Tenker negativt..

[Mammsn er klar<3]

Hei! Jeg 8 uker på vei nå..og kjempenervøs! Og glad selfølgelig!

Har min første legesjekk imorgen! Har ennå ikke helt gått opp for meg at jeg er gravid. Jeg tenker liksom "hva hvis jeg er gravid utenfor livmora".. Er littegranne negativ, pga at jeg er redd jeg kommer til å SA.. Er så mange som gjør d virker det som..

Det er allerede en del venner og familie som vet d, d bare "fant ut av det" liksom.. nå som jeg ikke røyker elr drikker lengre.. Og er vel mest nervøs for at så mange vet om miin lille spirrevipp..I tillfell det går galt. Da må jeg jo liksom fortelle alle om d..

Er d flere som har mange rundt seg som vet om graviditeten så tilig i svangerskapet?

[RagnaRettpå]

Jeg var i samme situasjon som deg for et par år siden, bare at jeg ikke var så bekymret for hva som kunne skje. Da det endte i en spontanabort var jeg knust, men det hadde ikke å gjøre med hvem som visste. De taklet det på forskjellige måter, noen nevnte det ikke med et ord og andre sa de var lei seg på våre vegne. Det at de visste gjorde hvertfall ingen negativ forskjell, heller positiv siden de kunne forstå og delta i hvordan vi hadde det.

 

Nå får vi satse på at det går bra med oss begge! Du som nesten heter Pollyanna burde jo klare å leke væregladleken (hvis du har lest om henne, da);-)

 

 

[snart mamma til 2<3]

Jeg tror de er ber at de er noen rundt deg som vet det, for om de går galt så har du flere som støtter deg om det skule skje.

Det er ikke noe morsomt å sitte helt mutters aleine med det.

Lykke til :-D

[Mammsn er klar<3]

Jeg bare bekymrer meg for at så mange vet d så tidlig. Men joda, har lest om Polyanna ja, og jeg er som regel veldig positiv og godtroende, men har liksom slått helt feil ut nå..

[Kari Trestakk]

Jeg er omtrent akkurat like langt på vei som deg, og har fortalt det til noen få. Min beste venninne har visst om det fra jeg fikk en positiv test. Broren min og søstra mi (med samboere) luktet lunta på nyttårsaften da jeg helt uten grunn var klinkende edru. Og i dag har jeg fortalt det til sjefen og en kollega - rett og slett fordi jeg har blitt så dårlig at jeg ikke orker å dra på jobb. Etter å ha kasta opp flere ganger om dagen den siste uka har jeg bestemt meg for at det blir latterlig å holde det hemmelig lenger. Jeg gir ikke akkurat noe godt inntrykk på jobben for tida uansett, så det er like greit at folk vet hvorfor jeg ser så lidende ut hele tida. I morgen skal jeg dessuten til legen og be om en sykmelding, og det er like greit at folk vet hvorfor. Så det blir nok offentliggjort for alle og en hver i løpet av noen få dager tror jeg. Risikoen for at det ender med en SA er jo tilstede. Har hatt en tidligere, men da i uke 5. Nå tenker jeg at dersom det går galt er det like greit at folk får greie på det også, for jeg tror ikke at jeg vil takle det så bra dersom det skjer denne gangen.