November_rain Skrevet 22. januar 2009 #1 Skrevet 22. januar 2009 Min samboer vil ikke at mini skal kalle han pappa, men bruke hans navn. Jeg syns det er trist, og klarer ikke helt å akseptere det. Jeg har spurt han om årsaken, men får ikke annet svar enn at han kjenner til andre som heller ikke vil bli kalt pappa (viser seg at han kjenner til en annen...ikke flere) og han blir småsur. Er ikke dette litt sært? Syns det er unaturlig å ikke kunne si pappa om han til mini.
Gjest Skrevet 22. januar 2009 #2 Skrevet 22. januar 2009 Hvis samboeren din er faren til barnet (noe jeg tror, men det er ikke åpenbart utfra teksten) er det spesielt ja. Jeg har aldri hørt om noen som ikke vil være mamma/mor eller pappa/far. Hvis han ikke er faren synes jeg ikke det er så sært.
du og jeg og vi to Skrevet 22. januar 2009 #3 Skrevet 22. januar 2009 Huff, det hørtes litt trist ut. Har aldri hørt om noe sånt.
Gjest Skrevet 22. januar 2009 #4 Skrevet 22. januar 2009 Jo, det er ganske spesielt - kanskje han forandrer oppfatning når barnet blir større? Kjenner forøvrig en som har kalt foreldrene ved fornavn siden han var liten, så det skjer jo :-)
November_rain Skrevet 22. januar 2009 Forfatter #5 Skrevet 22. januar 2009 Det er han som er far til barnet ja. Men nå fikk jeg ut av han her om dagen at han ikke er videre fornøyd med livet som småbarnsfar, så regner med at det er noe sammenheng her.
Gjest Skrevet 22. januar 2009 #6 Skrevet 22. januar 2009 Det er jo veldig trist at han ikke iker tilværelesen som småbarnsfar, men han er jo pappaen til barnet. Kanskje han forandrer mening etter tid eller mer sortering av følelsene sine? Det er i min verden spesielt ikke å ha lyst til å bli titulert i forhold til foreldrerollen, men noen vil vel ikke det da? Han kan jo være en flott pappa selv om han ikke vil kalles det
Sivalur Skrevet 22. januar 2009 #7 Skrevet 22. januar 2009 Har en kollega med to store tenåringssønner, begge de kaller både henne og mannen med fornavn, det har de alltid gjort. Ikke fordi foreldrene ville det men fordi de hadde hørt foreldrene kalle hverandre ved navn istedet for mamma og pappa, og da begynte de å bruke det selv.
Gjest Skrevet 22. januar 2009 #8 Skrevet 22. januar 2009 Jeg brukte fornavn på foreldre og besteforeldre og tenkte ikke over at det var "rart" før skolealder. Jeg har aldri truffet noen andre som ble opplært til å bruke fornavn, så det er nok sært!
kokosyklus Skrevet 22. januar 2009 #9 Skrevet 22. januar 2009 Har truffet på fler i oppveksen i forskjellige sammenhenger som kalte foreldrene sine ved fornavn. ikke såååå rart, men forstrå at et er skuffende Hadde jeg fått en slik forklaring som HI, ville jeg absolutt ikke slått meg til ro men KREVD at mannen tar seg sammen og forholder seg voksent til realiteten. Det er barnehagetendenser å dekke over ved å late som at noe ubehagelige ikke finnes. At det går an. Fro en subb
kokosyklus Skrevet 22. januar 2009 #10 Skrevet 22. januar 2009 Du kan vise han mitt svar: Jeg synes det er ufattelig at en voksen mann ikke kan forholde seg til virkeligheten. Det er reaksjoner på barnehagenivå å late som at noe "ubehagelig" ikke finnes. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne mannen har et utrolig rart forhold til faren sin. Det må være eneste naturløige forklaringen på et urasjonelt handlingsmønster som dette? Hvis ikke vil jeg bare si stakkars mann. Og blir imponert over at HI har den tolmodigheten med sin mann, jeg hadde flippa ut hvis mannen min var så barndlig. Kritiserer ikke deg HI, men mannen din er en subb. han har sikkert mange andre positive sider:)
November_rain Skrevet 22. januar 2009 Forfatter #11 Skrevet 22. januar 2009 Jeg tar det ikke som kritikk, jeg vet godt hvor landet ligger når det gjelder sambo. :-) Og han har en del sære sider som er vanskelig å forstå. Han har emosjonelle sider hvor han tydelig aldri har blitt voksen. Har oversett det fram til mini ble ble født, men nå syns jeg det begynner å bli et stort problem. Han sliter nok følelsesmessig hva han egentlig syns om det å ha blitt pappa, og jeg tror rett og slett han syns det er flaut og at det ødelegger "imaget hans". Og tålmodigheten min har han nå dratt veldig langt....strikken er iferd med å ryke.
du og jeg og vi to Skrevet 22. januar 2009 #12 Skrevet 22. januar 2009 Noen menn altså!! Min synes visst heller ikke det passet sånn superbra å bli pappa, eller - det er gøy å være pappa, når han kan være det akkurat når han vil! Så han flytta ut og løste hele problemet. Håper samboeren din skjerper seg før du får nok av hele han!
du og jeg og vi to Skrevet 22. januar 2009 #13 Skrevet 22. januar 2009 Jeg må legge til at jeg vet om noen som kaller foreldrene ved fornavn (slik noen her nevner) men det har vært noe de plukket opp selv, ikke noe foreldrene ønsket.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå