Barn, mareritt og panikkangst...

[fru tekopp]

Jenta vår på snart 6 år hadde mareritt for 10 dager siden. Dette har gjort henne så redd at hun ikke tør å være på rommet sitt eller alene i det hele tatt. Skal gå og holde meg i hånda hele tiden og får nesten panikk om jeg tar en tur på do uten å si fra. Dette begynner å bli litt slitsomt nå. Det går utover nattesøvnen, ettersom hun må ligge i midten, og at hun våkner hele tiden. Dette igjen går utover jobb og sosialt liv.

 

Noen som vet hvor lenge dette kan pågå? Har snakket med både helsesøster og familiesentralen, men de sier bare at vi må gi henne tid og trygghet. Dette har vi gjort, men hvor lenge skal det vare før vi ser en liten bedring? Eller i hvertfall at vi kan være i samme rom uten å holde fast i oss?

 

Blir litt smådesperat etterhvert. Vil gjerne sove en natt. Eller hvertfall to timer i strekk.... Håper noen har råd til meg/oss.

[fru tekopp]

Greit om jeg dytter denne litt?

[Trollemor og snuppa!]

Jeg er for eksponeringsterapi! Har hatt panikkangst selv, og vet at det hjelper! Det er ikke sikkert ting går seg til etter hvert, så jeg ville heller tatt tak i det.. Du kan søke på kognitiv terapi eller ta kontakt med en psykolog som holder på med dette for å få litt mer info.

 

Men dette går ut på at man går inn i den situasjonen man er redd for og dermed ser at det ikke er farlig og at man overlever. Jenta vår også hadde en periode hun var redd for mye, men da tok jeg henne i hånda eller på armen og sa: "Dette går bra, mamma er her" osv.)

 

Jeg ville satt grenser - forsiktig, slik at du ser at hun takler det. Fjerne deg gradvis og prøve å legge til rette for trygge rammer rundt dette. Snakke mye med henne om hvorfor hun er redd og hva hun er redd skal skje... Kan du prøve å gå på do i 30 sek? Øke til 1 min.? Så til 2 min?

 

Dette er i hvert fall hva jeg ville ha gjort, men - jeg er ingen ekspert (bare vet hva som har funket for vår del), så jeg ville snakket også med noen som har litt mer peil!

[fru tekopp]

Tusen takk for svar Trollemor!

 

Vi har prøvd alt mulig. Det er i hovedsak rommet hennes hun er mest redd for. Dit ville hun ikke gå inn selvom jeg var med. Etterhvert har jeg klart å få henne med meg inn dit og vi har til og med sittet i senga og spillt kort/lekt og "øvet" på å ligge der sammen med bamsene sine. Både på dagtid og når det er leggetid. Men når hun skal sove spretter hun opp og skal inn i senga vår.

 

Jeg får prøve meg på Familiesentralen igjen. Kanskje de har noen kontakter til oss. Kanskje noen hun kan snakke med som forklarer ting på en annen måte enn hva vi gjør.

 

Får jo så vondt av henne. Hun er oppriktig redd og gråter med tårer. Får håpe det gir seg etterhvert.

[Trollemor og snuppa!]

Hva med å legge en madrass der inne og la henne sove i sin egen seng i en periode.. Så kan du eller mannen din ligge på madrassen i en periode?

 

Da kan hun kanskje finne roen i sin seng, men også ha tryggheten med at en av dere er der..

 

Skjønner at dette er kjempevanskelig - for det er det!! Men ved å følge angsten hennes gjør dere henne bare en bjørnetjeneste mener nå jeg!

 

Synes du skal fortsette med å gjøre hyggelige ting på rommet hennes.. Hva med å ta med en kasse med LEGO, så kan du etter hvert bare gå ut korte turer når hun har funnet litt mer roen der.. Være kjempetålmodig, for her er det jo også en balansegang!

 

Ønsker dere masse lykke til og håper det løser seg! )

[fru tekopp]

Takk igjen! Tålmodig er jeg. Men det begynner å gå kraftig utover andre ting. Men overfor henne er jeg tålmodigheten i egen person! Hehehe... Ja, ja. Det tar vel den tiden det tar. Små skritt og greier!

 

Men takk igjen for tips og gode ord!