Mini LK Skrevet 20. januar 2009 #1 Skrevet 20. januar 2009 Dere som har og har hatt dette, hvor mange barn har eller vil dere ha? Jeg har alltid ønsket meg 3 men med litt kvalme og kraftig plaget av bekken i 1. svangerskap og hyper + div plager denne gang spøker det for flere barn. En ting er hva jeg orker men også de rundt meg, men jeg klarer ikke legge vekk den tanken med at det trenger jo ikke bli slik igjen..... Nå skal jeg uansett vente noen år for 2. mann er ikke ute enda men det plager meg ganske mye at det er disse tingene som skal avgjøre hvor mange barn vi får, blir trist og sint. Hva tenker dere?
Kari Trestakk Skrevet 20. januar 2009 #2 Skrevet 20. januar 2009 Mitt første svangerskap var ganske uproblematisk. Nå er jeg gravid igjen, og har nettopp hatt en fæl helg med mye oppkast. Har nesten ikke klart å holde på noe mat eller drikke. Og når det er som verst tenker man fryktelig negativt, og lurer på hvordan i alle dager man skal komme seg gjennom et helt svangerskap. Men jeg tror at det er med svangerskapsplager (på sammen måte som fødseler) at glemselen er en velsignelse. Det er ikke nå du må bestemme deg for om det skal bli flere barn - heldigvis! Samtidig er det jo lurt å ta med alle faktorer når man skal ta en så viktig avgjørelse. I et eventuelt nytt svangerskap senere vil du jo ha to barn fra før som krever sitt, og dersom du regner med å få et tøft svangerskap er vel spørsmålet i grunnen ganske enkelt: Hvor mye er du villig til å "ofre" for å få et barn til?
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 20. januar 2009 #3 Skrevet 20. januar 2009 Har hatt samme formen i begge svangerskap, noe verre i dette, så til tross for opprinnelig ønske (fra meg) om 3 barn så setter vi en stopp etter dette. Dvs - skulle det dukke opp et "uhell" så skal det ikke tas bort, men vi kommer til å beskytte oss godt i alle fall. Man har ingen garantier om bedre/verre form ifht flere svangerskap, men legen min mener man er "disponert" for hyperemesis og at noen dermed blir dårlige hver gang. Jeg kan nok takle å være dårlig selv, men jeg takler IKKE å være så dårlig mamma som jeg er/har vært i dette svangerskapet, og det har jeg ikke lyst å utsette mine (snart) 2 gullskatter for sånn helt "frivillig".
Snabeltann Skrevet 20. januar 2009 #4 Skrevet 20. januar 2009 Signerer denne, føler meg som verdens dårligste mor. hadde bestemt meg for å aldri bli gravid igjen, men etter syv år så ble fristelsen for stor... i går hentet jeg frem journalen frra sist, og da var første tegn til bedring i uke 30. Stakkars sønnen og mannen min hvis de skal ha en sånn bedriten dame i sååå mange måneder. Jeg klarer ikke utrette noen ting! Så overlever jeg denne gangen, blir det sterilisering. Det er F ikke verdt det når man har barn fra før som trenger mamman sin.
Turbotrollet & Lille Sprell♂ Skrevet 20. januar 2009 #5 Skrevet 20. januar 2009 Det er nå det skulle vært lov med surrogatmor i Norge Jeg har i alle fall sterkt vurdert om denne ungen skal bli enebarn, men fælt så fort man glemmer hvor dårlig man egentlig har vært Så skal ikke se bort fra at det blir søsken etterhvert. Men først må jeg jo få ut denne tassen da
Gjest Skrevet 20. januar 2009 #6 Skrevet 20. januar 2009 hadde kraftig hypermessis med først e mann til uke 22, bærer nå på andre mann og har fortsatt hypermesiss i uke 31, den er ikek så sterk nå, men var kraftig frem til uke 25. har alltid ønsket meg 3 barn, men ser ut til at dette blir siste mann.. har heldigvis 3 bonusbarn, så vi har en god ungeflokk allikavel
kei80 Skrevet 20. januar 2009 #7 Skrevet 20. januar 2009 Er trist ja at formen skal avgjøre hvor mange barn vi vil ha! Jeg går med nr 2 nå og sist gav det verste seg i uke 19(var i 2000) men nå ser det ikke ut til at jeg blir kvitt det..er 33+4 .Men er bedre og hjemme men de rundene på sykehuset og sofaliggingen nå snart i 8 mnd har fått meg til å innse at jeg ikke kan få flere,som nevnt her har man jo et barn fra før man skal ta seg av! Så jeg får min del får glede meg over de to jeg snart har:)
Mayken Skrevet 20. januar 2009 #8 Skrevet 20. januar 2009 Jeg har slitt med hyperemesis i begge svangerskap. Dette svangerskapet har kvalmen aldri gitt seg helt. Har egentlig lyst på 3 barn, men vil ikke utsette meg selv eller resten av familien min for dette en gang til. Moren min var like dårlig i alle sine 3 svangerskap, og legene mener det er genetisk og arvelig, så sjangsen for et like ille svangerskap neste gang er stoooor. Sambo og jeg er enig i at dette er siste svangerskapet vårt så sant det ikke skjer et uhell. Vi er innstilt på å heller eventuelt adoptere et tredje barn eller være fosterforeldre.
Gjest Skrevet 20. januar 2009 #9 Skrevet 20. januar 2009 Jeg har vært sterkt plaget av kvalme i alle svangerskap, men med nr 4 ble jeg innlagt pga jeg ble inntørka, etter noen liter væske ble jeg endel bedre.Har fått 4 barn, men ønsker oss faktisk en til.Vi var åpne til barna våre om at jeg var gravid og nærmeste familie visste det. Vi har sagt at hvert svangerskap er en liten unntaks tilstand der og da, men når babyen er født er det verdt det. Men jeg var ikke plaga med bekkenløsning heldigvis.
Gjest Skrevet 20. januar 2009 #10 Skrevet 20. januar 2009 Glemte å skrive at det var ekstrem kvalme alle 4 gangene, men med jenta spydde jeg kortest ca til uke 16.Guttene spydde jeg til over 5 mnd, og siste hele svangerskapet, brukte postafen i siste svangerskap for å beholde maten.
Kjærlighet <3 Skrevet 20. januar 2009 #11 Skrevet 20. januar 2009 Jeg er gravid for fjerde gang... I tredje of fjerde svangerskap endte det med innleggelse. Har brukt kvalmestillende i alle svangerskap. Dette er siste, absolutt...
Turmalin Skrevet 20. januar 2009 #12 Skrevet 20. januar 2009 Etter to svangerskap med hyperemesis, ville jeg verken utsette meg selv eller familien for dette en gang til. Så var plutselig tredjemann på vei helt uplanlagt... Kvalmen nådde nye høyder, men det har egentlig gått bedre enn jeg fryktet. Jentene mine er så store at de skjønner hva som skjer, og gleden over ny baby i vente har langt på vei oppveiet det at jeg ikke kunne ta meg av dem i noen måneder. Med en fantastisk pappa og besteforeldre som bodde permanent hos oss da det stod på som verst, har vi "overlevd". Men blir ikke noen fjerdemann, nei - her skal noen under kniven! ;-)
Mini LK Skrevet 21. januar 2009 Forfatter #13 Skrevet 21. januar 2009 D var godt å høre at det har latt seg gjøre for noen av dere, føler litt mer som jeg har et valg og når tiden kommer om lenge. Kanskje det har kommet en ny mirakel kur til da;D. Takk for alle svar.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå