Jeg blir så forbanna!

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært hjemme med sykt fellesbarn i snart to uker. Han kan jo ikke ofre jobben sin, for den er tydligvis mye viktigere enn min. I går sa jeg at jeg skulle prøve å få henne i barnehagen i dag hvis hun var bedre, men at jeg måtte se det an. Jeg sa også at jeg hadde en viktig forelesning relatert en eksamen, og at jeg måtte på skolen. I dag tidlig sier han bare i forbifarten før han skal ut at barnet hans ble hjemme fra skolen i dag, for hun hostet så, noe som selvsagt hadde vært ok hvis jeg allikevel hadde hatt fri - noe jeg ikke hadde! Så da satt jeg der stucked med to barn, istedenfor at han kunne blitt hjemme hos de begge så jeg fikk dratt på forelesninger. Jeg sa ifra at jeg syntes dette var dårlig, og istedenfor og vise forståelse og være takknemmlig, blir han sint! Noen ganger føler jeg meg faktisk som en alenemor oppi alt, og vurderer sterkt å bli det. Dagens utblåsning!

[Anonym bruker]

Skulle du være hjemme, eller skulle du ikke være hjemme?

Hadde jeg hatt barnehage til mitt barn, eller andre til å ta seg av mitt barn, så hadde jeg heller gjort det enn å være hjemme. Jeg hadde faktisk talt bare gått. Om nødvendig hadde jeg sendt ungen hans på skolen.

 

[Anonym bruker]

H I her. Nei, det var jo det som var usikkert. Alt ettersom hvor syk vår felles var. Og det visste vi jo ikke når han dro, for vår felles sov fortsatt. Men uansett så syns jeg da når jeg har vært hjemme i nesten to uker med henne, så kan da han være hjemme EN dag når han vet hvor viktig en ting er for meg, OG samtidig at hans unge er syk. Nå har jeg hatt fødselspermisjon et år, så han har blitt så bortskjemt med at ungene hans bare kan bli hjemme, for der er jo jeg! Men jeg hadde satt pris på å blitt spurt i det minste. Kan da hende jeg skal ut på noe. Det har aldri vært nei i min munn, men denne gangen ble jeg rett og slett forbanna. Føler det så respektløst.

[DolphinGirl]

Dette var ikke bra. Og ja, det var respektløst. Jeg hadde enten sendt henne på skolen likevel og sagt til far at neida, hun hostet bare og var ellers frisk så du tok en sjefsavgjørelse på at hun kunne sendes på skolen. Hun var jo tross alt ikke syk nok til at han brydde seg om å bli hjemme. Eller så hadde jeg ringt biomor og sagt fra at barnet hennes er sykt, så hun må ta seg av henne fordi far måtte på jobb og du har noe viktige ting å gjøre som du ikke kan ta deg fri fra.

[moir4.]

Må si meg enig her og synes fars oppførsel her er ganske så egoistisk..

Har selv levd med en sånn mann som aldri kunne være hjemme fra jobben når ungene var syke..

Han hadde så mye viktigere jobb enn meg mente han...Bullshit..

Men la for all del ikke det gå utover stebarnet..Men sett foten ned når far kommer hjem fra jobb og fortell at dette er siste gangen du finner deg i sånn respektløshet..Når det gjelder syksom hos ungene så må man jo dele på å være hjemme.Skal ikke alltid være en selvfølge at mor er hjemme..

[amaliel]

da hadde jeg sendt ungen på skolen. ikke verre enn atskolen hadde ringt faren hjem pga sykt barn,da jeg ikke hadde sett noe ubesvart anrop. hardt mot hardt spør du meg.

[Anonym bruker]

Det virker for meg som om det er mange stemødre som blir "brukt" slik som dette.

Jeg for min del er veldig obs på at det ikke skal bli sånn hjemme hos oss. Rett og slett fordi jeg føler jeg har nok !

Jeg tar meg av ALT i huset og vårt fellesbarn, jeg har vel ikke hatt en dag avlastning enda. (9 mnd.)

Derfor synes jeg det bare er rett og rimelig at han tar seg av det praktiske med sitt eget barn selv.