Beholde eller ikke beholde...

[Køltzow✿]

(KOPIERT FRA ANONYMFORUM I HÅP OM ÆRLIGE SVAR FRA DERE HER INNE...)

 

Velg for meg?

 

Fungerer ikke akkurat slik, men hva ville dere gjort?

 

Ønsker i utgangspunkt ikke et barn til og skal egentlig inn på sykehuset i morgen for samtale + få pillene. Er allikevel så usikker. Eneste som taler for er dårlig samvittighet og god økonomi. Ellers er det mange motargumenter; to potensielle fedre, ung, mye annet i livet som bør ordnes først, et barn fra før som krever sitt, studieplaner til høsten, alene, ønsker det absolutt ikke, har drukket, kommer til å måtte forkaste drømmene ++...

 

Ut i fra lite informasjon: hva hadde du valgt om det hadde vært deg?

 

Beholdt eller ikke?

[Gjest]

Nå er jeg imot abort, men kan skjønne det i enkelte tilfeller. Her hadde jeg valgt å beholde. Hvis du ikke vil ha flere barn, burde du være mer nøye med prevansjon, eller avstå fra sex.

[solfrøken-♂♂♂]

Ettersom det var flere argumenter mot å beholde i forhold til å beholde, så ser det jo ut som at det beste for deg nå vil være å ikke beholde =)

 

kanskje det beste er at du tenker på deg og barnet du allerede har, studier blir viktigere og viktigere i dagens samfunn....

 

Lykke til med valget =))

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Da jeg var alene om omsorgen for Daniel og skulle blitt uplanlagt gravid igjen - ville jeg tatt abort.

Skulle jeg blitt gravid med samboeren min ville jeg beholdt. (altså - dette før vi flyttet sammen og før jeg fikk problemer med å få barn da.. ) )

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Hadde det vært meg hadde jeg beholdt. Har lært at man ikke trenger så veldig mye her i livet for og klare og forsørge et barn. Selvfølgelig er det litt man trenger men man trenger ikke og være røkke for og oppdra et barn så lenge man har masse av kjærlighet og omsorg og tilby et barn. Men så er også jeg imot abort.

 

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg vært litt mer usikker.

Virker egentlig som du er sikker på hva du egentlig vill med måten du skriver.

 

Uansett så tror jeg at fleste dem som tar abort sliter veldig med dette valget og aldri blir helt sikker på hva dem egentlig vill.

 

Jeg selv har aldri tatt en abort eller hatt en ufrivillig abort så jeg vet ikke hvordan det oppleves. Håper jeg aldri kommer til og må oppleve det heller. Er sterkt imot abort men respekterer andre sine valg omkring dette.

 

Uansett så har nesten alle drukket ubevist på et tidlig stadium i svangerskapet før dem fant ut at dem var gravide og det går forbløffende bra med så si alle sammen.

 

Dna tester kan man få kjøpt for en billig penge,er enkel og utføre å er helt anonym og like sikker som den man tar hos sykehuset og klinikker.

 

Studier og barn kan la seg kombinere. (man får forsørgerstippend når man har barn og jeg synes ikke det spiller noen rolle hvilken rekkefølge man tar det i om man velger barn først også utdanning senere så lenge man til syvende og sist fullfører utdanningen)

 

Om du er ung ser jeg ikke noe ulempe i.

(ble selv gravid da jeg var 19år å til og med prøvde fra jeg var 18år og er kjempe gla for at jeg valgte og bli ung mamma)

 

Men uansett så blir du sikkert bare mer usikker på valget ditt med og spørre her inne. Følg hjerte ditt og tenk på hva du vill og ikke hva vi alle andre her inne vill

 

*lykke til uansett hva du velger*

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Jeg mener fullt og helt at dette er et valg DU må ta, uten å la deg påvirke av hva flertallet på en internettside hadde gjort. Du er den som må leve med valget. Kanskje angrer du ikke, kanskje vil du føle enorm anger. Dette er noe DU på kjenne på og er helt umulig for oss å ta stilling til.

 

Når det er sagt, så skal du få vite hva jeg hadde gjort. Jeg hadde uten tvil beholdt barnet. Jeg ser ikke hvorfor to barn skal måtte stå i veien for utdannelse og drømmer. Barn kan fint kombineres med studier, og barn blir fort en stor del av våre drømmer. Det faktum at du er alene vil selvsagt bli tøft, jeg undergraver ikke det, men det er slett ikke umulig. Det meste handler om instilling.

 

Mitt syn på abort handler om, at man tar ansvar for egne handlinger. Og at man bare i tilfeller hvor man ikke ser for seg av barnet vil få et godt liv tar abort. Men det er MITT syn, det trenger ikke å være ditt.

[Gjest]

Jeg tenker sånn.... hva kommer du til å angre på? At du valgte abort eller at du valgte å få barnet? Mitt personlige valg er ikke viktig for nettopp deg:)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Hva jeg ville gjort hjelper nok ikke deg i denne situasjonen.

 

Men dersom du tenker å ta abort må du være 110% sikker på at det er nettopp det du vil, uten tvil! Men for å beholde trenger du ikke være sikker i det hele tatt, du kommer uansett til å elske det barnet:)

 

Som LOPT sier over her, hva kommer du til å angre på?