med nr 3 i magen Skrevet 22. januar 2009 #1 Skrevet 22. januar 2009 jeg kjenner jeg gurer meg bare mer å mer egentlig...syns ukene flyr avgårde...greier ikke helt å glede meg, fordi jeg gruer meg.. flere som gruer seg?? å er det noe dere vil ha annerledes på fødsel nr 2 ??
vaskedama+♂ 09 og 11 Skrevet 22. januar 2009 #2 Skrevet 22. januar 2009 En venninne fortalte meg at hun gruet seg mest til fødsel nr 2, fordi da visste hun hva hun gikk til.. Jeg er fremdeles lykkelig uvitende.. :-(
ch77 Skrevet 22. januar 2009 #3 Skrevet 22. januar 2009 gruer meg også, sist gikk det fint, men det tok 21 timer. Håper det går litt fortere denne gangen. termin i mai.
Anita*født* Skrevet 22. januar 2009 #4 Skrevet 22. januar 2009 Kjenner at jeg ikke orker kaste bort energi på grue meg for UT må det,på den eller den måten.....Jeg gleder meg jo ikke til smertene,lå sist 17 timer og håper det går fortere denne gangen=)))))
bellemi<3 høygravid<3 Skrevet 22. januar 2009 #5 Skrevet 22. januar 2009 Gruer meg som besatt! nummer to er ikke bedrre for min del i allefall! blir skjelven hver gang jeg tenker på at den lille må ut!
Kinemor85 Skrevet 22. januar 2009 #6 Skrevet 22. januar 2009 Jeg gruer meg ikke til det,men kan vel ikke si at jeg gleder meg til det heller. Det er noe vi bare må,så enkelt er det. Og de fleste sier at smertene er glemt med engang den lille kommer. Så holder meg til den tanken jeg
Babyenmin Skrevet 22. januar 2009 #7 Skrevet 22. januar 2009 Jeg gruer meg som bare pokker, jeg kan ikke tenke på det for da er jeg ikke meg selv på flere dager. Dette er min første. Jeg har ubeskrivelig sykehusskrekk, der største del av problemet ligger hos meg.
timmotei Skrevet 22. januar 2009 #8 Skrevet 22. januar 2009 Jeg gruer meg mer denne gangen fordi jeg tror jeg vet mer hva jeg går til. Da jeg ventet min første var jeg bare kjempe-forventningsfull! Men jeg bruker ikke dagene til å gå å grue meg altså;-)
småmåsen Skrevet 22. januar 2009 #9 Skrevet 22. januar 2009 Jeg gleder meg.. nettopp fordi jeg vet hva jeg går til... mye av det jeg hadde i tankene sist er ikke noe jeg lurer på nå.. og så vet jeg at det er tiden etterpå som er slitsom å tar på.. ikke selve fødselen.. den er over på et uttrolig kort tid i forholdt til at man skal være mamma resten av livet..
Fallerifallera Skrevet 22. januar 2009 #10 Skrevet 22. januar 2009 Jeg gruer meg enormt mye! Fødselen ble satt i gang sist, tok to døgn fra tabletten ble satt, vanet ble tatt og riene begynte, til ungen var ute. Jeg er kjempespent på om det vil gå bedre hvis kroppen rekker å sette i gang fødselen selv denne gangen (ble satt i gang på termindato sist). Det er mye jeg ønsker meg annerledes med fødsel nummer to.
♥ ♂ i 07, ♀ i aug 09♥ Skrevet 22. januar 2009 #11 Skrevet 22. januar 2009 Ja, kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til fødselen etter forrige som endte i et sugekopp-helvete... Har en fiks ide om at det er bedre uten sugekopp, så håper jeg slipper det denne gangen.
klarfornr2 Skrevet 22. januar 2009 #12 Skrevet 22. januar 2009 Jeg tenker på dette som en slags prestasjon, og at jeg skal gjøre mitt beste for å prestere enda bedre enn sist. Pestasjon er egentlig ikke det beste ordet, for jeg gjør det jo ikke for noen andre enn meg selv. Til dere som gruer dere: Det skal jo mye til for at fødselen blir lik den første, det vil mest sannsynlig gå fortere og greiere den andre gangen, og dere kan jo påvirke ting i litt større grad for man vet hvordan fasene kjennes.
Staark Skrevet 22. januar 2009 #13 Skrevet 22. januar 2009 Jeg gruer meg ikke nå, men når det nærmer seg, da tenker jeg nervene kommer. Jeg håper på en rask fødsel, og at det ikke tar lange tiden når vi er på sykehuset, slik som sist. (Er redd for at det skal gå for raskt, vil ikke føde hjemme, eller hos andre...)
laban80_lilleguttogentilpåslep Skrevet 23. januar 2009 #14 Skrevet 23. januar 2009 Jeg gruer meg,men samtidig så vet jeg hva jeg går til og hvordan jeg vil ha det. Jeg følte at vi ikke ble hørt ved første fødsel. Alt skulle likssom gå etter det jordmor bestemte. Jeg vet at denne gangen skal jeg sette opp ønsker...... Nå vet jeg feks at lystgass ikke virker på meg, jeg vil ikke ha akupunktur under fødslen etc. Så på en måte er det godt å være litt forbredt he he
Aprilprins<3 *fødeklar* Skrevet 23. januar 2009 #15 Skrevet 23. januar 2009 Første gangen visste jeg ikke hva jeg gikk til... Og hadde aldri forestilt meg at det skulle være SÅ vondt som det var! Det gikk veldig fort... Begynte med at vannet gikk og fra det gikk til han var ute tok det ca 6 timer. Sa i mange mnd at jeg ALDRI skulle føde igjen! Heldigvis er hjernen så selektiv at den "glemmer". En av de beste forsvarsmekanismen vi har! I dag er jeg faktisk litt glad for at jeg har vært igjennom dette før. Selv om ikke en fødsel er lik, så føler jeg at jeg er mere forberedt på smertene. Jeg vet jo at det kommer til å gjøre forferdelig vondt, MEN tankene på hvor deilig det er etterpå og det lille varme nurket som kommer ut av det, så overgår det frykten for fødsel!
♥REBECCA♥ Skrevet 23. januar 2009 #16 Skrevet 23. januar 2009 jeg fødte min lille gutt får 7mnd siden,og gruet med ikke til den,det var da min fødsel nr to. nå venter jeg nestemann i mai,da er det 11mnd siden jeg fikk minsten:) og gruer meg så utrolgig mye til den fødselen,pga jeg hadde ikke noe god opplevelse med h an minste,det var så utrolig vondt,går ikke an og beskrive en gang. men han snakket med gjordmor,og skal til henne i uke 32,og da skal vi skrive ønskebrev,som da sykehuse får,og da sørger hun får at jeg får epidural når jeg skal igjenom denne fødselen, fikk det med han største ,og da gikk jo alt bare helt supert:) så en ting er sikkert,skal sørge får at det er klart når jeg skal føde ja:)
Sporty mamma Skrevet 23. januar 2009 #17 Skrevet 23. januar 2009 Nei, jeg gruer meg ikke.Syns første fødsel var en fantastisk opplevelse og gleder meg veldig til og få oppleve det på nytt.Ut må den jo så da får man bare gjør det beste ut av det. Det er få som tror på meg da jeg sier jeg gleder meg, men det er faktisk sant :-)
gravid86 Skrevet 23. januar 2009 #18 Skrevet 23. januar 2009 Hva får deg til å glede deg? bare lurer:-) jeg er førstegangsfødende. og det de andre skriver får meg ikke akkurat til å glede meg. Og da jeg var i praksis under sykepleiestudiene var jeg med på både normal fødsel og keisersnitt. Det så rett og slett helt forjævlig ut... gruer meg som bare det. tar gjerne i mot tips:-) hehe
Alle_gode_ting_er_tre! Skrevet 23. januar 2009 #19 Skrevet 23. januar 2009 Jeg har født to ganger. Gruet meg nok mer til andre fødsel, nettopp fordi den første var så tøff, men da jeg først var igang igjen så opplevde jeg at jeg hadde en helt annen kontroll. Jobbet mye mer MED smertene andre gang. Slet meg ikke sånn ut på å miste motet, men forstod mye bedre hvor i fødselsforløpet jeg var, og skjønte hele tiden at jeg hadde god framgang. Jeg synes også at jordmoren tok meg mer "på alvor" andre gang. Jeg visste hva som fungerte for meg, og hva som ikke fungerte, og det hadde hun veldig respekt for. Mye bedre opplevelse andre gang som dere skjønner, og det vet jeg var fordi jeg hadde gjort det før. Skal ha nr tre i august. Kan jo si at jeg grugleder meg. Veldig glad for at jeg skal få oppleve en fødsel til, fordi selv om det er vondt, så er det det mest fantastiske man kan oppleve! Alle følelsene, og det første møtet med babyen sin! Ingenting kan måle seg med det! Lykke til alle!
Sporty mamma Skrevet 23. januar 2009 #20 Skrevet 23. januar 2009 Jeg syns fødselen var en fin opplevelse.Vondt er det jo, men måten kroppen takler dette på er helt unik. Selv om det gjør vondt så takler kroppen det og det er vanvittig at kroppen har så store krefter som du ikke kan kontrollere. Du må bare slippe deg løs og la kroppen styre. Så er det jo noe med det at hvorfor skal jeg grue meg til noe som MÅ skje.Ut skal den jo.Skal jeg ha barn må jeg også ta med fødselen og da orker jeg ikke og bruke energi på og grue meg :-) Går noe galt så vet jeg at jeg er i trygge hender og at alle gjør hva de kan. Så lenge jeg stoler på kroppen min og de rundt meg er fødsel en vanvittig opplevelse Noen tips er vanskelig og komme med fordi folk og fødsler er forskjellig, men hvis du klarer og stole på kroppen din og at alle rundt deg på føden er der for deg og barnet ditt kan jo det gjør det til en bedre opplevelse. Så vet du jo at det går over og for en premie du får :-) Det er jo heller ikke farlig og spørre om smertestillende hvis du føler at det går over stokk og stein. Det er jo også lov og grue seg for som førstegangsfødende så vet man jo ikke hva man går til og det ukjente er jo alltid litt skremmende. Lykke til :-)
<3maijente<3 Skrevet 24. januar 2009 #21 Skrevet 24. januar 2009 Enig med sporty mamma :-) Ondt er det jo, og akkurat det er jo ikke noe å glede seg til. Men samtidig er det en unik og altoppslukende opplevelse, så jeg er egentlig mest fylt av forventning. Ble satt på 3 kurer sist, så det tok 3 dager før babyen kom. Slitsomt, men det var glemt rimelig fort. Denne gangen er jeg fast bestemt på at 1 kur er grensen før de evt. må ta keisersnitt. Viktig at en som fødende er rimelig bestemt ;-) Men jeg går ut i fra at jeg føder helt normalt denne gangen, altså at det kommer i gang av seg selv. Lov å håpe i hvertfall..
meg & to små vampyrer Skrevet 24. januar 2009 #22 Skrevet 24. januar 2009 Jeg gruer meg ganske mye. Tenker ikke på fødsel nummer en med glede. selv om det er snart 2,5 siden.
little old lady hoo Skrevet 24. januar 2009 #23 Skrevet 24. januar 2009 Jeg gruer meg til denne fødsel, som er nr tre for meg. Jeg syns nr to var utrolig mye tøffere, men kortere enn den første. Jeg gruer meg til smertene, fordi jeg ikke egner meg til epidural, men også til tiden etter fødselen som har vært svært tøff, med både operasjoner og utskrapninger tidligere. Huff.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå