Hater kroppen min.....

[Eplejuice Fødeklar]

Vet dere sikkert er grønn irriterte over disse vekttrådene men jeg må få ut litt.

 

Jeg er en tidligere bulimiker/anoretiker- hadde dette i ca 12 år før jeg klarte å se på selv som ok.

 

Prøvde en periode å ta livet mitt så ille var det og jeg ble sykelmeldt i en lang periode.

 

I dag (frem til nå) har jeg vært en sunn jente som trener og spiser normalt. Vekten har ligget på ca 54 og jeg er 166 cm høy.

 

Har i dag fått 2 barn som jeg forguder og jeg vil gjerne ha en til en vakker dag.

 

Problemet som nå er kommet for en dag er at jeg stresser enormt for å komme tilbake til min normale vekt og med min normale midje (3 mnd siden fødsel). Dette gikk ekstremt lett sist. Fødte da på sommeren og innen første mnd var omme kunne ingen se at jeg hadde født. Nå er det desto verre.

Det ser fortsatt ut som om jeg er gravid i 3 mnd enda jeg trener 4 dager i uken og spiser sunt og regelmessig.

 

Skjønner jo at det er forskjell på å føde på våren enn på høsten hvor det er lettere å spise "tyngre" mat, julen har akkurat vært her og det blir litt ekstra kos foran peisen. Men det går ikke å skylde på dette lenger.

 

Jeg er 30 år og ganske fortvilet. Fortvilet fordi jeg fullammer babyen min og vil ikke slanke meg på en usunn måte. Jeg vil komme naturlig tilbake til mitt utgangspunkt. Jeg vet at kvinnekroppen aldri mer blir helt den samme spesielt etter 2 barn- men det går an å bli ganske bra allikevel.

 

Det jeg er redd for er å begynne å stikke fingeren i halsen, hoppe over måltider, ekstrem trene meg slik det en gang var.

 

Jeg har forsøkt utallige psykologer, men det hjelper dessverre ikke. Har vært til og meg hos Hougen som er landets beste på dette feltet.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget- kanskje bare lufte litt.

 

Mannen vet ingen ting om dette nå- men han har vært med meg 7 av de 12 årene så han kan jo litt om dette stakkar.

 

Utad vil jeg være en perfekt kone og mor for mine barn som jeg forguder over alt. Ingen må få vite om mine innerste tanker..... er vel derfor jeg også velger å signere med anonym.

 

Flott om noen kan legge dette ut på skravle for meg. Tusen takk

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

Hei du!

På mange måter kjenner jeg meg igjen i det du skriver.

Jeg er garvid med nr. to, har aldri hatt en uttalt spiseforstyrrelse, men til tider et nokså anstrengt forhold til kroppen min. Har trent mye siden jeg var 18 år, og sånn sett hatt kontroll over min egen kropp.

Under graviditeten forandrer alt seg. Til tider føler jeg meg flott, andre ganger stor og klompete. Trener fortsatt aktivt, men kjenner jeg sliter med det faktum at jeg legger på meg. Og på en måte er dette veldig vanskelig å snakke om og tenke på; man skal jo være sjeleglad for at kroppen fungerer og bærer frem et nytt liv.

 

Når det kommer til din situasjon må du huske at en spiseforstyrrelse setter den normale forbrenningen til kroppen ut av spill. Derfor, dessverre, kan det være at kroppen din tviholder på det den har "ekstra", fordi den har tidligere måtte gå på sparebluss. Så her må du ta tiden til hjelp og i mellomtiden gjøre noe med TANKENE dine, for det er der det sitter. Søk opp noen som jobber med kognitiv terapi, det kan være den rette veien for deg å gå. Prøv ev. en treningsform som lærer deg å akseptere kroppen som den er, feks. yoga.

 

Uansett, lykke til! Og selv om det sikkert ikke hjelper noe, still deg naken forann speilet og tving deg selv til å finne noe positivt om kroppen din, en ny ting hver dag! Husk at dette sitter mellom ørene dine, og det er der endringen må skje!

[Gjest]

Jeg følte meg på samme måte ,det du kan gjøre er å trene litt å amme.Hjelper ikke det og magen er like stor så kan du få bukplastikk ,jeg fikk det fordi at magemusklene var veldig strekkte etter. graviditeten. Hjalp ikke med trening og sunn kost ,men du må nok vente i noen mnd du fikk baby for 3 mnd siden hvis jeg ikke leste feil .Må la kroppen komme seg litt

[moder3]

Hei der!

Nå kan jeg ikke si at jeg er i akkurat samme situasjon, men jeg er veldig opptatt av vekta og deprimert over den alt for store oppgangen.. har noen dager til termin enda, og har ikke i noen av de andre svangerskapene fått så stor mage og mange ekstra kg, så kan tenke meg det blir mye verre denne gang...

 

Dessuten hadde jeg slanket meg ned så mye at jeg var så "smal" som jeg aldri hadde vært før, før dette svangerskapet. Da er det skikkelig nedtur å se at det bare eter seg på igjen. Men men.

Må si det hjelper lite at andre sier "Det er helt normalt at man blir rundere og får andre former etter en har født barn", eh.. Man føler seg vel ikke bedre bare fordi om andre ikke forventer mer enn at en skal være en uggen blubb pga at en har født x antall barn..

Ja det var dagens ord fra meg;)

 

Ellers så har jeg fått beskjed om at kroppen jobber selv de første 6 mnd etter fødsel for å komme tilbake igjen. Men at en ikke bør rekne med å ha blitt sitt gamle jeg før etter et år. Så en SKAL jo ikke stresse, men det er lettere sagt enn gjort..

Vel, lykke til - håper det går fint for oss alle!! Klem