Gå til innhold

Jeg er nylig separert og veldig frustert over barnefar :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er nylig separert og barnefaren han samvær annen hver helg og en gang i uka her hjemme hos meg. Sønnen vår er snart 5 mnd og barnefar vet ikke hva han skal gjøre me han som når han skal ha mat, skiftes på, osv så derfor får han ikke lov å ha han alene. Nå har han begynt å blande inn familien sin i dette og jeg vet snart ikke mine arme råd om hva jeg skal gjøre... Sånn som han holder på går jo ut over sønnen vår og det er så frustrerende for han fortjener ikke det. Han kan jo ikke noe for at han har fått en far som han... Noen forslag om hva jeg skal gjøre for å gjøre det beste ut av situasjonen?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Noen menn har ikke dette i seg, og det blir sikkert ikke bedre når man skal "overvåkes" av barnemoren;) Skjønner at du er frustrert, men gi det en sjanse! Hvordan blander han inn familien forresten?

 

Jeg tenker at det går seg nok til, møt han litt på halvveien - og la han prøve selv med mat og bleieskift. Gå en tur ut (trenger ikke å være så lenge i starten), la han forsøke seg alene litt etter litt! Og en dag er han flink nok til å være pappa på alle plan:)

Skrevet

Skjønner at det kan være slitsomt når man skal lære mens andre står der... Husker selv hvordan det var og få en baby, jeg kunne ingenting men sønnen min har nå vokst opp og blitt 3,5år og det gikk bra :D

 

gi han en sjangs til og være pappa :D

Skrevet

Skal prøve nå å holde meg unna for å la han prøve og se om han virkelig vil lære dette... Jeg tør ikke gå ut av huste pga sinnet hans og han har vært nær ve å slå han før så derfor tenkte jeg at jeg setter meg på kjøkkenet eller soverommet for å gi dem tid for seg selv for å se om dette blir beder. Han har ikke vist noe interesse før for sønnen sin, men fordi familien hans sier at han skal forlange mer samvær og overnattingssamvær så lager han bråk her.

 

Familien hans mener at jeg er urimelig når jeg ikke tør å la han få ha sønnen sin alene, men jeg tenker på sikkertheten til sønnen vår så derfor er jeg kansje veldig overbeskyttende. Jeg tenkte at vis det går bra etter å ha prøvd en stund me å la han ta all ansvar her selv om jeg er hjemme, men ikke i nærheten av dem så kan han prøve å ha ahn en dag av gangen alene og så utvide det derfra...

 

Hvordan høres det ut?

Skrevet

jeg prøver å gi han en sjanse, men når han har ett sinne uten like som går ut over sønnen hver gang han blir sur og frustrert så blir jeg redd... han gjorde ikke annet enn å kjefte på sønnen sin de 7 første ukene han levde så sønnen vår forandra seg totalt og ble redd faren sin... han er snart 5 mnd nå og enda litt redd han fordi han prøver å kjefte nå å når det er noe han ikke får til og det syns jeg er ille...

jeg prøver virkelig ikke å ødelegge for han eller forholdet mellom de to, for jeg vil at de skal ha det bra sammen selv om jeg og faren er separert. han fortjener pappan sin og pappan fortjener sønnen sin, men ikke for en hver bekostning. jeg setter sikkerheten hans først

Skrevet

Slik følte jeg det også, når vi fikk jenta vår. Bf tok bare helt over... og omtrent overvåka meg når jeg skulle gjøre noe. (Vet at det er unormalt at mor føler det slik, men slikt følte jeg det) Og det er ikke slik at en baby dør, om bleie blir tatt på feil vei, eller man ikke holder flaska skikkelig når de får mat. Kanskje du bare skal trekke deg litt vekk, og gi bf litt albuerom?

 

Skrevet

det er det jeg skal prøve på nå for å se hva som skjer... jeg vet at jeg har vært overbeskyttende, men er som sagt redd for det sinnet hans. det er det som skremmer meg aller mest... jeg har prøvd å la han gjøre ting for å få han til å vise mer eller bli mer intressert i sønnen sin, men det har ikke funka. nå når han blander inn familien og alt er min feil i dems øyne så viser han plutselig interesse for han, men det virker som at det er påtvunget fra dem og det er jo ikke riktig det heller. jeg prøver å få far og sønn til å få det bra sammen og kunne gjøre ting sammen bare dem to, men føler at han og familien hans motarbeider meg hele tiden.

jeg og bf har blitt enig om at når han har samvær så er de i stua og jeg i ett annet rom og holder meg helt unna mens de holder på. håper av hele mitt hjerte at dette går bra nå og at de får et kjempe bra far og sønn forhold for det er ikke noe annet jeg vil...

Skrevet

Jeg synes ikke du bør la han få ha barnet alene!Kontakt familievernkontoret og snakk med dem.Baby på 5 mnd skal heller ikke være hos far 1 dag i uka +annnen hver helg.

Skrevet

Anbefaler dere å prate sammen på familievernkontoret og komme fram til en samværsordning der. De som jobber der vil gi råd ut fra barnets beste. Der kan dere også prate om sinnet hans og hvordan han skal oppføre seg rundt barnet.

Et annet alternativ er å ta han med til helsesøster. De gir også veiledning for foreldre. Kanskje trenger han å bli mer bevisst på sin egen farsrolle?

 

Jeg opplevde også at svigerfamilien blandet seg inn da jeg og ex`n ble separert. De styrte noe helt forferdelig fordi jeg ikke ville sende en baby på 4 mnd fra meg en uke av gangen - til motsatt kant av landet. Men jeg hadde helsestasjonen og familievernkontoret på min side og jeg var urokkelig. Nå fungerer samarbeidet mye bedre og de respekterer meg:)

Skrevet

Jeg skal ringe familievernkontoret i morra for å få en time til oss. Jeg orker ikke dette mer. Han viser liksom bare interesse nå fordi familien hans sier at han skal gjøre det og det syns jeg blir helt feil. Jeg har alltid jobba mot at de skal få et bra far og sønn forhold så håper virkelig at det blir sånn etterhvert.

 

Det de styrer me er at siden jeg nekter han å ha sønnen vår alene så er jeg egoistisk og gjør det kun for min del... Hadde jeg stolt på han at han gir sønnen vår det han skal og at han klarer og tøyle sinnet sitt så hadde det ikke vært noe problem. Han har sitti her mer enn en gang og knytta nevene for å slå og da har jeg tatt ungen før det har skjedd... Han har aldri slått han, men når det har vært så nære ved mange situasjoner så tør jeg rett og slett ikke... Så nå skal vi prøve me det at de to er i stua og så går jeg i ett annet rom og så får han prøve seg alene me han og se hvor mye som egentlig må gjøres og hvor mye ansvar det er så får vi ta det derfra... For jeg vil så gjerne at alt skal bli bra mellom dem

Skrevet

Jeg fikk beskjed om å alltid høre på morsinstinkte mitt da jeg var på familievernkontoret alene.Jeg støtter deg 100%på det at du ikke lar han ha han alene.Hallo hvem blir så sint på en liten baby.Nei jeg synes du er fantastisk som lar han besøke dere.

 

 

lykke til

Skrevet

tusen takk :) godt å vite at jeg har litt støtte og ikke alle syns jeg er skikkelig bitch mot han... :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...