Williams vei ut i verden - En igangsatt fødsel.

[Brillefint - Jadda!]

William trivdes veldig godt i mammas mage og fødselen ble derfor igangsatt. På 14. dagen over tiden fikk jeg modningspiller uten resultat… Kjempeskuffet dro jeg hjem og la meg for natta. Sov godt, og glad er jeg for det! Morgenen etter, i det vi var på tur ut døra til sykehuset i 10-tia, kjente jeg svake regelmessige murringer. Da jeg ble undersøkt var åpningen stor nok til at vannet kunne taes. Hurra!

 

Jeg jobbet bra med pusten gjennom riene, og kjæresten masserte korsryggen. Preikestolen var grei å henge på. Da riene ble vondere ble risposen min beste venn. Badekar var deilig, men mest fordi det var evigheter siden sist jeg lå i badekar:) Riene tok seg sakte men sikkert opp, men det var lite futt i dem, så ble satt på drypp i 7-tia. Da var det bare 3-4 cm.

 

Dryppet fikk fart på riene, og jeg fikk skrekkelig vondt. MÅTTE ligge pga. at de skulle registrere fosterlyd og rieaktiviteten når jeg var på drypp. Det gjorde alt verre. Risposen fikk vi ikke til å legge på lenger. Akupunktur ble prøvd. Lite effekt. Lystgass det samme. Alt så ganske mørkt ut der jeg lå, så i 8-tia ropte jeg på epidural. Dette hadde jeg i utgangspunktet ikke tenkt å ta pga. at jeg har vært redd for bivirkninger og for sprøytespissen, men nå har jeg ikke født før heller da:) Epiduralen fungerte helt glimrende for meg. Kjente ingenting når den ble satt, smertene forsvant, og jeg hadde ganske god kontroll på beina.

 

Klokka 22 hadde jeg plutselig 8-9 cm åpning, og det uten at jeg hadde noen smerter. Fantastisk! Klokka 23 kjente jeg en endring. Det kjentes ut som om jeg måtte bæsje, så jeg ringte på, litt beskjemmet siden det var vaktskifte og rapport, men vi fikk oss en gledelig overraskelse da jordmoren som kom inn var den jeg har gått til kontroll hos. Hun er bare verdens søteste! Det var også en jordmorstudent til stede, og hun var kjempeflink. Ble undersøkt og der var det nesten full åpning, men det skulle altså ta 4 timer før vi fikk se lillegutt. Han stod for høyt oppe i bekkenet og rørte seg ikke av flekken. Det var kjempetungt å puste seg gjennom presseriene selv om jeg ikke hadde vondt, men jeg hadde et enormt trykk i kroppen under riene. De ble mumlet noe om vakum og i verstefall keisersnitt. Leger ble tilkalt og det var tilslutt 5 personer som kjente og kjente og ikke ble enig i om hvor høyt han stod. Tilslutt fikk jeg lov til å prøve å presse litt for å få han lengre ned. Det var vel i 2-tia på natta en gang.

 

Det viste seg at jeg var kjempesterk! Jeg presset han ned, og tilslutt ut. Det var sviiiintungt. Jeg er overrasket over hvor sterk jeg egentlig er! Det føltes helt vilt. Skjønner godt at de bruker ordet URKREFTER. Jordmødrene og pappan var kjempeflink til å heie på meg, og klokken 02.50 den 14.01.09 kom han endelig ut. Den største opplevelsen i livet mitt var da jeg fikk han på magen og fikk høre skrikene hans. Jeg ante ikke hvilken stor opplevelse det er å få barn, og for noen sterke følelser det satte i sving.

 

Nå er William ei uke gammel. Tiden på sykehuset etter fødselen var tøff pga. gulsot og ammeproblemer. Mye frustrasjon og mange tårer, men ammingen kom seg etter hvert og nå koooser vi oss hjemme med pupp og bleieskift og en og annen gledeståre.

 

Lykke til til alle som venter! Klem fra en lykkelig og stolt mamma.

 

[komplett familie]

gratulerer så masse =) godt å endelig være ferdig tenker jeg. Jeg må smøre meg med tålmodighet noen uker til (er 30+5).

En liten ting; hva er risposen til ? hørtes ut som et godt tips....

[Kjærlighet <3]

Hei og gratulerer med gutten :-)

Høres ut som du hadde en tøff fødsel...

 

( Det er jeg som lå på samme rom som deg når du fikk modnigspillene...)

 

 

:-)

[Brillefint - Jadda!]

Hei på dere.

 

Risposen er noe de varmer i mikroen og legger på magen eller korsryggen. Deilig. Lindret kjempemasse for meg.

 

*KiNaRiAd*EngelenAileen*:

 

Takk takk! Håper det går bedre med deg!

Fødselen var nå tøff mens det stod på, men gikk jo veldig bra alt i alt. Jordmora mente det var en flott fødsel. Når jeg får det litt mer på avstand vil jeg nok sikkert si det samme:) Men som sagt: blir neppe å gå 1 år og 4 mnd til nestemann kommer;) Du er ei tøffa som har klart det!