Gjest Skrevet 22. januar 2009 #1 Skrevet 22. januar 2009 Hvor lang tid tok det fra dere var til samtale på sykehuset der dere fant ut at bekkenet var for lite, eller at dere rett og slett ville ha keisersnitt av forskjellige grunner, til dere fikk det innvilget og fikk dato for dagen det store skulle skje? Skal på samtale på sykehuset imorra, og er så spent! Er forresten 38 fullgåtte uker idag:)
HoochIsCrazy Skrevet 22. januar 2009 #2 Skrevet 22. januar 2009 Jeg var på sykehuset for å sjekke bekken og å snakke om snuing ca 3 uker før fødsel. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke ville hverken snu ham eller føde i seteleie, jeg ville heller se om han snudde seg selv eller så fikk det bli keisersnitt. Jeg fikk ks dato samme dagen:) 10 dager før termin hentet de ham ut. Hvis du er 38 fullgåtte uker i dag så kan det jammen ikke være lenge til ks dato så jeg blir veldig overrasket om du ikke får vite noe i morra:)
Gjest Skrevet 22. januar 2009 #3 Skrevet 22. januar 2009 Åh, så godt å høre! Jeg er fryktelig sentimental idag merker jeg, så det kom noen tårer nå, hehe.. Jeg er så fryktelig spent! kan jeg spørre om det var vanskelig å få innvilga ks? Jeg vil heller ikke føde i seteleie, så vi skal gjøre alt vi kan for at jeg kan få ks.. Jordmora mi er enig med meg i at det nok vil være det beste, selvom bekkenet mitt KANSKJE er stort nok. Det får vi jo ikke vite før imorra..
HoochIsCrazy Skrevet 22. januar 2009 #4 Skrevet 22. januar 2009 Du er jo snart mamma, ikke rart du er sentimental;) Beste tipset mitt til deg er å møte forberedt opp på sykehuset. Jeg leste masse på nettet om rettighetene mine og tror nok det var veldig viktig. Avtalen min på sykehuset var en ultralyd for å bekrefte leie og da evt. snuing hvis han lå med rompa ned. Denne avtalen hadde jordmor gjort for meg. Jeg leste masse om snuing og det å føde i seteleie og min konklusjon var at jeg ikke ville gå gjennom en snuing og som førstegangs ville jeg heller ikke prøve meg på en fødsel som kunne endt i et uplanlagt ks. Da ville jeg heller la det være opp til "skjebnen" å se om han snudde seg eller ei, hvis ikke så ville jeg ha et rolig, planlagt ks. Han snudde seg jo som kjent ikke:) På sykehuset var de tydeligvis ikke vandt til at folk var forberedt, jeg ble aldri tilbudt et valg. Jeg ble mer eller mindre geleidet rett fra ultralydrommet til snuing. Da jeg sa til henne som skulle vise meg til "snurommet" at jeg ikke var interessert ble hun rett og slett kjempepaff. Hun visste ikke helt hva hun skulle gjøre rett og slett så hun måtte ta noen tlf:) Enden på visa ble at jeg fikk samtale med overlegen for å sette opp ks dato og han brukte mer eller mindre hele samtalen på å overbevise meg om at setefødsel og snuing var mye bedre alternativ. Han var ganske ufin til tider og brukte litt skremselspropaganda synes jeg. Men da han skjønte at jeg hadde bestemt meg satt han opp en dato. I ettertid er jeg glad jeg ikke snudde ham. Man skal jo møte fastende opp til snuing i tilfelle noe går galt og det ender i hastekeisersnitt og etter fødselen kunne de fortelle at navlestrengen hans hadde vært uvanlig kort og jeg fikk inntrykk av at dette ville vært veldig kritisk under en snuing. Ble veeeldig langt svar det her, men ja, jeg møtte litt motstand angående keisersnittet, men jeg visste at dette var mitt valg og mitt valg alene og da de skjønte at jeg hadde bestemt meg så gikk det fint. Hadde en kjempefin, planlagt fødsel som jeg aldri vil komme til å glemme:)
Gjest Skrevet 22. januar 2009 #5 Skrevet 22. januar 2009 takk for det gode svaret! både jeg og samboer føler vi er godt forberedt til "talen" vi skal holde imorra, hehe, og vi håper at overlege vil høre på oss! da jeg var på sykehuset for en uke siden, fikk vi også høre litt skremselspropaganda av den jordmora som skulle ta sjekken på meg før ultralyden. Hun sa at det kunne oppstå masse komplikasjoner i ettertid, ved at organer i magen min kunne vokse sammen, og at jeg kunne blø masse under operasjonen. Det var visst ei som hadde blødd 10 liter engang. JAADA tenkte vi bare:p Overlegen som tok UL på meg var mer på keisersnitt følte vi, og det er jo godt. Er henne vi skal til imorra tror jeg Snuing tror jeg ikke er vanlig her (kr.sand), spurte jordmor om det, men hun sa at det var skjelden de prøvde på det, siden babyen ofte snudde seg tilbake rett etterpå, og siden det er en så stor påkjenning for både mor og barn. Det ser jo helt fryktelig vondt ut, så jeg ville heller ikke prøvd snuing hadde jeg fått det alternativet.. Nå gjelder det bare å få sagt det vi skal si imorra, så får vi kanskje vite når tulla vår kommer ut til oss! ÅÅåh, så spennende altså!
Gjest Tale30 Skrevet 22. januar 2009 #6 Skrevet 22. januar 2009 Dette kommer veldig an på hvor man skal føde. Jeg var til samtale på Ullevål, og fikk beskjed om at jeg kunne ta tre timer for å tenke på hva jeg ønsket selv. Jeg trengte ikke å måle bekkenet før etter at jeg hadde tatt avgjørelsen, for det var ikke noe poeng dersom jeg likevel ikke ønsket fødsel mente legen, så de ga full frihet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå