Mødre er rare...

[Anonym bruker]

Vi hyler og skriker at det er hans barn og, må stille opp ved sykdom, ta nattevåk og ditt og datt, men når det gjelder eventulet og dele permisjonen 50/50 hyler vi høyt og mener det er vår rett og være hjemme...

 

Og så har vi kjempelett for og kritisere hvis far gjør noe anderledes enn det vi gjør. Trenger ikke være feil, men bare ikke på lik måte. Det var den hjelpa....

 

Er det rart mannfolk ikke skjønner oss?

[Anonym bruker]

legger meg ikke en dritt oppi hva far gjør, vi er alt for like mht oppdragelse..)

 

men ser jo mødre OG fedre som kritiserer hverandre foran barna.. sånt er irriterende..

[Anonym bruker]

Vil bare gi en kommentar til det med permisjon; kvinnen har da tross alt gått 9 måneder gravid, og kan derfor trenge tiden til å komme seg igjen. Ja, for noen tar det lang tid, selv om mange er rett tilbake i form.

 

Er det da ikke greit at kvinnen kan bruke denne tiden til dette? Og så har du ammingen; noen ammer og fullammer mer enn 5-6 måneder. Hvordan løse det?

[Anonym bruker]

Mannen mim kan gjerne få bekkenplagene mine jeg har etter fødselen, lekksjen jeg har ett vakumet og ta del i nattevåke netter med kolikk barn.Jeg kan gjerne tenke meg å være mann !

[Anonym bruker]

Suretryner... Syntes poenget til HI var morsomt og godt :-)

[Anonym bruker]

Hehehe, fantastisk godt poeng:)

 

Beste er dem som nå kommer til å forsvare seg så godt de bare kan. De glemmer at de er de verste:)

[Anonym bruker]

tar det 9 mnd og komme seg etter en graviditet? Man har kreav på ammefri, og så er det jo mulig og pumpe. Er som jeg sier til datra mi, VI KLARER DET VI VIL KLARE.

[Anonym bruker]

Trodde det sa seg selv jeg at mannen hjelper til om natta med kolikk barn.

Jeg behøve i allefall aldri be mannen min om å hjelpe til på natta, det gjore han da automatisk. Hans barn også.

 

 

[Anonym bruker]

Nei ikke rart.

 

Jeg må si jeg er utorlig glad for være kvinne, selvom det er slitsom og til tider et hælvete å gravid, særlig med bekkenløsningssmerter, så er det samtidig så spesielt å fantastisk, at jeg aldri i livet ville vært opplevelsen foruten. Det er jo helt utorlig, å ha en liten baby inni magen sin.

 

Å føde er jo jævelig, helt klart, men noe man må igjenom. Å ville aldri byttet bort muligheten for å gå gravid, for å slippe å føde.

 

Jeg er utorlig glad for at jeg er kvinne.

Permisjonen deler jeg med glede, kunne aldri tenkt meg en mann, som ikke kunne tenkt seg å dele permisjonen med meg. Barnet trenger da tid med pappan sin også, og pappan trenger tid med barnet sitt.

Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt hele permisjonen selv om jeg skulle vært egoistisk, vil jo gjerne ha all den tiden jeg kan med barnet mitt, men syns ikke det er riktig verken for barnet eller faren.

[Anonym bruker]

Hva med oss som ikke får en dritt hjelp av far til hverken det ene eller andre da? Og som heller ikke kritisere hans måte å oppdra på ?

Vi er vel værstingene på denne lista vi da eller HI !?

[Gjest]

"vi"? Snakk for deg selv...

[Solbollatilmamma]

Ser en anonym allerede har sagt det, men nå har jeg logget inn ensærend for å si det jeg og: "Vi", "oss"? Snakk for degselv. Jeg er som en åpen bok - og dessverre for mannen min skjønner han meg så altfor godt!

[Anonym bruker]

..av og til tror jeg nok ikke vi skjønner oss selv..

 

Det skal ikke være enkelt, men tror nok mange har problemer med å slippe kontrollen! Man er vant til å ordne alt selv, ikke alltid så lett å bli satt på sidelinjen.