Jeg er kanskje et grusomt menneske, men...

[Let's hear it for the boys!]

Farmoren min skal dø snart. Hun er veldig syk, og legene mener at hun umulig kan overleve dette. Pappa tror at det kommer til å skje om få dager, kanskje en uke eller to.

 

Jeg hadde planer om å dra ned og besøke henne en siste gang, men så ringte pappa og frarådet meg. Han mener at jeg kommer til å angre på det, for det er slik jeg kommer til å huske henne. Den bestemoren jeg kjenner døde for flere år siden. Nå er det bare et skall igjen. Hun kjenner nesten ingen igjen, hun glemmer alt sekunder etter det har skjedd, hun er bare skinn og bein. Og jeg venter. Hun har det ikke noe bra, så kan hun ikke få slippe, da? Det er ikke noe liv der. Ingenting å redde henne fra.

 

Det som muligens gjør meg til et grusomt menneske, er at jeg håper det skjer slik at vi slipper å avlyse turen til Amsterdam i februar. Ja, du leste riktig. Jeg vil ikke bytte ut det eneste jeg har å glede meg til, med noe som er bare trist og fælt. Hva sier det om meg?

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

xn min og jeg besøkte bestefaren som hadde vært en av de viktigste i livet hans på dødsleie. Han har angret hver dag på å besøke han.

Det var ikke no pent syn og omtrent det eneste han husker er bestefaren som han var på sykehuset. Satt dype spor.

Gjør hva du føler er best for dere du.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det sier i så fall ikke noe mer om deg enn meg - ser for meg at jeg kunne hatt de samme tankene selv i en liknende situasjon. Som du sier - det du har å glede deg til vs noe som bare er trist og fælt. Betyr jo ikke at man ikke avlyser og stiller opp OM det skjer, men det er lov å tenke tanken at man håper det ikke kræsjer...

[☆Anonymia☆]

Syns det er helt naturlig å tenke sånn....for noen...

Og jeg skjønner veldig godt hvor du kommer fra...

Har det på samme måte selv..........med bestemoren min.......

[tonebf]

Min bestefar døde i mars.... Han var veldig syk!

Jeg avlyste tur til hemsedal siden han var såpass syk... Jeg ville være hos han den siste tiden.... Han var ikke den bestefaren jeg har husket igjennomtiden.... Avmagret og ille :/

 

Men angrer ikke ett sekund på at jeg satt hos han den natta han døde!

 

Men vi er alle forskjellige og jeg skjønner godt dine tanker om at det er den turen som holder deg oppe for da har du noe og glede deg til!

 

 

[cherry coke]

Grusom er du vel ikke! Jeg mistet mormoren min for ett år siden, hun gikk fra å være en sprek 90 åring til skinn og bein på no time. Hun ville slippe selv, og etter å ha sett henne lide slik i ukesvis tenkte jeg også at nå må hun få lov til å dø. Det var trist å se henne slik og det var på en måte en letteles når hun fikk slippe taket (uansett hvor brutalt det måtte høres ut).

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Min bestemor døde av alzheimer for ett år siden, hun veide kun 30 kilo, var borte vekk, hadde mistet talen , hun var bare ett skall som pustet rett og slett. Da hun " endelig " gav slipp på livet ( hun holdt ut leeenge, vi hadde mange beskjeder om at hun var i terminal men hun kom raskt ut igjen) Da hun døde dro vi alle opp der hun bodde og var sammen med henne , kroppen hennes. Det rare var at hun så " bedre" ut som død, det var ikke rart å se henne i det hele tatt og jeg var veldig glad for å kunne ta farvel med henne selv om hun var gått bort. De hadde pyntet så fint rundt henne, tent stearinlys og spilte favoritt musikken hennes. Det var en sterk men flott opplevelse. Hadde med meg sønnen min på 1 år også.

 

Det jeg vil med dette er at kanskje du vil angre på å ikke dra dit ?

[Let's hear it for the boys!]

Det er godt å høre at jeg ikke er alene om å tenke slik. Jeg er jo så glad i farmor, men hun har vært borte lenge...

 

Hvis begravelsen kræsjer meg turen vår, kommer jeg selvfølgelig til å avlyse. Men jeg håper jeg slipper, for det er ikke mange lyspunkt akkurat nå.

[lillefot]

Jeg synes du skal besøke henne en siste gang jeg. Mamma døde i mai, faktisk akkurat 8 mnd i dag. Var hos henne hele dagen, og hun var også et skall av seg selv. Ja, det er sånn jeg husker hennes siste dager, men allikevel er alle de andre minnene om henne sterkere.

 

Da mormor døde var jeg også hos henne, selv om mine foreldre frarådet meg å se henne. I ettertid forstod de at det hadde vært feil. Har aldri angret på at jeg fikk sagt farvel til henne. Hun visste ikke hvem jeg var, men jeg fikk sagt det jeg hadde lyst til at hun skulle få vite før hun døde. Og de sier at hørselen er det siste som slutter å fungere før de dør, slik at man skal være forsiktig med hva man sier når man er sammen med en døende.

DU ER IKKE ET GRUSOMT MENNESKE!!

Skjønner deg veldig godt, du gleder deg til å reise, klart det! Farmoren din dør når hun er klar for det. Kanskje hun venter på deg?

Gjør det du føler er riktig, og ikke ha dårlig samvittighet for det.God klem til deg fra meg:-)

[Let's hear it for the boys!]

Jeg vil kanskje angre, ja. Men for å si det sånn; jeg er ikke veldig sterk for tiden. Jeg tror rett og slett at jeg ikke vil takle det. Å gå ut av rommet og vite at det var siste gangen jeg så henne. Jeg vil heller huske henne slik hun var sist jeg var på besøk. Jeg hadde med sønnen min, for første gang. Hun ble litt forvirret av og til, men hun var bedre den dagen enn hun hadde vært på lenge. Hun lo til og med, noe som hun ikke ofte gjør lenger.

[mamarama og lille banan]

jeg synes ikke du er grusom!

min mormor døde for noen år siden, som den første i rekken av 3 av de fire besteforeldrene mine på bare fire år. jeg synes det var "verst" med henne om en kan si det - for hun hadde vært sengeliggende i mange år, og var bare skinn og bein på slutten, og hadde det ikke godt. jeg besøkte henne ikke helt på slutten, og angrer ikke på det. jeg prøver å huske henne som hun var før hun ble sengeliggende. og når jeg drømmer om henne er det den gode og runde og oppegående mormor jeg ser

 

men min samboers bestemor besøkte vi få dager før hun døde. hun lå ikke på dødsleie, så vi visste ikke at hun hadde så kort tid igjen, selv om hun var dårlig. det angrer ikke jeg på, og heller ikke samboeren min. det var godt å se henne, og prate med henne en siste gang. bare synd at vi ikke ville si at hun skulle bli oldemor for første gang, for vi var redd for å forvirre henne, siden hun hadde begynt å tulle en del. skulle bare sagt det likevel :/

 

og jeg er enig med hopplaaa, de ser ofte bedre ut etter de er døde, de gamle. rynkene er blitt svakere, og de ser så fine og fredelige ut

[Let's hear it for the boys!]

Det er rart du sier det, lillefot...

 

For et par uker siden drømte jeg om henne. Jeg kom på besøk og hun ble så glad. Vi satt på sengen hennes og snakket. Så døde hun. I drømmen min hadde hun ventet på at jeg skulle komme, slik at hun kunne dø.

 

Ja, det er bare en drøm. Sikkert konstruert av mine egne tanker, men det føltes veldig ekte.

[cherry coke]

Jeg kan fortelle deg hvordan mitt siste møte med mormor var.

Hun lå på et sykehus ett godt stykke her fra og jeg hadde bestemt meg for å ta med meg datteren mi å besøke henne. Vi visste at det ikke var lenge igjen, og det visste hun selv også (ville ta en siste avskjed).

Vi kom inn på rommet hennes og det første jeg gjorde var å brast i gråt. Hun var så liten, blek og ulik seg selv. Hun hadde omtrent ikke snakket på ukesvis, men hun så på meg og oldebarnet sitt, strøk oss begge på kinnet og sa; "gud velsigne dere begge to. Jeg er så gald i dere" Det var så vidt vi kunne høre hva hun sa, for hun bare hvisket det så vidt...

Det var som om at vi visste begge to at det var siste gangen vi så hverandre...og det var det. Angrer aldri på det, selv om det var fælt å se henne slik.

Gjør det du føler for, men det kan faktisk hende at opplevelsen blir bedre enn du hadde reknet med.

[Desemberprins kom 20des :)]

Min mann besøkte sin bestemor på dødsleiet og han angrer ikke et sekund på det i dag.Hun var akkurat lik din bestemor,jeg tenker det er bedre å ha besøkt en gang for mye enn for lite.....

[Groosalugg]

Jeg synes ikke du er et grusomt menneske, men jeg finner det merkelig at det er så mange som tenker slik.. Handler det om dine følelser, eller det stakkars menneske som ligger for døden? Jeg aner ikke hvor mye hun oppfatter jeg da, men hun ønsker sikkert å ha mennesker rundt seg i denne vanskelige tiden. Hva så om hun ser annerledes og syk ut, hun er jo fortsatt den samme...

 

Jeg håper virkelig at de jeg er glad i vil være hos meg når jeg ligger for døden, selv om jeg er innskrumpet, dement eller uansett hva det måtte være.

[mamsen labamsen]

Jeg var hos mormoren min den siste tiden før hun døde. Hun var veldig syk og ulik seg. Gruvet meg veldig og trodde ikke jeg ville klare det.

Men i ettertid er jeg så glad for at jeg var der. Fikk fred med meg selv den dagen hun døde. Hvis du skjønner hva jeg mener. Hadde jo vært der hos henne. Da farmora mi døde var jeg ikke der. Slet lenge med vond samvittighet og følte meg som en ussel person. Men den gangen var jeg jo 14 år.

Vi snakket ikke så mye mormor og jeg. Hun var for syk. Og det lille vi snakket om var om andre ting. Veldig opptatt om jeg hadde det bra og sånt. Det ene søskenbarnet mitt bodde litt langt unna og var den eneste som ikke hadde vært på sykehuset hos henne. Men skulle komme 2 dager senere. Husker veldig godt noe hun sa før jeg dra:" Da er det bare xxx igjen." Døde ikke så lenge etter han hadde vært der. Så hun ventet nok på å få tatt avskjed med han.

 

Vil råde deg til å gjøre det du innerst inne føler er riktig for deg. Ikke hva din far mener og tror og ikke hva jeg eller andre her inne mener du bør gjøre. Det som er riktig for meg er jo ikke nødvendigvis ikke det riktige for deg.

Lykke til med det valget du tar. Mange gode trøsteklemmer fra meg!

[Candy girrrl]

Du er ikke grusom

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk velger Amsterdam når det er så mange andre mye flottere byer.

[Let's hear it for the boys!]

Jeg er egoistisk, ja, Det vet jeg. Mye som skjer i hodet mitt om dagen...

[Let's hear it for the boys!]

Fordi vi har familie der

[kokko]

jeg angra at jeg ikke fikk tatt farvel med min morfar, så nå min bestemor døde så satt jeg ved sengekanten hennes....og hun såg ikke ut, det var ikke bestemor, men jeg fikk tatt farvel, jeg husker bare de gode tingene som vi opplevde i lag, ikke de siste mnd på sykehuset.

 

vi var glad når bestemor forsvant, hun hadde det vondt den siste tiden, og det var ikke bestmor lenger. så jeg syns ikke det er fælt å ønske at hun skal få slippe å lide mer......

 

amsterdam tur kan dere ta en annen gan

 

[Twintipp og himmelblå]

Jeg synes ikke du er et grusomt menneske, men synes du har feil fokusering og prioriteringer. Ihvertfall slik jeg oppfatter det.

 

Dette menneske som ligger for døden, er jo et menneske du (forhåpentligvis) har mange gode minner om, et menneske som har levd og vist kjærlighet, et menneske som faktisk er en indirekte årsak til at du lever i dag.

 

Når mennesker blir syke, og kanskje gamle i tillegg, så visner kroppen til. Organer begynner å svikte, og den engang så flittige hånden er syk og totalt hjelpetrengende. Er det ikke da man trenger sine nærmeste mest? Selv om man har mistet evnen til å uttrykke seg, evnen til å formidle emosjonelle følelser og kun er en skygge av seg selv..

 

Det er jo fortsatt mye godt du kan gjøre for din mormor.. Båre en hånd å holde i er nok upriselig for henne.

 

Ønsker deg lykke til videre.

 

Klem

[mamsen labamsen]

Så modent og vakkert skrevet Twintipp!

[Gjest]

Du er ikke grusom eller egoistisk, men jeg synes du skulle dratt og besøkt henne..

 

Selvfølgelig er det grusomt å se en person døden nær, men tankene i ettertid om at du faktisk ikke så henne er enda verre. Faren min døde for litt over ett år siden, og jeg var der "hele" tiden. Grusomt å se en person du er vant til snakke og være livlig plutselig ligge der så og si livløs, bare se at kroppen til den personen er ved å gi opp.. Selv om jeg har mye vonde minner fra de dagene så har jeg allikevel noe godt igjen fra det og. Jeg var der! Jeg satt ved hans side, selv om han ikke ante at jeg var der.

[*SamSung*]

holder med deg

Turen er sikkert fortjent. Men ikke dropp siste avskjed for en tur. Turen kan gjentas og gjentas. Men ikke en begravelse

 

Lykke til og håper alt ender godt i familien din

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg har aldri angra på at eg har sett mine besteforeldre sengeliggans og veldig sjuke. Hugsar ein gong med oldemor etter at ho brakklår halsen og blei sengeliggans og min oldemor blei borte egentlig da. Men når me kom inn på rommet hennars så måtte mamma kikke to gonger for å vera sikker på at det var hennars bestemor, måtte spørre om det var rett rom!!! Det trur eg var værre for mamma enn for meg.

 

Mormor satt eg hos mykje den siste helga ho levde. Bor 20mil unna så me reiste heim att på søndagen og skulle tilbake på fredagen, men mormor døde på onsdags morgon. Ho var nesten bevistlaus grunna all medisinene ho fikk men eg satt der og det er godt å tenke på nå syns eg. Eg hugsar ho som den gode mormora ho var og alt me gjorde og alle planene me hadde. Eg var på sjukehuset når besefaren min døde, ville ikkje ha vert for uten det heller, var nesten 16år da, 15år når mormor døde.

 

Bestemor var eg og besøkte når ho blei dårlig, satt der og fukta leppene hennars og ein dråpe el to i munnen...... Hadde med meg sønnen min som da var 1år. Ho ga ikkje uttrykk for at ho skjønna at me var der men det er godt å vera der. Ein trenger ikkje å snakke så mykje, men bare vera der og holde i hånda osv.

 

Det var ingen hos min morfar når han døde.............. Er nesten værre det syns eg........... Han skulle kvile middag på sjukeheimen og våkna aldri............ Han endra seg ikkje i utseende i det heile tatt, han blei bare brått "borte", gnisten i øya hans var borte. Det skjedde rundt juletider og han døde i februar. Bodde heime til bare nokon uker før han døde, han blei "galen". Tragikomisk blei det når du snakka med han............

 

Så eg vil sei at eg syns det er værre å tenke på at det ikkje var nokon hos morfar når han døde enn det å ha vert på besøk hos dei andre som da har vert veldig sjuke og døans når eg såg dei sist..........