Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #1 Skrevet 22. januar 2009 jeg har to barn. hatt kraftig bekkenløsning, kvalme ++ i begge svangerskap. kompliserte fødsler, og masse sykdom (øre verk, astma ++) hos ene barnet. Jeg føler derfor at jeg ikke makter flere barn. Noe jeg har sagt til han fra dag en. Vi har nå vert sammen i 3 år. i starten var det helt ok at jeg ikke ville ha flere barn. Nå maser han hver dag skjønner jo at han vil ha egne barn. for ett dilemma =(
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #2 Skrevet 22. januar 2009 du må nesten finne ut om du vil gi han et barn eller la han gå. om du er helt sikker på at du ikke vil ha flere barn så må du bare fortelle han at "jeg har vært ærlig med deg fra dag 1, jeg vil ikke ha flere barn. ønsker du deg barn, noe jeg forstår godt så må du få det med en annen dame. jeg beklager!"
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #4 Skrevet 22. januar 2009 Hei jeg skjønner at det er et dilemma for dere og jeg skjønner også at han har et ønske om barn, det er jo naturlig. Men du må gjøre det DU føler for, det er tross alt din kropp som skal bære fram et evt barn. Han har vært klar over dette fra dag en som du sier, da kan han heller ikke si at du er egoistisk. Du behøver ikke begrunne det for han engang. Det er en jobb å gjøre å bære fram et barn og føde det. Og for noen er det enklere enn for andre.. Hva med adopsjon, snakk med samboeren din om det! Si at HAN får ordne alt det praktiske omkring det hele. Da blir en del av "jobben" hans også og ikke bare din. Og det er jo like mye deres barn for det.. I tillegg slipper du å få barn med mer enn en mann (jeg vet ikke om det har noe å si for deg, men vet mange ikke ønsker det). ;-)
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #5 Skrevet 22. januar 2009 Hvorfor vil du ikke ha flere barn? Det verste må da ha blitt lagt bak deg nå?
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #7 Skrevet 22. januar 2009 Føler meg så egoistisk =( men dette var faktisk årsaken til at jeg brukte lang tid på å gå inn i forhold med han. nettopp fordi jeg hele tiden har vert så klar over at jeg ikke ønsker / makter flere barn. På den tiden sa han at han overhode ikke trengte egne barn. at mine barn ble som hans egne. noe de også er. han er den beste ste pappa en kan tenke seg. han har barnetekke av dimensjoner. Likevel blir jeg altså skuffet når nå dagen (jeg egentlig burde vist ville komme) kom hvor han begynner mase om eget barn =( Jeg orker ikke tanken på ett nytt svangerskap + alle sykdommer, våkenetter osv osv. Samtidig er det mannen i mitt liv. min beste venn. min sjelevenn. vi to hører liksom sammen. vi er så like, og har det så utrolig fint sammen. + at mine barn forguder han HI
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #8 Skrevet 22. januar 2009 Høres trist ut, men du må kanskje la han gå.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #9 Skrevet 22. januar 2009 Hun skrev jo at hun hadde bekkenløsning + div når hun går gravid. Det vil komme tilbake om hun blir gravid igjen. Jeg forstår deg veldig godt HI. Jeg har fått de to ungene jeg vil ha og har vært veldig syk under begge svangerskapene. Heldigvis er mannen også fornøyd med to. Om vi mot all formodning skulle bli skilt og treffe nye vil jeg uansett ikke ha flere.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #10 Skrevet 22. januar 2009 du sa fra, da var det hans valg å velge ei som ikke ville ha hans barn. Visst han absolutt MÅ ha barn, får han heller finne ei som vil ha barn med han da..Kan ikke tvinge deg
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #11 Skrevet 22. januar 2009 Har fullforstårelse for det, men når man er på så forskjelige punkter i livet, så hjelper det ikke hvor forelsket eller bra man har det sammens. Det nytter bare ikke. Da er det bedre å sette seg ned å avgjøre denne saken, å hvis dere ikke kan bli enige, så er det bedre at dere går hver til deres.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #12 Skrevet 22. januar 2009 Kanskje han kan ta seg av alt mens du går gravid? Selv med de verste plagene, går det jo an å være gravid de 9 mnd.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #13 Skrevet 22. januar 2009 Hvor gammel er dere og hvor gammel er barna dine?
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #14 Skrevet 22. januar 2009 Han ønsker ikke adoptere el. Og jo, han vil nok mer enn gjerne ta seg av det meste mens jeg hadde gått gravid. MEN på jobb må han jo. og jeg har vert sengeliggende store deler av svangerskapet. gikk med krykker i over 1 år etter siste fødsel. Nå har vi i tillegg 2 barn som trenger mammaen sin. Jeg er 32, han er 34. Barna er 10 og 8. HI
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #15 Skrevet 22. januar 2009 Ser hun har alt gitt deg et svar, men seriøst hva har det med saken å gjøre? Ønsker man ikke flere barn så ønsker man ikke flere barn. Hun trenger da pokker meg ikke forklare seg heller. At hun ikke ønsker barn er nok.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2009 #16 Skrevet 22. januar 2009 Ta prevensjon uten at han vet d. p-piller, p-pille sprøyte, spiral!
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #18 Skrevet 23. januar 2009 Det er vel egentlig så enkelt og så vanskelig som de fleste sier: du må vurdere å gi slipp på din samboer. Forstår dere godt begge to, men spesielt han - da han har en deadline. Du vil etterhvert bli for gammel til å få barn og han blir jo ikke yngre han heller. Det at han har ombestemt seg forstår jeg også kan skje, når han bor så tett på dine barn og i tillegg har barnetekke. Du får tenke nøye gjennom hva du vil mest. Tenk at det er enten dette barnet og mannen eller ingen av dem. Er plagene ved graviditet og tiden etter så store at du vil la din mann gå så må du si det til han. Si at du virkelig ikke ønsker deg flere barn og at du har vært ærlig på dette hele veien. Du forstår hans ønsker, men du kan ikke gi han dette barnet. Ønsker han egne barn og ønsker å forfølge dette må du desverre la han gå. Det kan være at han velger å bli, men da bør han forsone seg med det å ikke få barn. Det blir ikke noe trivelig for noen om han etterhvert blir bitter. Finner du ut at det å beholde mannen din er verd plagene så prøver dere oppriktig på et barn sammen. Avtale gjerne på forhånd hvilke plikter han da får. Kanskje kan han spare opp ferie og ta litt velferdspermisjon for å hjelpe deg? Kanskje kan dere finnne andre løsninger for avlastning. De andre barna dine er jo også så store at de kan hjelpe litt til.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #19 Skrevet 23. januar 2009 Det finnes jo også en annen løsning om dere har råd og mulighet til det, men det er jo kontroversielt. Det er å 'leie en livmor'. Da vil en annen kvinne bære frem deres barn og du vil slippe plagene. Dette er dyrt og ikke lovlig i Norge, men det er jo en mulighet. Dere har jo både egg og sæd så barnet vil jo bli deres.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #20 Skrevet 23. januar 2009 ikke dumt viss dere har mye penger:) ka koster det en million eller to?
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #21 Skrevet 23. januar 2009 Hadde aldri komt på tale om d så var gratis...
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #22 Skrevet 23. januar 2009 Hva er det værste, at du får 9 måneder med svangerskapsplager, eller at han går gjennom hele livet barnløs? Det kommer jo an på om du elsker han eller ikke? Det virker som han gir utrolig mye til deg ogdine barn, og jeg synest det virker totalt ego å ikke ville gi litt tilbake. Det er jo et barn det er snakk om, årevis med felles glede.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #23 Skrevet 23. januar 2009 Jeg er ikke i tvil om du har overlevd 2svangerskap. Det er bra- ta kontakt med legen din- og hør om han kan"garantere" deg en annen graviditet- hvis ikke får du sette hardt mot hardt...OSS-(deg og barna) eller "egne"barn-- Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #24 Skrevet 23. januar 2009 Jeg har fremdeles plager etter svangerskapene. Låsninger i bekkenet bla. Jeg er 50% ufør, og halter litt. Legen kan ikke garantere at plagene kom av svangerskapene. Som han sier - ingen kan med 100% sikkerhet si at jeg ikke ville fått problemene før eller siden. Etter første svangerskap ble jeg kvitt bekkenløsningsplagene etter 1 år ca. Andre svangerskap ble enda værre,og jeg har fremdeles store plager. Legen har derfor sagt rett ut at jeg bør være forberedt på å bli enda dårligere om jeg evt blir gravid enda en gang. Selv om det så klart kan hende at det vil gå fint, synes jeg plagene jeg har pr idag er så ille at jeg ikke orker tanken på ett liv med enda større smerter. Jeg vil tross alt fungere som en mor også. (og ja, når har jeg sikkert fortalt så masse at enkelte her vet hvem jeg er. ) HI
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2009 #25 Skrevet 23. januar 2009 vanskelig situasjon dette. Du kan så klart ikke la helsa di gå foran han. Det forstår jeg veldig godt. Men ønske om egne barn kan være veldig sterke også. Jeg hadde nok ikke kunne levd med en som ikke ville ha barn med meg. Utenom han hadde vært ufrivillig steril, da hadde jeg adoptert. Må en måte er jo du ufrivilig plaget pga svangerskapene også, er jo en "gyldig" grunn for at du ikke kan få flere. Trur du rett og slett må be han velge mellom et liv med dine barn uten hans egne, eller flytte og finne lykken en annen plass. For du kan rett og slett ikke risikere di egen helse pga hans ønske. Ikke er du egoistik. Men du må desverre la han få gå visst ønske om egne barn er veldig sterkt hos han. lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå