Tør dere ikke prate med partneren deres? (langt!!)

[Anonym bruker]

Jeg prater med han om alt jeg lurer på.. Han spør meg om alt han lurer på. Vi pratet om hvordan vi skulle ordne ting økonomisk da vi flyttet sammen. Vi sier ifra når noe plager en..

Han kan gjerne dra på byen og drikke seg stup dritings, bare han kommer hjem til avtalt tid eller ringer. Fordi jeg stoler på han. Jeg kan godt ta en tur til hjembyen min i noen dager, uten at han blir sjalu. Fordi han stoler på meg.

Om jeg trenger hjelp med husarbeid ect.. så stiller han opp. Jeg er utrolig heldig som har han som min partner!!

 

Men jeg har selvsagt mine problemer med han som alle andre har. Men vi PRATER sammen om det. Og de løser seg ved å prate og inngå kompromisser.

 

Er det vanlig å ikke prate sammen om det meste?

 

Og dette med å lese hverandres e-poster, snike på mobiltelefoner.. osv.

Hvorfor spør dere ikke bare han om dere kan få lese på telefonen/e-posten/facebooken hans. Rett og slett fordi du har lyst til å snoke.

 

Mannen min sitter nå og ser på alle bildene på telefonen min, rett foran meg.. Men han har lov!! Og det er MANGE pinlige bilder på den telefonen!!! Av meg.. Og han ler seg skakk ihel... Det er flaut ja.. Men det er ikke noe galt i at han har lyst til å snoke litt. Bare han ikke gjør det bak ryggen min. For det føles som et svik. At han ikke stoler på meg..

Er det vi som er unormale? Eller hva er egentlig normalen når det gjelder å prate med sin partner..?

[Anonym bruker]

Min mann er slik: Jeg prater og han glemmer... Vi diskuterer noe, og han sier seg enig fordi han har giddi å følge med, og senere oppdager han hva han har lovet, og da blir han sur. Han har dessverre også et nokså urealistisk syn på hva han "får lov til" og hva jeg "får lov til". Han er helt besatt av en tanke om at jeg gjør alt som jeg har lyst til, og tenker ikke at jeg bare gjør slik jeg må fordi det er det som passer barna... Samtidig løper han rundt til kamerater døgnet rundt om han føler for det, og ber jeg ham være hjemme, er det å nekte ham en av hans livsrettigheter...

 

Er ganske lei av denne mannen til tider. Men utover det stoler jeg på ham til å sjekke mail og mobil osv, men han gjør det ikke. Han nekter meg å vite passordet på sitt, men hva skal jeg uansett med det.

 

Jeg vet ikke om dere er normale, men det høres iallefall ut som at dere har et sunt forhold.

[Anonym bruker]

Vi har det som dere, bare at jeg helst ser at han sover et annet sted om han skal drikke seg full. Men om det er kamerat eller venninne han sover hos, det er akurat det samme.

(er ikke voldelig eller noe altså, men er så typisk han å sovne på toget når han må ta toget alene ut hit på landet hvor vi bor, å våkner opp på helt feil sted.., at jeg syns det er greiere at han bare blir med noen andre hjem ...har avtalt på forhånd hvor han skal sove da)

[Anonym bruker]

Har det på samme måte som dere HI. Vi prater om ALT. Jeg kan være ganske hissig av meg, tenner fort pga småting, vet det veldig godt selv og jobber med det hele tiden. Vi er veldig forskjellige på mange måter og det kan fort slå noen gnissninger,men ingen av oss er langsinte, vi prater alltid ut om det før vi går å legger oss, eller hvis en av oss skal ut. Altså legger oss aldri sinna, eller reiser fra hverandre uten å fått gjort opp. Utrolig deilig å ha det sånn. Første gang jeg virkelig har følt at man kan ha det på den måten. VI kan også finne på ting på hver vår kant og han må gjerne dra på byen med venninner og jeg kan ta meg en tur på byen med kompiser uten at noen lager en sak av det. VI er trygge på hverandre og dermed er det heller ikke noe problem..

[LillaGorilla♥♥]

Har det sånn som dere vi også. Og glad er jeg for det.

[Anonym bruker]

Joda, det gjør jeg jammen, men om han hører etter, er en ting. Jeg prater om alt og liker å lufte tanker. Han hører knapt nok etter og klager på at jeg syter, noe jeg ikke synes jeg gjør, bare lufter tanker..

 

Så sier han at jeg sier én ting fordi han tilfeldigvis hørte etter akkurat det øyeblikket det passer han, når jeg mente noe annet. Innimellom føles det som er vi på forskjellige planeter.

Han har bl.a et helt forskjellig syn på renhold enn meg, om middagen hans sto på benken et par timer og venter på han når han er sen, er jeg utrolig grisete og uhygienisk.. Men om vi ikke støvsuger på to uker, merker han det ikke.. Tannkrem over hele speilet som HAN har sprutet, merker han ikke. Har ikke tenkt å vaske speilet før han ikke ser seg selv, så kanskje han synes det er ekkelt å spytte på speilet han også....

 

Aldri i livt om jeg gidder å se hans epost eller lese på hans mobil. Den kan han ha for seg selv! Han vil jeg skal betale hans regninger slik at han slipper selv, men tørr ikke la meg taste koden, for da kan jeg ta pengene hans.... som om jeg pleier å ta andres penger.. vi er tross alt gift og økonomien er liksom litt samlet.

 

Utrolig nok går hverdagen stort sett greit og vi har det veldig bra sammen, men det er ikke alltid det hjelper å prate/mase/syte. Vi gjør ikke ting bak ryggen på hverandre, selv om vi er ganske forskjellige.

 

Vi er sikkert unormale, men hvem er det som kan komme å si at vi er normale og dere andre ikke?