Jeg skulle ønske jeg hadde en sambo som...

[Gjest I og lillegutt]

* Lot meg kjøpe noe på cafe eller en liten ting til lillegutt, uten at jeg måtte stå til ansvar for det hver eneste gang.. Sløsing med penger er det visst, jeg mener man skal kunne kjøpe noe annet en mat en gang i uka og busskort. Til tross for dårlig råd.

 

* Lot meg dra litt mer på besøk til venner, uten dårlig samvittighet hele kvelden..

 

* Kunne gi flaske på natten

 

* Kunne gi meg og lillegutt bittelitt mer frihet, ikke bare han som skal få dra bort i helgene.

 

*Kunne slutte å være mer feminin enn meg, i forhold til barnet vårt. Han er mye mindre streng og prater mye mer baby. Koser og susser hele tiden. Vi har da intimgrenser...

 

Litt lei ja.. Nytter ikke snakke til han heller.

[Gjest]

De 4 øverste punktene dine hadde jeg satt ned beinet på.

Du skal ikke finne deg i hva som helst, du er et selvstendig menneske, og gjør som du vil (innenfor visse grenser).

Om han ikke tålererer det, er han en kontrollfreak og han ser det ikke selv.

Han må hjelpe til på natten med mini han også, han er trossalt faren hans.

 

Når det gjelder det feminin greiene, vet jeg ikke hva jeg skal si da jeg ikke har opplevd noe liknende.

 

Og om det ikke nytter å snakke med han, så kanskje han ikke er verdt det? Sorry harde ord. Men livet er for kort til å være oppgitt over andre folk sin elendighet som du ikke kan gjøre noe med!

[bobler av lykke ♀ ♀]

skjønner at det er frustrerende å ikke kunne snakke med han om det. si at du trenger å snakke om dette og at det ikke kan fortsette slik.

 

Det er vanlig å ha ulikt syn på ting, og hvor grensa går for sløseri når man har dårlig råd o.l er jo individuelt og noe dere kanskje kan blir eninge om? hva med å møtes på halvveien? cafe og litt ekstra småting men kanskje litt sjeldnere enn det du ønsker?

 

Det med at han skal få dra bort i helgene og ikke være med å avlaste når det gjelder felles barn hadde jeg også blirr frustrert over og satt ned foten på, da bør du jo i så fall si ifra at det ikke blir riktig når du attpåtil ikke kan dra på besøk til venner o.l. uten dålrig samvittighet. Jobben med å ha barn og ansvaret rundt dette er man to om.

 

Jeg hadde det slik med eksen min, han ville gjøre minst mulig og fikk mer til å føle meg som en sviktende mamma om jeg dro på vennebesøk o.l. mens han kunne gjøre som han ville på helgene uten å være "dårlig" pappa. Da sa jeg at slik kan ikke jeg ha det, enten så skjerper du deg eller så går du glipp av å være familie med meg og barnet vårt. Han skjerpet seg en stund men så ble det om mulig enda verre og han var ikke voksen nok og det ble slutt. Synd for han som ikke ville jobbe med forholdet mens han hadde det!!

 

Dette med kos og kjærlighet til barnet er også veldig individuelt. Det er sikkert helt riktig for pappan og pludre med barnet for å skape bånd og slikt og da har man vel ikke rett som mamma og si at det er galt selvom man har andre intimgrenser selv når det gjelder barnet?! det være seg at man selvsagt ikke går over grensen for hva som er akseptert kos i forhold til barnet da! men kyss og kos kan man vel ikke få for mye av spør du meg jeg susser og tuller men snuppa hele tiden enda og hun er 4 år. Hun er drittlei noen ganger så jeg lar henne være men ellers er hun minst like kosete som meg og kommer gjerne bort å kysser meg i panna på vei forbi syns det er bare koselig når de er små jeg

[Gjest I og lillegutt]

Skjønner deg godt jeg, du trenger ikke unnskylde

Problemet er vell egentlig bare at han mener vi har så dårlig råd siden han er student. Jeg måtte avbryte min utdannelse siden han ville ta en til. Men han er jo så veldig snill ellers, flink med sønnen vår og flink til å hjelpe til på andre områder, veldig omsorgsfull. Jeg kjenner jeg begynner å få nok, skulle ønske jeg ikke var så glad i han....

 

ikke lett nei..

[lille_my:)]

Enig med alle de fire foerste punktene, det hadde jeg ikke klart aa finne meg i!

Det at han koser og susser babyen hadde jeg vaert sjeleglad for, viktig at far knytter baand med babyen ogsaa! mannen min er ogsaa saann, han er vel mel hoenemor enn meg, og overoeser lille med kos, susser, lek og moro, og det er jeg saa takknemlig for! Jeg blir lykkelig bare av aa se de to sammen:)

[Gjest]

Hmm, det er vel ikke femi å kose og nusse på barnet, og man er vel ikke streng med en baby uansett?

 

Hvis du tjener egne penger kan du vel bruke noe av de på café etc? Hvis ikke så forstår jeg at han vil prioritere de viktigste utgiftene selv.

 

Hvis du er i permisjon og han er i jobb, så syns jeg det er naturlig at du gir mat om natten.

 

Sorry, ikke så mye sympati fra denne kanten.

[cherry coke]

Må kommentere det siste punktet: Heldige lille babyen som har en slik god og øm pappa! Ikke ale som har det=)

 

De første punktene tar du ansvar for selv. Hva med å sette ned foten?

[Gjest I og lillegutt]

Hei boblemamma

 

Det med kos osv skrev jeg mest fordi jeg er lei av at han skal henge på meg hele tiden. Han kan godt kose og kysse på barnet vårt Det er jo en del av papparollen det, og mammarollen!

 

Jeg går aldri på cafe, og om jeg gjør det så kjøper jeg aldri noe. Det er fordi at jeg vet at dersom jeg kjøper noe så må jeg ha en veldig god grunn til hvorfor når jeg kommer hjem. Jeg skulle ønske jeg kunne trekke kortet, bare en gang, uten å måtte stå skikkelig i forsvarsposisjon.

Jeg er så dritt lei av å sitte hver onsdag og planlegge nøye hva vi trenger frem til neste torsdag. Og glemmer jeg å skrive noe på listen slik at jeg må kjøpe noe på butikken midt i uka, så får jeg høre at jeg gjorde en dårlig jobb med listen.

 

Jeg er drittlei å måtte høre og diskutere hva vi kan spare inn på og hva vi kan bruke pengene på. Det er jo ikke mer å spare inn på!!

 

Jeg vil bare leve litt jeg....

 

 

[Gjest I og lillegutt]

Skrev det bare i farta og i litt fortvilelse. Klart jeg er glad for at de knytter bånd, og det er sant at det ikke er alle barn som er så heldig.

Jeg var bare litt lei akkurat da jeg skrev det, siden han skal kose like mye på meg som med gutten vår. Jeg er ikke en kose hele dagen jente! Kan godt sitte hele døgnet å kose med sønnen min, men ikke med voksne. Det er ikke meg og det respekterer han ikke.

 

Til deg som ikke ga noe sympati: Helt greit det. Jeg skrev ikke dette fordi at det er spesiellt synd på meg eller noe slikt. Bare for å få ut litt

[bobler av lykke ♀ ♀]

jeg ville i en sånn situasjon følt at det var holdningen til mannen som var problemet. Jeg hadde heller ikke akseptert å måtte stå til rett for noe jeg hadde handlet osv da jeg vet med meg selv at jeg ikke sløser penger osv og vil at mannen skal ha tillit til meg sånn sett.

 

Men det er du som bestemmer over livet ditt og kan gjøre valg for det innholdet du vil ha i det. Det beste er nok å få til en prat med samboeren din, kanskje dere kan høre med familievernkontoret i kommunen om dere kan komme til samtale? og så ta det derfra. snakk sammen og finn ut hva dere begge vil, stemmer det ikke overens så er det kanskje ikke meningen dere skal holde sammen?

[Gjest]

Mente ikke at jeg ikke har sympati for deg, men at jeg ikke har sympati for "probleme" dine ;-)

Du virker litt urealistisk i forhold til virkeligheten rundt deg...

 

Og så er det en gang sånn at det er lettere å forandre seg selv enn andre ;-)

[Gjest I og lillegutt]

Det er sant, og jeg har heller ikke sagt at jeg skal eller vil forandre sambo. Urealistisk iforhold til virkeligheten?? Trur du at dette er ordentlig problemer for meg? Det er det ikke, bare litt frustrasjon i ny og ned, ikke et problem.