Han vil ikke at jeg skal ta noen utdannelse :(

[Anonym bruker]

Lurer veldig på hva slags mann jeg giftet meg med. Han var helt annerledes før, men nå har moren hans innbildt ham at mødre som har en utdannelse og en jobb er dårlige mødre. Så han vil at jeg skal bli som henne: hjemmeværende i de 40 årene som har gått etter at hun sluttet på skolen. Hun tilbringer nå dagene med å spille snake og ballongspillet, av og til tetris og sånn... Barna er voksne, mannen er død, og hun lever på enketrygd fordi hun ikke vet hvordan man jobber.

 

Vi har nå kranglet i over et år om dette, jeg har vært hjemmeværende i 6 år, siden eldstemann ble født. Minstemann blir snart 3, og jeg har lyst til å begynne på skolen til høsten, men problemet er at den nærmeste skolen ligger 5 timer unna, så vi må flytte. Så han sier jeg kan velge mellom ham eller en utdannelse.

 

Hva ville du gjort? Er 32 år, så det begynner jo å haste litt.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Dette er et valg DU må ta. Det er ditt liv, og du må selv få velge hva du ønsker. Hvis du virkelig vil begynne på skole og det ikke er økonomien e.l. som står i veien syns jeg du skal ta det valget. Aldri om mannen min hadde fått tvunget meg til å være hjemmeværende resten av livet!

Si til ham at da velger du utdannelse, for du vil gjøre noe med livet ditt, så kanskje han ikke er så høy i hatten. Hvis han da går fra deg, er han ikke verdt deg.

[Gjest]

Det syns jeg var veldig urimlig av ham, hadde samboeren min sagt noe sånt til meg hadde jeg gjordte bare på pur F!

 

Men du kan jo ta kurs, og studere gjennom nett. Hør med det lokale nav-kontoret og se om de har noe til deg. Det finnes masse å velge i mellom uten at du må reise land og strand rundt:)

Har du noen spesielle intr. da?

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt utdannelse.

Tenk om han stikker om noen år uansett, å så sitter du der uten utdannelse hva gjør du da?

 

Får håpe han er villig til gå til terapi først da hvis han virkelig vil stikke, kanskje det vil gå opp et lys for han der.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Leste ikke det med at det var langt til skole, men du kan jo uansett ta nettbaserte studier.

[Anonym bruker]

Vet du, jeg hadde flytta! Du klarer det fint som alenemor også, helt sikkert!

 

Det virker som at det er viktig for deg å få tatt en utdannelse, og hvis han ikke respekterer dette og vil flytte sammen med deg, så ikke la deg stoppe! En utdannelse gjør utrolig mye for deg, både med tanke på å få bruke de små grå, du BLIR noe annet en mor og husmor, du får mer å tilføre barna dine, og blir mer glad selv. Selvstendig og uavhengig blir du også, kanskje det er dette som truer mest?

[Anonym bruker]

Du har vært hjemmeværende siden du var 26, hvorfor hadde du ikke allerede en utdannelse *før* du fikk unger? Du var jo ikke så veldig ung da du fikk førstemann... Og jeg har forståelse for at han ikke er så interessert i å flytte fem timer unna, er ikke SÅ enkelt å få jobb nå som det var for et par år siden...

[Anonym bruker]

Vi har bodd her på landet hele livet, og jeg var i grunn ganske fornøyd med å jobbe på joker... Men har veldig lyst til å gjøre noe mer nå. Joker er også nedlagt, så for å få en liknende jobb, måtte jeg reist minst 1,5 timer hver vei, hvis jeg i det hele tatt fikk tak i noe.

 

Har forresten aldri bedt ham om å flytte, men jeg har foreslått å pendle selv. Han jobber i nordsjøen, så for ham er det et fett hvor vi bor. Han må reise til jobb uansett.

 

Vi har jo god råd, og flere barn skal vi ikke ha. Men han vil ha en hjemmeværende kone...

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som vet hva de skal bli fra de går i bhg.

 

Noen av oss bruker litt tid på å finne det ut, å velger da heller å jobbe litt her å der, bruker litt tid på å finne ut hva man liker, å så tar seg en utdannelse.

Istede for å kaste bort masse penger å tid på å gå på en utdannelse man ikke kommer til å bruke.

Ekke vits i å studere uten mål og mening.

 

De må heller ikke flytte, hun kan ta nettbasert studie.

 

 

[Gjest]

ja etterpåklokskap er en fin ting...

Ærligtal anonym 18:13 det kan jo ha vært hundrevis av grunner for at hun ikke har utdannelse fra før av da. Det er ingen mann i verden som har rett til å si at hun ikke kan ta seg no utdannelse, det er faktisk normalt i de fleste parforhold at man ofrer noe for hverandre for å få ting til å gå rundt. Nå har hun vært hjemme og tatt seg av hans barn, nå er det hennes tur til å kunne få velge litt også!

[Anonym bruker]

Du får spørre han hva som er værst for barna, en mor som jobber, eller at foreldrene skiller seg fordi pappan nekter moren en utdannelse.

[Anonym bruker]

Høres ut som om du er sammen med en taliban-mann!

Komm deg vekk fra denne kontrollsyke mannen før det er for sent!

[Anonym bruker]

Gurimalla, klart du må ta deg en utdannelse. Jobbe på Joker eller lignende hele livet.. ikke spesielt forlokkende. Nettstudier er jo et alternativ, men hvis det ikke er noen arb. plasser rundt der dere bor heller ville jeg absolutt ha flyttet. Han må jo se an dine behov også. Jeg hadde blitt klin sprø av å bo et sted uten tilbud og en mann som er mye borte, men vi er jo alle forskjellige. Men ingen skal uansett ta fra deg muligheten til å utdanne deg!

[Clue]

 

Ta utdanning!

La aldri en mann stoppe deg fra det! Utdanning betyr sikker inntekt, det betyr at du kan velge hva slags jobb du vil ha, at du kan jobbe med noe som er spennende og interessant for deg.

Det betyr også uavhengighet, for du vet du kan stå på egne bein økonomisk om det skulle bli aktuelt, f.eks ved skilsmisse.

 

 

[Anonym bruker]

Siden jeg ikke er synsk, så er det vanskelig for meg å vite at han jobber i Nordsjøen da...

 

Men, etter å ha vært her inne en stund, så vet jeg at hadde du skrevet at mannen din ville flytte fem timer unna, og du hadde villet være i nærheten av familien din, så hadde du fått full støtte her inne...

 

Skal du pendle sammen med ungene da eller?

 

Har han ikke gitt uttrykk for at han ønsker en hjemmeværende kone før? Ko det plutselig fram nå som du ønsket å studere? Selvfølgelig er det flott for ham at du går hjemme, da slipper han vel tross alt unna det meste av husarbeide de ukene han er hjemme...

[Anonym bruker]

Er ikke dette en av de tingene man bør diskutere FØR man får barn/gifter seg? Er jo ganske viktig da... Hvis han tidligere har sagt at hun selvfølgelig kan studere når ungene blir så og så store, men i ettertid har snudd, DA skjønner jeg at hun kanskje flytter.

[Anonym bruker]

Det har ikke vært noe snakk om det før, siden det har vært greit for meg å være hjemmeværende. Alle mødrene her er det. Er bare 3 av oss nå.

 

Ang. ungene ville de nok vært nødt til å være med til byen og gå på skole/barnehage der. Men han er så glad i bygda at han egentlig aldri vil flytte, så jeg gidder ikke å tvinge ham til det. Men i og med at vi er så vant til å være fra hverandre, ser jeg ikke helt problemet med at jeg har base i byen. Tror det har litt med at han er redd for å måtte gi slipp på stedet han er vokst opp på, selv om det bare blir for en tid.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde også tenkt til å skive det, men så kom jeg på at hun skrev jo at han har forandret seg, å at moren av overbevist han om at gode mødre går hjemme med barna sine.

 

Så da går jeg ut i fra at dette er noe som har skjedd etter de fikk barn / giftet seg.

[Anonym bruker]

Gjør som meg!!

Reiste bort i fra mann og barn i ukedagene tok tok utdannelse. Holdt på i tre år og det var vel verdt det. Ungene var 3 og 7 da jeg begynte. Hærlig med hybel liv.. Savner det litt nå når jeg snakker om det.

[Anonym bruker]

Jeg tenker faktisk bare på en ting når jeg leser innlegget ditt:

 

Tenker du ikke på pensjonen din??? Det er ikke store greiene du kommer til å få....Du har allerede gått glipp av seks verdifulle år (regner med 2 års mammapermisjon). Det er mye peng det er snakk om..

Hva hvis forholdet ikke kommer til å vare? Man vet jo aldri, selv om man bør håpe på det beste selvfølgelig...

[Anonym bruker]

Man får vel fortsatt pensjonspoeng for å være hjemme med barn?

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå at noen velger å være hjemme når barna er små.

 

Men tenk så stusselig når de er tenåringer og skal løsrive seg og ikke trenger mamma på samme måten som før!

 

Og du har dessverre ingen garanti for at mannen din ikke finner seg ei ny dame når du er 50 og da er det vanskelig å få jobb uten utdannelsen og arbeidserfaring.

 

Jeg tror jeg hadde begynt å undersøke hvilke utdannelser det er praktisk mulig å ta. Det finnes masse fjernundervisning.

[Anonym bruker]

Så lenge man er hjemme med barn under 8 år får man pensjonspoeng. Altså man får poeng til og med når yngste barn er 7 år.