Kjip "venninne"

[Anonym bruker]

Har en venninne som jeg snakker endel med, men hun har en greie som irriterer meg og det er at hun alltid skal overgå det hvis jeg klager over noe.

 

Hun har det alltid verre, er alltid trøttere etc. Hun har ett barn på 4 år, mens jeg har 3 barn, hvor minste omtrent konstant er syk...

 

Ville dere sagt noe? Sånn som det er nå blir jeg bare gretten, og gidder ikke svare på sms-ene osv

[Gjest Dina:-)]

Jeg har en slik venninne. En gang sa jeg bare "jada jada jeg vet du har det verre og at du er bedre enn alle andre, men vi dødelige må få lov til å prate vi også. takk"

 

 

Hørte aldri fra henne igjen...Ble sliten bare jeg så sms fra henne fordi jeg visste hun skulle klage over noe helt ordinært.. :-)

[Anonym bruker]

Kanskje hun sier det fordi hun vil vise at hun forstår hva du går gjennom? ikke sikkert hun skjønner hvordan det kan oppfattes. Nevn det gjerne, men på en pen måte...

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg hadde også en slik venninne.. Hun skulle alltid ha det verre enn alle andre, og elsket å fiske etter sympati. Jeg ble drittlei til slutt, og begynte å motsi henne hver gang hun satte igang med klaginga. Hun ble rasende, og syns jeg var hjerteløs mot en som kanskje hadde kreft og you name it. Well, tre år senere er hun i aller høyeste grad i live, men fremdeles en sytekjerring. Men heldigvis ikke en venninne lengre, så jeg slipper gnålet.

[Anonym bruker]

Min svigermor og svigerinne er sånn...

 

De har, eller kjenner alltid noen, som har hatt alle diagnoser, alle typer uhell, alle mulige feil på hus og innbo, som selvfølgelig er mye, mye verre enn det noen i familieselskaper forteller om. Og om det mot formodning ikke skulle være verre, så passer de ihvertfall på å avbryte den som forteller, eller fortelle sin historie mye høyere!

 

Slitsomt å føle at alt bestandig er en konkurranse om hvem som har det værst. Jeg vet at mye av det er løgn også, for da jeg brakk beinet og havnet på sykehuset, så hadde svigermor selvfølgelig brukket beinet en gang hun også, bare på en mye mer komplisert måte - faktisk det værste bruddet overlegen (merk: OVERlegen) noen gang hadde sett! Det er bare det, at i følge søstra hennes så har hun aldri brukket noe annet enn en finger.

 

Skulle av og til ønske at jeg kunne ta igjen skikkelig, men for å bevare familiefreden, så gjør jeg som resten av slekta : Smil og nikk, bare smiiil og nikk...

 

 

[-Hengebuksvinet-]

Søsteren min har også bare ett barn, som er på overnatting hos besteforeldrene minimum 1 gang i uka. Faren har henne også en del, men hun er alltid utslitt. Blir helt fra seg om hun må endre planene ved en fri helg, for hun har jo aaaldri muligheten til å gjøre noe.

 

Selv har jeg tre barn, og er mye alene pga mann med pendling. Foreldrene mine er på sett og vis brukt opp, siden søstern trenger mye hjelp både med barnet og med andre ting. Prøver å stort sett bare jatte med, og håper at hun begynner å snakke om noe annet. Har prøvd å snakke med henne om det, men hun hadde ingen forståelse for at jeg synes det ble i meste laget.

 

Var en del utslitt en periode, pga mye sykdom med barna og mann som er borte i opptil 5 uker av gangen. I tillegg til full jobb. Da merket jeg at det greieste var å holde seg litt borte fra henne, for jeg ble så irritert over den stadige klagingen.

[Anonym bruker]

Det kan faktisk være fysiske årsaker til å alltid være utslitt, så vel som psykisk sykdom. Trenger ikke være noe alvorlig, mulig hun kun trenger jerntabeletter eller noe.

[Anonym bruker]

Å der kom det ett om svigers og ja! MÅTTE JO BARE KOMME!!!!!!!

[Anonym bruker]

Hadde jeg visst at du skulle bli så opprørt over det, så skulle jeg selvfølgelig ha diktet opp at det handlet om min mor og søster, eller kanskje en nabo, eller kusine....venninne? er det ok?

 

Hmmmm, tror forresten at jeg driter i hva du mener jeg...

[Anonym bruker]

Vet ! Det er såå irriterende, hadde også ei sånn venninne.

 

Jeg pleide å si "nå må du la meg snakke ferdig!" når hun avbrøt for å komme med hennes problemer som var så mye verre. Hun pleide å høre etter ...............men, så glemte hun seg igjen og til slutt orket jeg ikke mer og lot hun heller bare snakke i vei, og hørte med et halvt øre.

 

Trenger vel ikke å si at vi minimalt med kontakt i dag.......

 

Tror ærlig talt ikke du kan forandre henne, men det kan kanskje hjelpe litt hvis du tar det opp på en skikkelig måte ?

Spør deg heller hvor mye hun virkelig gir deg som venninne, er det lite, så kan du kanskje minke kontakten til lite el ingenting ?

[Loglady]

Det finnes to type kategorier av det venninneslaget du nevner:

 

- De som bevisst prøver å overgå problemene for å få deg til å føle deg bedre. Noen føler seg jo bedre når man vet at andre har det verre.

- De som bevisst prøver å overgå problemene fordi de er desperate etter sympati. Disse trives som regel utmerket i sin egen offerrolle.

 

Det er viktig å skille klint fra hvete her. Finn ut hvilken kategori venninnen din tilhører.

[Anonym bruker]

Hehehe, nå måtte jeg le litt, du gjør som resten av slekte, smil og nikk, bare smiiiil og nikk... I filmen "Madagaskar" sier pingvinene "smil og vink, bare smiiil og vink...." Og jeg tenkte mitt:)

 

Var ikke vondt ment, men det var noe veldig kjent over det aller siste du skrev;)

[Anonym bruker]

Ugh, har en slik venninne jeg også... Hun sier mye rart, men denne tok virkelig kaka...

 

Jeg fikk konstantert MA og ble innlagt på sykehuset. Var forberedt på smerter og fikk også rier, noe som jeg fortalte til venninnen min i ettertid. Ikke mange jeg deler alt med. Men det hun svarte med var "ja ja, du slapp nå i allefall å ligge med rier i 24 timer slik som jeg måtte da jeg fødte!".

 

Som om jeg ikke mye heller hadde holdt ut rier i dagevis bare jeg fikk en lykkelig slutt i stedet for det som jeg måtte gjennomgå...