Gå til innhold

tror jenta mi på 3,5 har angst :( noen som vet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

hei. jeg har ei jente på 3,5 år som hele tiden er redd for å være alene. jeg kan ikke gå opp når hun skal legge seg da gråter hun hysterisk å ender opp med å spy etter bare tre min gråt. hun har vert sånn hele livet å jeg har aldri gjort noe for å gjøre henne utrygg. er alenemor å far er ikke i bilde så hender hun sover hos moren min et par ganger i mnd å da snakker hun bare om at mamma er hjemme alene, mamma kan ikke være alene. å det samme gjør hun om mormor når hun kommer tilbake derfra. stadig opptatt av at ingen skal være alene uansett hvem det gjelder nesten. som vi har forstått så føler hun at hun må passe på oss så vi ikke er alene. forklarer hun hele tiden at det er ikke no farlig å at det er deilig å være litt alene å alt sånt. blir så fortvila å lei meg over at en liten skapning skal ha slik frykt å føle ansvar :( noen som aner hvorfor hun kan være sånn eller noen råd til hva jeg kan gjøre??? ønsker jo ikke at gullet mitt skal ha det sånn :(

 

ble kanskje rotete skrevet men håper noen fikk litt sammenheng for det :S

 

hilsen en fortvilet mor :(

 

(kan noen legge på skravle for meg å? :$ ønsker mange svar)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hei =) har dessverre ingen gode råd men har lagt den på skravlesiden for deg. ønsker deg masse lykke til å håper du han få noen gode råd.

Skrevet

Hun ene jenta mi hadde det slik i en liten periode. Da satte jeg opp babycallen tillillesøster på rommet hennes. Vi har slik som tar bilde, ikke bare lyd. Nova vison color eller noe slikt, har ikke brukt den på noen år nå. Og det fungerte utmerket. Hun så når jeg satte den opp, hun dobbelsjekket at jeg kunne se henne fra stua eller hvor jeg var. Da kunne hun legge seg. Og de gangene hun var ekstra redd, dobbelsjekket hun igjen at jeg kunne se, og at jeg hadde satt den på. Og jeg kunne se når hun ikke trivdes, slik at jeg kunne komme inn og kose litt før jeg gikk ut igjen.

 

Min datter har slitt litt med det "psykiske",så hun er litt skjør der. Fått hjelp fra BUP, så jeg vet hva jeg bør gjøre i forhold til henne. Det kunne kanskje være ett alternativ for deg, snakke med de på helsestasjon for evt sende mld vidre til BUP. Ikke det at barnet trenger utredning, men å få litt hjelp til å klare å takle dette.

Skrevet

tusen takk for fine svar! ja kansje jeg burde gjøre det så jeg ikke gjør det værre ved å gjøre noe jeg tror er riktig. godt du fant noe som kunne hjelpe jenta di :) godt å høre at det kan bli litt bedre. klem fra HI

Skrevet

å tusen masse takk til dere som svarte på skravlesiden å =) er så pysete så skriver takken her hvor jeg kan være anonym :S men håper dere ser det for dert =) ha en knall kveld videre =)

Skrevet

Hørest ut som jenta mi hehe. Hun er 9 år nå men har bekymret seg mye. For eksempel over slike ting som du sier, at jeg/mormor skal være alene, brann, heiser, mørket osv.

Men det har blitt bedre, nå kan hun f.eks sove borte en uke i gangen og har tatt fly alene noen ganger.

Men vi flyttet nylig og etter det har hun vært veldig utrygg, jeg sitter inne hos henne til hun sovner hver kveld og hun kommer inn til oss om natten. Jeg tror rett og slett hun får skikkelig angst av å ligge alene i sengen, har prøvd noen ganger å "tvinge"henne til å sove pga jeg er sliten men da blir hun hysterisk og hyperventilerer, sier hun er så redd men vet ikke hvorfor hun er redd. Det beste er trygghet, trygghet,trygghet. Med en gang jeg blir litt sur eller irritert over det så blir det mye verre så jeg prøver så godt jeg kan å holde meg rolig og vær der for henne, sitte der til hun sovner osv.

Før vi flyttet var hun veldig trygg og nesten aldri redd, la seg selv osv. Men hun har alltid vært veldig følsom(sikkert det jenten din også) så veldig følsom for nye ting etc.

Er frustrerende som mor å se på barnet sitt er redd:( Med oss ligger det litt i genene, både min mormor,mor og meg er bekymret av oss. Selv om jeg aldri har vist min bekymring eller skremt min datter så er hun likevel bekymret for akkurat de samme tingene som jeg var da jeg var liten. Jeg var også mye redd og mamma har sagt hun måtte sitte inn med meg til jeg sovnet ofte. Men jeg er et velfungerende og lykkelig menneske den dag i dag så vi får berolige oss med det:)

 

Angst,glede,smerte,lykke osv - en del av livet!

Skrevet

Hvis barnet ditt er døpt- kan du jo henge opp et bilde av en engel som passer på henne- eller fortelle henne at Jesus passer på henne- hun er merket med korsets tegn. ...

 

MEn hvis ikke så ville jeg ha snakket litt med barnehagen- hvis du har en bra bhg og hvis ikke så ville jeg kanskje tatt kontakt med HS - det kan hende de har noen gode råd- det er viktig at hjemme er trygt og at hun ikke føler ansvar for å skape den tryggheten for dere.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...