Barna har nå samme navn som sin stemor - men ikke meg.....

[prinsesse vilikke]

Barna har alltid hatt farens etternavn - ikke mitt

Nå har han giftet seg - og hun har da tatt hans etternavn

Jeg har lenge tenkt at jeg skal legge på mitt navn også, så de har begges etternavn - men nå som han har giftet seg ønsker jeg at barna kun har mitt etternavn.....

Det hører med til historien at vi har en lang historie med mye krangling og veldig dårlig forhold til hverandre - alle 3.

Er det virkelig ikke noe jeg kan gjøre for at barna bare får mitt etternavn når vi har felles foreldreansvar?

Ja - mulig dette er fryktelig egoistisk - men han har oppført seg helt grusomt i flere år - og kona hans behandler mine barn som de er sine egne - så da ble liksom dråpen om du skjønner - at hun nå i tillegg heter det samme som barna mine....

 

[*-*]

Det med etternavn er ikke så greit. Det går jo veldig ofte andre veien også, at ekskoner ikke vil fjerne bort eksmannens etternavn, slik at det senere blir to fru X eller at ny kone føler at hun ikke kan ta navnet fordi det allerede er en fru X. Og da får jo den nye kona problemet med at hennes barn kanskje kommer til å hete det samme som mannen og hans ekskone og ikke henne selv..

 

Det kan være ganske sårt med navn, særlig i nyfamiliesituasjoner. Så lenge dere har felles foreldreansvar har du ingen mulighet til å endre navn uten farens samtykke. Hvis barna er store nok til å vite hva de selv heter så ville jeg ikke gjort det uansett. De vil sannsynligvis faktisk sørge over og savne det opprinnelige navnet sitt, dessuten vil det være en unødvendig demonstrasjon fra deg at du vil at de skal være i familie med deg og ikke far og stemor. Det har ikke ungene noe godt av. (Og hva hvis barna tar ditt navn og senere får flere barn som du vil skal hete det samme - skal din evt nye mann bytte navn til ditt da for at han skal hete det samme som sine barn? Da vil jo han hete det samme som barna og ikke deres far...)

 

Med mindre barna er store og selv ønsker å bytte navn (uten påvirkning fra deg!!), eller du og far er enige om å bytte, så blir de hetende det de heter uansett hva stemor heter. Men jeg ville lagt til mitt navn som mellomnavn hvis jeg var deg, og begynt å bruke det konsekvent sammen med fars navn. Du må fortsatt ha med far på laget for at du skal få legge til et navn, men det burde han da ikke ha noe i mot (med mindre han er ekstremt smålig og urimelig og dere har et veldig dårlig forhold).

[junijente fikk julijente]

Jeg må i stor grad si meg enig med Lindsay, du skal være forsiktig med å endre barnas etternavn sånn uten videre. Særlig om barna er store nok til å vite hva de heter. Du får heller ikke gjort det når dere har delt foreldreansvar, men å legge til ditt navn som mellomnavn bør jo være greit for alle parter - også eksen din. Kusina mi valgte selv å legge til moras navn som mellomnavn da foreldrene skilte seg, for hun syntes det ble rart å ikke hete det samme som henne, samtidig som det ble litt voldsomt å bytte hele etternavnet.

 

Og ikke for å kritisere dine følelser, for jeg forstår deg veldig godt, men det er jo ikke sikkert eksen din og hans nye kone tenkte på denne problemstillingen da de giftet seg. Jeg gjorde det i alle fall ikke da jeg giftet meg med faren til stesønnen min. Gutten har farens etternavn, og det slo meg ikke en gang at om jeg tok det samme etternavnet, så ville jeg og gutten ha samme navn, ikke mora og gutten. Jeg byttet ikke navn fordi jeg ville beholde mitt eget, så da ble det heldigvis ikke noe mer greier om det. Men datteren vår har min manns etternavn, delvis for at hun og broren skal ha samme etternavn, men jeg satte som krav at navnet mitt skulle være med som mellomnavn ;-)

Når det gjelder det at stemora til barna dine behandler ungene som sine egne, så må vel det egentlig være bedre enn at hun ikke bryr seg i det hele tatt? Jeg behandler også stesønnen min som om han var mitt eget barn, for oss hadde det aldri fungert om jeg ikke kunne gjøre dette, fordi vi er én familie, og da mener vi det blir feil å skille på hvem som kan sette grenser, kjøpe klær, vise omsorg osv for hvilke barn.

[freebird]

Kjære prinsesse vilikke

Da jeg leste innlegget ditt slo det meg at svaret til Jesper Juul i sist A-magasin passer veldig godt til deg også.

 

"Når og hvis man som fraskilt forelder opplever at det gjør vondt når ens barn beslutter seg for å si far eller mor (i ditt tilfelle etternavn) til den nye partneren i den andre foreldrens liv, er denne smerten en påminnelse om at man ennå ikke er helt voksen. Den er et signal om at tiden er moden for refleksjon, for deretter å kunne skille mellom sentimentalitet og kjærlighet, selvopptatthet og omsorg. Kanskje kan det attpåtil, overfor en selv og barnet, settes ord på hvordan barnet faktisk beriker den voksnes liv, til forskjell fra kun å gi forelderen status.

 

99,99 prosent av barna elsker sine foreldre betingelsesløst - i det minste så lenge de er barn. Det viktigste spørsmålet er: "Hvordan kan jeg elske barnet mitt på en måte som gir det mest glede og mental sunnhet?" For fraskilte foreldre betyr dette blandt annet å holde fingrene HELT unna barnas relasjoner til sine steforeldre."

 

Jeg husker godt et tidligere innlegg fra deg, du har helt tydelig veldig mye bitterhet mot eksen din og spesielt hans nye partner. Det er ikke godt for hverken deg selv eller barna dine at du går og bærer på dette, det kommer aldri noe positivt ut av det. Du skriver at eksen din har "oppført seg helt grusomt i mange år", men har ikke en sak alltid to sider? Har du vært en engel i alle år mot eksen, eller kan du faktisk ta på deg noe skyld for at det har gått som det har gått?

 

Jeg stiller meg i rekken av de som anbefaler deg til å begrense deg til å legge til ditt etternavn som barnas mellomnavn, det synes sikker barna er positivt. Det er ikke riktig av deg å bruke barna på den måten bare for å demonstrere mot eksen og hans kone at du ikke liker dem. La barna få slippe unna konflikten deres, fokuser heller på hva du selv kan gjøre for å gjøre situasjonen bedre for deg og barna dine.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg syns det er viktig som mor til et barn og tenke igjennom "vil denne konflikten vær til det beste for barnet? eller er denne konflikten lagt utelukkende av mine følelser?"

 

jeg tror ikke du kan med hånden på hjertet si at "barnet mitt kommer til å sette pris på at jeg tok denne kampen, økte konflikten og fikk tilsatt mitt navn til hennes navn"

 

en stor del av oppgaven som mor, far, stemor og stefar er faktik å spise kameler og prøve å senke konfliktnivået mellom de voksene. du har selv skrevet under på hva barnet skal hete. greit nok at det var et naivt valg, med en tro på at dere skulle leve som en kjærne familie for evig og alltid. men dette er faktisk et resultat av et valg du tok. det fins så utrolig mye og krangle om. er virkelig dette noe som er så viktig at du er villig til å la barnet ditt leve i en enda større konflikt en h*n allerede gjør?

[ana baroma]

Jeg hadde satt meg ned og spurt meg selv hvorfor jeg ville det. Er det fordi jeg ikke vil at de skal ha felles navn med exen og hans nye kone? Er det fordi du er sjalu på den kontakten dine barn har med stemor? Er det fordi du sverger hevn over denne dritten av en mann?

 

Jeg kan på en måte skjønne deg, man vil sparke der det rammer mest... Men hvem rammer du verst dersom du kjører igang denne prosessen? For den vil jo uansett ikke foregå uten sverdslag vil jeg tro. Svaret gir nok seg selv:) Og nei, nekter han skal det svært mye til for at du skal få skifte navnene (tap av foreldreretten er vel omtrent eneste utvei antar jeg). Og hva oppnår du egentlig?

 

Jeg forstår at dere har hatt et høyt konfliktnivå, men kanskje dere kan ha våpenhvile en stund, og heller forsøke å legge ting bak dere? Også kan du heller si at du ønsker å tilføye ditt etternavn etterhvert.

 

At stemor behandler ungene som sine egne er vel egentlig litt fint? Du vet at de har bare en mamma uansett, så den tittelen tar hun aldri fra deg. Og det er jo bra at barna har det godt hos pappan sin:)

[ostekaka]

jeg vil jo si det er naturlig at særkullsbarna har begge sine foreldres etternavn, ettersom de er del av to familier.

at mann og kone og fellesbarn heter hans etternavn, slik at han også delvis deler familienavn med særkullsbarna sine.

 

hos oss nektet hun å ta tilbake pikenavnet sitt, så her tok han mitt navn. vi føler begge det er naturlig å dele etternavn, det viser at en hører sammen. så nå deler ikke han etternavn med dem, men både eksen og barna deler etternavn med hans foreldre og øvrige familie. hun har jo rett til det, men det er jo unektelig litt sært.

[DolphinGirl]

Jeg skjønner godt at du vil at barna skal ha samme etternavn som deg. I alle fall ditt navn i tillegg til fars. Jeg aner ingenting om hva slags rettigheter du har, men uansett om det er av sjalusi eller ikke, synes jeg det er sykt hvis du ikke kan endre etternavnet, i alle fall legge til ditt. Det kan da umulig være vondt for barna å bytte etternavn eller legge til et etternavn, for de vil da selvsagt ønske å føle den slags tilhørighet til mammaen sin også. Her har det også vært krangling i løpet av årene, og både jeg og far har vært like urimelig som biomor til tider, men ikke søren om jeg ville synes det var rart hvis mor vil at barnet skal ha hennes etternavn. Jeg synes faktisk selv det er kjipt å skulle bytte etternavn når vi gifter oss og ikke la barna ha mitt etternavn også.

[Singelmamma og banden]

Der er en mulighet til, nemlig at barna heter farens etternavn som mellomnavn og ditt til slutt, så endringen da eks blir fra Ola Nordmann til Ola Nordmann Jensen.

 

Jeg skjønner at dette faktisk er sårt, uansett hva andre måtte mene om å være voksen el ikke - kjærlighet (i dette tilfelle til sine barn) gjør at man ikke alltid tenker rasjonelt, og slik kommer det alltid til å være. Enten man er mor, kjæreste, kone, far, ektemann etc.

 

Jeg stiller i en litt annen situasjon jeg da - jeg har tre barn fra før, den eldste har farens navn som mellomnavn og mitt til slutt, de to yngste har bare mitt navn, og nå når jeg skal gifte meg med min store kjærlighet og vi planlegger felles barn, er vi blitt enige om at barna får hans til mellomnavn og mitt til sist, slik at alle ungene har samme etternavn. Men han ønsker å beholde sitt.