ervøs for meklings timen

[Anonym bruker]

sitter her og er nervøs for timen, vet det bare er tull.

Pappan dukker ikke opp engang, vi har allt snakket med kontoret så han har godkjent fravær og jeg får meklingsattest alikevel.

Vi har allt skrevet samværsavtale, så blit blir bare et kort møte.

 

Alikevel gruer jeg meg noe helt forferdelig.

Liker ikke npr jeg må reise nye steder, synbtes det er skummelt ....... og i tilegg må jeg dra barna våre ut nå tidelig om morran. Kjenner ingen som kan være barnevakt for dem sånn en tidelig onsdags morgen.

Så er det å dra dem med seg da, på bytte av buss også videre i den tiden av morran som er veldig travel. Yay.

(bor i oslo)

Vet jo innerst inne at det sikkert går helt fint men alikevel sitter jeg og gruer meg ot tenker på allt som kan gå galt.

Fulle busser så vi ikke kommer med. det faktum at jeg på første bussen må gå fra vogna bak for å kjøpe bilett også videre.

 

Og så er det det at bruddet blir så endelig når jeg har vært på dette møtet for da blir jo søknaden om seperasjon sendt inn. :-(

 

Kan liksom ikke fatte at livet tok en slik turn, at jeg skulle bli alene med 2 tette små.

Jaja bare å bite tenna sammen og komme seg gjennom det.

 

 

[Anonym bruker]

så ille at jeg ikke klarte å skrive ordentlig ser jeg, *nervøs skulle det selvfølgelig være.