Frivillig barnløs

[Anonym bruker]

Hva tenker du om mennesker som velger å ikke få barn?

 

(Litt om bakgrunnen til hvorfor jeg spør:

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil ha barn, men min samboer (og spesielt hans mor) ønsker seg et barn. Jeg er i tenkeboksen(derfor jeg er inne på forumet). Jeg vet at dersom jeg fikk et barn ville jeg elske det over alt på jord og gjøre hva jeg kunne for å gi barnet en god oppvekst og bli et godt menneske.

 

Samboeren min og jeg har begge yrker med vaktbelastning og arbeidstider langt utover 100%. I tillegg har jeg et yrke som innebærer at jeg aldri vet hvor lang dagen min blir før den kommer. På fritiden min driver jeg med hest, noe som krever enormt mye tid og ressurser samtidig som det er utrolig bra for min psykiske helse. Jeg vet at jeg vil få et rikt liv uten barn. men jeg vurderer altså nå om jeg skal gi opp alt dette og legge om livet mitt fullstendig.. )

 

Selv om innledningen er lang er spørsmålet kort: hva tenker DU om folk som velger å ikke få barn?

[Gjest]

Tenker ingenting.

Enkelt og greit ) hehe

[Anonym bruker]

Jeg kan rett og slett ikke sette meg inn i det scenarioet.. kommer rett og slett aldri til å forstå folk som ikke ønsker seg barn. Jeg ønsket meg barn siden jeg var barn selv, og hele livet mitt dreier seg om de to som jeg har. Så jeg forstår dem rett og slett ikke...

 

Men jeg syns også at du ikke skal la deg presse til noe du ikke er klar for. Hvor gammel er du? Jeg er veldig for at folk skal leve det livet de selv ønsker, og om det for deg er livet uten barn, så bør folk akseptere det. Men om du begynner å nærme deg 40, så haster det jo. Du får isåfall prate med sambo, og for all del ikke blande inn svigermor, for hun har ingenting med det!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det står respekt at de tar et valg å står for det, å ikke lar seg presse til noe dem egentlig ikke ønsker.

 

[Gjest]

Jeg har en venninne som har gjort det valget, og jeg støtter henne fullt ut så lenge hun er sikker på at det er det hun vil.

 

(hun måtte vel egentlig velge om hun skulle flytte sammen med og fortsette forholdet med mannen hun var sammen med og elsker, eller avslutte det og lete etter en mann som ville ha barn)

 

Når man har tatt en slik avgjørelse så er det som jeg sier dette med å være helt sikker. Barn er en av de tingene man ikke har mulighet til å rette opp senere. Reising, jobb, hest osv er ting man kan gjøre også etter man er blitt for gammel til å reprodusere seg.

 

Kommer du til å angre tror du?

Hva med den dagen dine venner sitter med sine barnebarn på fanget? Kommer du til å ønske at du også hadde barnebarn?

 

En venn av min far tok kontakt med meg når jeg var nybakt mor sist, og sa til meg at "det er meningen med livet!"

Jeg lurte på om han mente det å få barn.

"Nei, det å bli besteforelder, for da får man alle de fantastiske godene, men ikke den tunge jobben"

 

 

[Anonym bruker]

jeg står i respekt av det.

har i nærmeste familie kvinner som har valgt å vere barnløse, der og samboere er enige, og vi fleste respekterer dette. er vel mere press i fra hannes familie.

 

synest ikke du bør få barn fordi noen presser deg, gjør det fordi det er noe du ønsker selv.

 

 

[lillebøllaspringmadrass]

Jeg tenker at det hadde knust meg totalt om jeg måtte leve et liv uten barn. Men jeg har alltid hatt lyst på barn, og vært verpesjuk siden jeg var 15 år.. For meg er det å ha barn selve meningen med livet. Det jeg tenker om de som velger å være barnløse er vel bare at det er deres valg. Jeg tenker og på alt de går glipp av.. av sånne store og små øyeblikk man gjemmer innerst i hjertet.

 

Samtidig så tenker jeg at de kan gjøre akkurat det de vil når de vil, de er helt frie mennersker. Å ha barn er et stort ansvar, man kan ikke bare kutte alt og bo mutters alene i villmarka ett år.

 

Det jeg tenker mest på er når man er gammel og kanskje alle rundt en er døde.. om man blir gammel da vel og merke. Er jo aldri noen garanti. Nei, det er noe man må finne ut av selv. Jeg tenker ikke negativt om noen som velger å være barnløse, men jeg skjønner de ikke helt heller... - Håper du skjønner hva jeg mener her.. Men det er jo fordi jeg har barn selv, og aldri egentlig har vært alene i livet. Fikk barn så og si med en gang jeg flytta hjemmefra. Jeg hater å være alene over lenger tid, så for meg er det å ha barn og mann et ypperlig alternativ.

 

Man må like å være alene med seg selv en del om man velger å ikke få barn tror jeg da. Uansett hva du velger, så lykke til med valget!

 

[Anonym bruker]

Jøss, jeg var nesten forberedt på å bare høre hvor egoistisk jeg var :-)

 

jeg kommer aldri til å gjøre det hvis det bare er pga press, og svigermor skal selvfølgelig ikke få presse på meg en unge jeg ikke vil ha.

 

Jeg smelter ikke når jeg ser en baby. Jeg syns det er ganske gøy med barn, men bare til en viss grense. Har aldri sittet barnevakt/trilla barn osv da jeg var liten. Jeg er sikker på at det ville forandra seg dersom jeg fikk barn (det sier jo alle), men jeg er usikker på om jeg kommer til å være noen god mor når jeg har så mange andre forpliktelser. Jeg tenker at hodet mitt er skrudd sammen som en mann når det gjelder barn - jeg er akkurat like unnvikende som en gjennomsnitts mann når det gjelder fremmede barn. Og menn blir jo ofte flinke med barn når de får sine egne...

 

Jeg er 27. Jeg har ikke lyst til å gå over 30 hvis jeg skal ha barn, men det er fortsatt noen år igjen å tenke på.... :-)

 

takk for tilbakemeldinger, det er artig å høre hvordan folk tenker, spesielt dere med småbarn/barn i magen.

 

HI

[Anonym bruker]

Egoistisk nei.

 

Å velge å ikke få barn, er da ikke egoistisk i det hele tatt.

 

Å prøve å tvinge noen til å få barn, det er egoistisk.

Uansett om det er fordi man har lyst til å bli, mamma, pappa eller besteforeldre.

(sier ikke at noen prøver å tvinge deg altså, mente bare at jeg syns det er egoistisk når prøver å få noen som ikke ønsker å få barn, til å få barn, fordi man selv har lyst på et barn i livet sitt)

[Anonym bruker]

.....

[Anonym bruker]

Tenker ikke noe, men håper bare de ikke angrer når de blir for gamle til å få barn. Har sett eksempler på det.

[Anonym bruker]

Jeg var aldri trillepike som liten, likte liksom ikke barn helt. Vet ikke hva det var, men tror det har med at jeg ikke forsto dem på en måte. Og skulle hvertfall ikke ha barn før jeg ble over 30. DET var jeg sikker på, om jeg skulle ha i hele tatt.

 

Så ble livet slik at jeg ble mor 23 år gammel.....

 

Og det var noe heeeeeelt annet enn andres barn. Det var MITT barn;)

 

Kan ikke forklare det bedre.

 

Men ellers synes jeg det er opp til hver enkelt hva de vil, bare de klarer å leve med sitt valg(når det er frivillig)

 

Og prioriteringer endrer seg når en får barn automatisk, du trenger ikke tenke så mye på hva du "gir opp", det går av seg selv:)

[Gjest]

Jeg lurer på om det virkelig er et frivillig valg eller om de skjuler at de ikke kan få barn bak at det er et frivillig valg. For meg virker det nemlig så rart å aldri ville ha barn. Ikke fordi jeg synes det er rart at noen vil unngå småbarnstid osv, for det an jeg godt forstå, men fordi jeg synes det virker trist å skulle bli gammel og aldri ha noen etterfølgere. Uff nei, det ble rotete, men er i hvertfall noe sånt jeg tenker. Sier jo ikke noe da :-)

[Anonym bruker]

hørtes nesten ut som du kunne være svigerinna mi hehe.

driver med hest og begge har turnusjobber.

 

Men man kan drive med hest fordi man har hest Vet om flere som kombinerer unge og hest og det går helt fint.

 

Siden mora hans har så lyst på, så er det da en sjanse for at hun kan stille opp med barnevakt når arbeidstidene deres kræsjer da?

 

Men jeg tenker ingenting spesielt om de som velger å ikke få barn. Er opp til hver enkelt det Klart er jo best for begge parter at begge ikke vil. Jeg hadde nok ikke greid å vært sammen med mann som ikke ønsket barn og jeg hansket det sårt. Da hadde nok noe manglet i livet mitt.

 

 

 

[lindynatt]

Synes ikke du er egoistisk eller noe, det er ikke alle som vil ha barn, som vil forandre livet sitt.

 

Vi ville det.. jeg har alltid likt barn, satt barnevakt, jobber som dagmamma/oraktikant, er utdannet skole/sfo assistent.

 

Men det klaffet ikke og jeg avbrøt behandlingene ganske tidlig i prosessen, ble for mye stress.

Etter vi fikk hund, har begge forandret mening.

 

Ingen vil ha barn mer (ok jo jeg tar meg i å ønske å gå gravid, ønske meg baby men så tenker jeg på snørrete, grinete og vrange 3 åringen, det pleier å hjelpe )

Vi liker livet slik det er nå, kun oss og hunden.

 

I tillegg kommer jo slitasjegikt i knær og rygg hos meg, noe som gjør at en graviditet blir en ekstra påkjennelse og det å bære barnet, løfte det osv, gudene vet hvor lenge jeg er i stand til det.

 

Men pointet er, gjør det du vil, ikke få barn fordi det er noe man burde få.

Kun hvis du absolutt vil ha barn.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som er frivillig barnløs, hun ble gravid som 45åring, å tok abort, for hun har ikke noe ønske om barn.

Hun elsker friheten sin.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid visst at jeg ønsker meg barn, så et ønske om å ikke få barn er like fjernt for meg som å ønske at jeg ikke trengte å puste.

Det er vanskelig å ta inn over meg at andre kan sette hobbyer og karriere foran det som for meg er det største jeg kan oppleve.

 

Men selv om det er utenfor min fatteevne, så respekterer jeg andres valg og ville aldri kritisert andre for å ønske noe annet enn meg. Jeg ville kanskje ha spurt hvorfor, av nysgjerrighet.

 

Uansett hva jeg synes er rart og uvant, så lever jeg i den tro at folk kan stort sett leve slik de vil og ta de valg de ønsker, så lenge de ikke skader eller sårer andre.

[Anonym bruker]

Som snart 3 barns mor, med tre egene hester og ustabil arbeidstid vil jeg bare si at du rekker og får til det du ønsker

 

Man behøver ikke elske andres unger, for selv å være et godt morsemne ;-)

 

Men, om du bestemmer deg for ikke å få barn, så vær ærlig ovenfor partneren din og gi han et reelt valg.

Om barn er viktig i hans liv, må han få mulighet til å bryte ut og finne seg en ny partner og da kreves det at du er ærlig

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vet du hva? Du beskriver meg for 2 år siden!

 

Jeg trodde aldri jeg skulle få barn, til samboers sorg. Hadde nok med jobb og to konkurransehester på høyt nivå. Men så en dag var jeg blitt gravid, da. Og abort var aldri et alternativ for meg. Jeg er så utrolig lykkelig! Har fremdeles begge hester, og trener dem aktivt mens lillemor er hjemme med pappan sin, eller hos sine besteforeldre. Og det er sååå deilig å se når hun ser på bilder av hestene eller er med en kjapp tur for å klappe dem, og sier stolt; "Der er min brore og lille!" (Den ene er litt mindre enn den andre. Det har hun fått med seg!) Utrolig gøy å kombinere!

 

Tenker og tenker om mennesker som greier å ta egne valg? Jeg tenker at de har vett og forstand som våger å være anneledes! Det er ingen plikt å få barn. Husk det!

 

Men du angrer ALDRI på barna du får!

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

HI, hvis du tror du må gi opp mye av livet ditt om du får barn, ja da har du jammen misforstått veldig mye.

 

 

[Gjest]

Hei HI!

 

Ja, jeg tror at du kommer til å få et godt liv uavhengig av om du får barn eller ikke. Jeg tror at det å ha det godt er en innstilling, ikke noe som en automatisk får hvis en har det og det.

 

Jeg tenker nå litt på samboeren din da. Han vil ha barn, så er han villig til å ofre det å få barn fremfor å være sammen med deg? Er du villig til å risikere forholdet? Hvor viktig er det på en skala fra 1 til 10 å ikke få barn? Hvor viktig er det for samboeren din å få barn?

 

Personlig vet jeg at jeg ikke kunne vært sammen med en som ikke ønsket å få barn på dette tidspunktet i livet mitt, men samtidig så vet jeg at det er en sjans for at vi ikke skal få det til -men vi skal få et godt liv uansett.

 

Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Jeg syns alle må ta stilling til sitt liv, og sine følelser..

 

Men jeg syns du må være ærlig iforhold til mannen din, slik at han også kan ta ett selvstendig valg i forhold til deg/barn og framtiden.. det er hans liv også. Jeg syns ikke du skal få barn for å glede han og hans mor...men du må være ærlig og fortelle han hvor du står!!!

 

flott med mennesker som tenker igjennom hva de ønsker og ikke ønsker!!!

 

selv har jeg aldri vært særlig glad i andres barn... men ble gravid på p-pille (uten å sluntre) hadde bestilt abort...men klarte ikke gjennomføre.. og mitt liv ble forandret!! til det bedre...venter nå mitt fjerde barn..men liker fortsatt ikke alle andres unger! men mine er jeg svært glad i, og meget takknemlig for å få lov til å oppleve mitt liv med barn..(hvem hadde trodd det??? ingen av mine venner eller familie i hvertfall!)

[Anonym bruker]

Livet blir jo ikke det samme etter man får barn, man kan jo ikke gjøre som man vil lengre.

Man kan ikke bare komme hjem fra jobb å sløve på sofaen, man kan ikke bare farte ut på byn hvis noen ringer, osv.

Så selvom man ikke trenger å kutte ting ut, så må man kutte ned på tiden man bruker på det.

 

Å så får man nesten bestemme selv om man syns det er verdt det eller ikke.

 

Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten barna mine, men ikke kom å si at man kan leve som før barn fikk barn. Når man får barn, så må man sette dems behov først, å så må man sørge for å få tid for seg selv også.

[Gjest]

Personlig har jeg ikke tenkt så mye over det. Jeg har et par venninner som ikke vil ha barn, og det er jo greit. Mange sier det er egoistisk å ikke få barn, men folk flest får da barn av egoistiske grunner også, det er vel det eneste jeg tenker.

 

Tenk deg nøye om, og for all del, det bør ikke bli bare deg som legger om livet ditt hvis dere velger å få barn!

 

Ps. Gadd ikke lese svarene du har fått.