Er ikke dette veldig urimelig??

[Bente Helen]

Min samboer betaler høyt bidrag for sine 3 barn. I tillegg så betaler han forsikring på de, + mobilregningene deres. Jeg syns dette er helt hårreisende. Skal vi virkelig betale for alle? Jeg har også 2 barn fra før. Hvor jeg betaler naturligvis forsikring på de, + mob for 12 åringen. Vi har et fellesbarn på 4 mnd også. Hun skal vi selvsagt også forsikre. Men at vi skal betale forsikring og mob for alle barna, er jo helt urimelig. Biomor har sagt at hvis vi ikke bet forsikring, så har ikke barna hennes forsikring. Helt vanvittig. Det er ikke snakk om den store summen i mnd. Men i det lange løp. Og her er jeg faktisk litt prinsippfast også. Hva mener dere? :-)

[Hvitkløver2020]

Skjønner hva du mener, men noen er bare sånn at de ikke VIL samarbeide så da er det jo bare sånn!

Og jeg mener at det kun er din mann som kan gjøre noe med det, ved å snakke med henne. Lykke til=)

[Anonym bruker]

Hos ossd (jeg er biomor) betaler stefar og jeg forsikringen på mitt biologiske barn. Far og stemor er ikke intresserte i å bidra på det området. Ei heller til penger til sommerleir, vinterleier, kulturskole, fritidsaktiviteter, ski, sykkel, mobil, gaver til bursdager osv... Her går alt av vår lomme. Far betaler ca 1800 kr i mnd i bidrag. Far bidrar i grunn bare med mat til barnet. Blir ikke nok til mer enn det for pengene jeg får fra han. 1800 dele på fire uker er 450 kroner... i uka..

 

Men, gidder ikke å krangle med faren til barnet mitt eller stemora. Så vi klarer oss selv uten å be dem om noe som helst annet enn bidrag.

 

Har hatt nok av problemer med selve samarbeidet, og skulle jeg bedt han om å bidra med noe mer.. går det bare rundt for han. Så, penger får være penger. Bare sønnen min har det godt hos de.. og han har det bedre der nå.. så da får det bare være sånn...

 

Jeg synes det er håreisende at en mor ikke er med på å forsikre barnet sitt. Har hun ikke penger til dette eller er det sånn at hun bare regner med at dere betaler dette om hun nekter? Fælt er det i hvert fall uansett. Dere kan ikke snakke med hene en gang til å kanskje få henne med på å dele på det? Hvor mye betaler dere i mnd på bidrag?

 

Skjønner at det blir store summer for dere? Er dere med å betaler alt det andre jeg nevnte over her? Eller er det mor som betaler alt dette for alle barna?

[Anonym bruker]

Det er voldsom forskjell på folk, og på hva slags fokus man har i forhold til sin egne barn.

At enkelte foreldre styres mer av grådighet enn av tanken på sine egne barns forgodtbefinnende, er vel hevet over tvil

 

Jeg lever i et samboerskap der det både er dine og mine barn.

Jeg har alltid hatt hovedomsorgen for mine barn, og har dekket absolutt alt av klær, forsikringer, fritidsinteresser, bursdager etc, og det på minstebidrag.

Har fokusert på at det er viktig med en god tone mellom far og meg, for ungenes skyld. Da sier det seg selv at jeg ikke kan sitte med sugerør i lønningskontoen hans - blir ikke god stemning av det. I tillegg synes jeg at bidraget, samt at jeg legger til min del, har dekket godt de kostnadene jeg har. Og har det ikke alltid det, så er ikke det noe som opptar meg i det hele tatt - vi har levd godt.

 

Så har vi sambo sin eks. Hun har kommet med sånne hårreisende utspill som at faren skal være med å dekke hennes ferier med ungene, og at han skal betale 50% av alle utgifter (sfo, klær, utstyr, frisør, mobil - you name it) i tillegge til flere tusen i bidrag (absolutt ikke minstebidrag). Hun kan si sånne ting som at siden faren tar med ene sønnen på fotballtreninger (også utenom samvær), så burde han betale for alle utgifter knyttet til fotballen.

 

Jeg ser også mange her inne (spesielt på anonym-forum) argumenterer tungt for at far skal betale differansen sånn at barna har samme levestandard i mors hjem som i fars hjem. Det betyr at hvis far har god lønn, mor er arbeidsledig/dårlig lønn, så skal far oppveie dette med bidrag. For barnas skyld - selvsagt..

De samme fruene mener at hvis dette fører til at far ikke har råd til å etablere ny familie, så er det faktisk en helt kurant sak - man må ta vare på de barna man har først (og det innebefatter tydeligvis å bære det økonomiske ansvaret for begge barnas hjem).

 

Jeg kan ikke forstå en slik grådighet og selvsentrerthet. Det finnes da andre ting enn penger, og barna vil da ikke ha noen glede av en far som ikke har råd til å skape et verdig liv for seg selv?

 

Når jeg flyttet sammen med sambo, så flyttet jeg tvers over landet og tok med meg ungene. Snakket på forhånd med biofar, og han var så generøs at han "lot" meg flytte (uten dårlig samvittighet).

Til gjengjeld betaler jeg alt av flybilletter, for at ungene skal få ha mest mulig samvær med faren. Jeg vet at hvis jeg ikke hadde gjort det, så hadde fars prioriteringer gjort at de hadde sett han skjeldnere. Skal jeg da si at "ok, det er hans tap"? Nei! For det er ungenes tap, og det er de jeg er ute etter å ta vare på. Da blir det ikke et viktig aspekt at jeg betaler for at de får se faren..

 

Når det gjelder biomor til stebarn, så har far gjort seg steinhard og sagt nei, nei, nei til alt ekstra. Og nå (etter 2 år) har hun sluttet å mase.

Men det tar tid, og du må få mannen din på lag først.

[Anonym bruker]

Sørger han ikke for å ha et hjem til barnet sitt, slik at de kan ha samvær? Sørger han ikke for at de har mat og drikke når de har samvær?

For sørger han for desse tingene så er det vel egentlig strengt tatt litt mer enn bare maten hos deg han sørger for? Skal ikke du betale litt av maten, og en kan si han betaler halve maten og halve strømmen barnet bruker? Det er mange måter å se ting på.

 

Dessuten har jo du også barnetrygden for barnet til å bruker til kontigenter og fritidsaktiviteter. Sparer du litt av den så dekker den vel også leirskole.

 

Det er også slik at foreldre prioriterer ulikt for barna sine. Jeg har valgt å forikre barna, jeg har flere jeg kjenner som ikke ønsker å forsikre ungene. Det er mange andre ting noen prioriterer for barna sine, som jeg velger bort.

 

Vi har ikke økonomi til å kunne si ja til alt, barna er nødt til å velge. Om en ser på det som at dere begge uavhenging av hverandre skal stille med husrom og mat, og så skal 1800,- fra han og 1800,- fra deg i tillegg til 1000,- i barnetrygd, samt eventuelle skattefordeler en har ved å ha barn, så er det egentlig en temmelig stor sum per måned for et barn. 4600 til barnet. Det er mange som ikke har så mye.

 

Om du velger å bruke enda mer, så er jo det fint for deg, men du kan da ikke være sur fordi eksen din mener et er nok. Du er jo helt urimelig.

[Anonym bruker]

Nå uttaler jeg meg bare på et generelt grunnlag her, men det er da utrolig så fiksert mange av dere stemødre er på hvor mye stebarna "koster"!

Det er jo stadig vekk innlegg her om "grådige biomødre" som krever, krever og krever!!!!

Og nå mener jeg ikke de biomødrene som faktisk ER urimelige, for de finnes!Men det er jammen rart at 90 prosent av deres biomødre krever alt for mye!

Er det ikke riktig at far skal bidra til barna sine???Eller er det viktigste at DERE skal ha mere å rutte med??Hva om den dagen kommer at DERE er alene?Kommer ikke dere til å stille krav til far,da?

Det er lov til å sette seg inn i andres situasjon også,damer!Dere er utrolig selvsentrert!

[Anonym bruker]

Hmm, ser ut som om det er mitt innlegg du svarer på her, men du kan ikke ha lest det i det hele tatt. Iallefall passer ikke kommentarene dine i forhold til det jeg har skrevet.

 

Dessuten, fars bidrag til barna betaler han gjennom barnebidraget, det er ikke meningen at han skal gå inn å dekke alt annet i tillegg. Du må tenke på at du også skal bidra med en tilsvarende sum ovenfor ungene, det er ikke far som skal forsørge dem alene.

 

Dvs at hvis dere tjener ca like mye, og han betaler 2000 for en unge, så skal du også bidra med 2000 ovenfor denne ungen.

Med 4000 kr for én unge i mnd kommer iallefall jeg veldig langt.

 

Og, i tilfelle du fortsatt ikke har lest innlegget mitt, jeg har vært alenemor i mange år før jeg siste året har blitt stemor.

 

NN 14.43

[Anonym bruker]

Antar at du som har skrevet 14:55 20.01.09 svarte meg 14:34 20.01.2009.

 

Må bare smile av innlegget ditt. Dette er tydligvis ett sårt punkt hos deg.. for om du ser litt bedre på det jeg har skrevet så ligger ikke jeg pg skriker eller klager over at jeg ikke får mer penger av far. Men tydligvis er DU forferdelig frustrert...

 

Men, jeg mener uansett at far i mitt tillfelle burde ha vært med å betale noen av tingene jeg skrev om over her. MEn da han aldri har tilbydd seg... og en gang klaget sin stoooore nød over at han måtte kjøpe en bursdagsgave for sønnen min en gang (jeg hadde glemt å sende med gave- det er bare jeg som kjøper gaver...). Han ville ikke betale! Så jeg sa jeg skulle gi penger til ham etterpå... om han kjøpte noe med sønnen før bursdagen.. men det var ikke hans jobb vist? Det var min. Så dette måtte jeg bare fikse selv.

 

Jeg klager ikke. JEg bare sier til dere her at jeg synes far kunne bidratt på de tingene jeg nevnte. Men komme rikke til å nevne dette for han.. da blir det bare sure miner..

 

Hvis du tar 1800 pluss 1800 fra hver av oss imnd og deler det på fire uker, blir det 900 i uken. Kanskje bruker vi mye penger på mat? Men 900 kroner dekker ikke mat, strøm, mobiltelefon, bursdagsgaver til venner, evt aktiviterter (kino,svømmehall) i helger, kulturskole, og diverse leir opphold.. pluss utstyr som ski, skøyter, sykkel... osv... Kjøringer hit og dit, aktiviteter , venner ol.

 

Dine ord: Om du velger å bruke enda mer, så er jo det fint for deg, men du kan da ikke være sur fordi eksen din mener et er nok. Du er jo helt urimelig. --------- dette er dine ord. Ikke mine. Når sa jeg at jeg var sur???? Kanskje er det du som er bitte littegrann sinna på noen andre????

 

 

 

 

-Mor til to+en i magen-

[Anonym bruker]

Her må jeg bare få si det er grådige biomødre! Jeg er selv bio. Pappaen betaler selvf. barnebidrag (underholdsbidrag) som det så fint heter. De pengene skal dekke klær, mat på bordet, aktiviteter etc etc. Man kan ikke kreve mer fra far, så lenge han betaler bidrag, men å høre om han kan bidra m andre ting, er selvfølgelig lov, men ta nei for et nei, og ikke sitt der å surmul. Far dekker da matutgifter og aktiviteter de dagene barnet er hos han. Både han og stemor bruker penger på særkullsbarnet. Og barnetrygden får jeg, som brukes på barnet. Klarer meg mer enn bra, og jeg jobber i helsevesenet. Har ingen gull inntekt. Det går nok mer på at endel av dere skal ha romsligere økonomi, ikke at barna deres nødvendigvis trenger mer støtte. Makan!

[Anonym bruker]

Det er da ikke urimelig at far betaler forsikringen for barna hvis han ønsker at de skal være forsikret. Mor ønsker det jo åpenbart ikke siden hun ikke vil betale den selv. Da må jo far forsikre sine barn hvis det er det han ønsker for dem.

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker litt merkelig å IKKE ville betale forsikring for sine barn, tror det er mer at mor vet at hvis hun er vrang nok så får hun både i pose og sekk: barn som er forsikret, uten at hun må ut med et øre selv..

 

Min manns eks er en av disse damene, hun har høy utdannelse og mer enn det dobbelte av meg i inntekt, hun tok over leiligheten hun og min mann kjøpte når de var sammen, det var for såpass lenge siden at hun sitter nå med et minimalt lån på en stor leilighet som har mangedoblet seg i verdi. Ei heller har hun studielån fordi foreldrene sponset henne igjennom skolen og i tillegg har hun skatteklasse 2. Så det er ikke det at hun er så stakkarslig at hun ikke har råd til å betale sin del av utgiftene, her er det bare viljen som mangler. Barnet bor mest hos oss og mor har aldri bidratt, hun mener derimot at far skal betale ALT fordi han får barnetrygden, noe hun er ganske bitter over og hun maser om å få barnetrygden "fordi hun har også lyst til å kjøpe ting til barnet av og til.. skattefradraget er nemlig HENNES penger og har ikke noe å gjøre med å forsørge barnet". (Ei heller virker det som foreldre har forsørgerplikt utover barnebidraget, i hennes verden..) Hun har gjentatte ganger forsøkt å få barnetrygden overført til seg, dette ved å forfalske underskrifter og rettsdokumenter. Utrolig nok har hun fått det til et par ganger, min mann har bare oppdaget det når trygden plutselig stopper.. De gangene det har skjedd har hun selvfølgelig ikke tenkt seg å ta over fars utgifter, nei, han skal fremdeles betale alt som før..

 

Hun er også sånn som moren TS beskriver, hun nekter å betale "sin del" for aktiviteter og slikt, enda hun selv gjerne vil at barnet drar på disse aktivitetene, hvis ikke far betaler alt så får ungen ikke lov. Hun krever også at "fordi hun ikke har bil" så må far stille opp og kjøre på dager hun har barnet, for ellers får barnet ikke heller lov. (Det er busser og baner overalt hvor mor bor). Sånn var det også når barnet gikk i barnehagen, da måtte far også kjøre (og kjøpe gave!) hvis det var barnebursdag, ellers fikk ikke barnet lov til å dra.. Vi er klare over at hvis han nekter å kjøre/betale for mor også, så sier mor til barnet at grunnen til at h*n ikke får lov, er fordi pappa ikke vil betale/kjøre etc.

 

Det hele er ganske uutholdelig, spesielt fordi mor lærer barnet disse holdningene og h*n kommer hjem og informerer at det og det må pappa kjøpe fordi det har mamma sagt. Min mann har hittil funnet seg i mye for barnets skyld, men jeg mener han må sette foten ned snart. Vi håper å få barn sammen om ikke så lenge og jeg tror at det er greit å sette noen grenser før det, så det blir vanskeligere for mor å bruke babyen for å sette barnet opp mot oss, a la; nå vil ikke pappa stille opp for X lenger, for nå bryr han seg bare om den lille babyen..

 

Uffa, måtte bare få ut litt..

 

Hannemor

[Anonym bruker]

Det er så teit med folk som tror og tolker og alltid ender opp med en negativ betydning.

 

Man MÅ ikke forsikre barna sine. Ikke alle har råd til å forsikre barna sine. Ikke alle har det som prioritering. Du har ingen rett til å si at det er en prioritering alle må ha.

 

Hvis en forelder sterkt ønsker å forsikre så får den forelderen ta det ansvaret da. Og hvis man synes det er så ille at bonusbarn koster pemger får man finne seg en mann uten barn.

 

 

[Anonym bruker]

Det som er mest irriterende er vel at enkelte biomødre presser barnefarene til å gjøre ting. Ved å selv sette seg på bakbeina og legge press på xen. Slik at barnefaren må punge ut. Når dette gjentar seg og er et tydelig handlingsmønster er det lov å reagere på det. Uten å få bekjed om at man tror og tolker alt i negativ retning. Er det noe som gjentar seg er det naivt å ikke tro at det er en strategi fra bm sin side.

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er verre med alle de smplige stemødrene der ute jeg. Jeg er stemor selv og blir direkte skremt av alt det rare som er der ute.

[Nuffy]

Dersom dere betaler barnebidrag skal mor betale forsikringer!

[Nuffy]

Har du egne barn, eller er du bare stemor?

[Anonym bruker]

Jeg er stemor og har egne barn med faren til stebarnet. Med andre ord, min mann og jeg har felles barn, og han har et barn fra før.

[Anonym bruker]

Ikke hvis ikke hun vil forsikre. Er du helt vill? Man er ikke pålagt å forsikre sine barn, så hvis far ønsker forsikring må han betale den selv hvis ikke mor vil.

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke forsikring på mine barn, men nå har dette heller aldri vært et tema for meg og barnefar. men en ting er sikkert, og det er at han ikke kan pålegge meg å betale noe sånt. Det er jo et valg jeg har tatt, og vil han forsikre ungen sine får han gjøre det selv. Forsikring er liksom ikke en del av bidragspakken.

 

Nå betaler jeg mobilregningen, men far ringer alltid til barnet vårt og ikke omvendt.

[Anonym bruker]

"Hvis en forelder sterkt ønsker å forsikre så får den forelderen ta det ansvaret da. Og hvis man synes det er så ille at bonusbarn koster pemger får man finne seg en mann uten barn."

 

Greit nok, kanskje ikke alle vil at barna er forsikret, jeg synes allikevel det er merkelig å ikke ville bidra til noe som utelukkende kommer barna til gode hvis det verste skulle skje. Og det er min personlige mening.

 

At du feiltolker mitt innlegg som så at jeg synes det er ille at far må betale for sitt barn, får du ta på din regning, jeg har aldri sagt at han ikke bør betale for barnet, hos oss er det er dessuten slik at han betaler i hvertfall 90% av "felleskostnader". Hva jeg misliker er at mor gjør alt hun kan for å slippe å bidra selv, enda hun har gode råd og har dessuten forsørgeransvar som barnets mor. Så mitt svar på det svært så "konstruktive" kommentaret ditt får være at hvis man synes det er så ille at ens egne barn koster penger, så bør man heller la være å få barn..

 

Hannemor

[Anonym bruker]

Hva med alle de smålige biomødrene som ikke vil bidra i det hele tatt? Jeg kan love deg at de finnes! Det skulle bare mangle at min mann ikke betalte for sitt barn, men jeg ser ingen god grunn til at han skal dekke biomors utgifter også - uten at jeg føler at jeg er smålig på grunn av det!

 

Hannemor

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt greit at barn koster penger. Jeg er stemor og har egne barn som er stebarnets søsken, og jeg blir helt oppgitt over alle de råtne stemødrene som florerer på dette forumet. Jeg sier ikke at du er en av dem.

 

På dette forumet er det en god del av det jeg kaller undermennesker, reinspikka egoister som tror verden snurrer rundt dem selv. Det er skremmende lesning her inne.

[Anonym bruker]

Hva vet du om disse så kalte undermenneskene? Kanskje det er foreldrene selv som skal kalles undermennesker for alt vi vet. Når mor og far går fra hverandre, er ikke det for barnas skyld som regel. Det virker på meg som at når samlivsbruddet er et faktum er det barnas tur 100%, slik at far ikke burde innvolvere ny partner, men hvem skulle da vaske gulv og passe stebarn når det ikke passer å se til egne barn.

 

Det er så mange stemødre som blir utnyttet og tatt så lite vare på av mannen sin at jeg blir kvalm. Når jeg sier ta vare på, mener jeg selvsagt ikke å bli forsørget, det tilhører en svunnen tid. Jeg mener å ta vare på hverandre og finne ut hvordan denne familien skal se ut, lage en familie med den nye kona. Mange stemødre bor sammen med far uten at det de har sammen er noe som kan kalles en familie. Det er forskjell på når særkullsbarna er der og ikke.

 

Mange elsker å bruke uttrykket "hvis jeg hadde sagt sånn og slik, hadde mannen min kastet meg på dør". Slik mange stemødre faktisk lever, hadde det vært en gudslykke å bli kastet på dør, spør du meg. Kjærlighetsorg går over, men denne seigpiningen som mange stemødre lever under går aldri over. Man lever i håpet om at ting skal bli bedre, men ingenting skjer. Det er ikke bare stemor som skal endre seg og svelge kameler. Det er ikke alltid at "for barnas skyld" nødvendigvis gagner barna, men noen menn har lært seg på en kvalm måte å bruke barna for alt de er verdt for å få det slik de vil.

 

 

[Anonym bruker]

Dette er kanskje noe av det mest selvforherligende, generaliserende sentimentale tøvet jeg har lest på lenge.

[Anonym bruker]

Jeg synest ikke at biomor skal blandes inn i denne problemstillingen. Dette har med din mann å gjøre og hans prioriteringer.

 

Jeg var også sammen med en mann med 3 barn som han betalte 8000 kr i bidrag for.

La oss si at biomor her har en inntekt på 200000 kr. Hun har ikke råd til å la 3 barn ringe i vildensky og ta telefonregningen, så da er det helt naturlig at barna går til far å spør han om å ta regningen. Betyr det at far må betale, nei.