Åh, alt det skal lages problemer av

[Anonym bruker]

For å gjøre det kort: Har et familiemedlem som er veldig opptatt av at om det er noe (vi trenger hjelp til, pass osv.) så må vi ringe henne. Veldig fint det. Siste tiden har det vært mye vi har trengt hjelp til, slutten av trøblete svangerskap, mange turer på sykehuset, syke unger osv. Så jeg har ved flere andledninger ringt henne og spurt om hjelp. Type "Jeg ligger på sykehuset, kan du hente xxx(ungen)" osv. Men det passer alltid så sinnsykt dårlig, men så sier hun at ja jeg kommer, så går det en stund, så ringer hun tilbake og sier at beklager det går ikke allikevel sånn at jeg/vi har måttet finne noen andre. Det er helt greit det, passer det ikke så passer det ikke. Anyways, sist gang jeg måtte på sykehuset så var det midt på natten, og det hastet. Vi ringte et annet familiemedlem som var her på 10 min for å passe barn. Uproblematisk.. trodde vi. Nå er familiemedlem nr. 1 kjempesåra og lei seg fordi vi ikke ringte henne først. "Hvorfor ringte dere ikke meg, dere skulle ringt meg. Jeg hadde komt med en gang, er det noen grunn til at dere ikke ringte meg?? Dårlig gjort av dere å ikke spørre meg FØRST"

 

Jaaa, det er jo forsåvidt en grunn til at vi ringte en annen. Det hastet som sagt, vi måtte ha noen her pronto, hun vi ringte visste vi ikke hadde noen andre planer den dagen (fordi planene hun hadde involverte meg) Derfor ringte vi henne. Det var da ikke vondt ment mot det andre familiemedlemmet i det heletatt, det ble bare sånn.

 

Så nå sitter jeg her med dårlig samvittighet da, over det som egentlig er en latterlig bagatell..

[Anonym bruker]

Kan du ikke konfrontere henne med at hun rett og slett må mene det hun sier, og at dere har mistet tillit ved at hun aldri stiller opp likevel? Virker som hun bare vil ha oppmerksomhet og virke snill ved å si at hun stiller opp. Hvis hun rett og slett ikke stiller opp når dere spør, må hun regne med at dere spør andre først, sånn er det bare