vil helst ikke ha besøk av oss, toppen et døgn, men svigerbroren min får være der så mye han vil..Dette er plagsomt og irriterende for oss begge.

Svigermor er så fæl å kritisere oss, jeg lurer på hvorfor!!

 

Jeg kunne bare ønske at han kunne bruke mer tid på meg og lytte til hva jeg forsøker å fortelle han..Men det virker umulig!!

Vi har snakket om å gjøre det slutt, men er kanskje ikke det beste alternativet. Jeg er jo gla i han..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre..Er bare lei!

 

 

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Jeg skjønner deg så godt! Hadde det på akkurat samme måte i nesten 4 år, før jeg sa stopp.

 

Etter en stor krangel pakket jeg alle tingene mine og tok med datteren vår på den gang 6 mndr og bodde hos foreldrene mine en stund. Fikk meg leilighet og hadde det kjempebra begge to. Da jeg flyttet for meg selv begynte han å vise interessen igjen, og da jeg fikk meg en ny kjæreste ble det andre boller. Det satte virkelig i gang ting for å si det sånn.

Han skjønte hva han hadde gjort, og var virkelig lei seg denne gangen på måten han hadde oppført seg.

Etter mye om og men, frem og tilbake, bestemte jeg meg for å gi han en ny sjanse - og det har gått veldig bra!

 

Nå er vi forlova, fått oss hund, gravid igjen og er på husjakt Han tar mer intiativ, er mindre temperamentsfull, tar mer ansvar og tilbringer nesten hver kveld med oss alle sammen.

 

Poenget mitt er at dere kanskje trenger en paus fra hverandre? Pausen vår ødela en del ift andre kjæresteforhold som dukket opp mens vi ikke var sammen osv, men det viktigste for meg hvertfall er at han nå ser hvor godt han hadde det og har forandret seg til det bedre for både meg og datteren vår.

 

Jeg vokste hvertfall mye på denne pausen. Gikk skikkelig inn i meg selv og klarer nå å si klart i fra hva jeg forventer av han og hva som ikke er akseptabelt. Vi kommuniserer bedre og går til parterapi (hans forslag - noe som ikke var aktuelt de 4 årene jeg foreslo det).

 

Lykke til hvertfall