Hva skal jeg si????

[plutomamma_har_nr3_i_magen]

Jeg er daglig leder i en liten bedrift, overtok jobben i juni i fjor og da var bedriften ganske ute å kjøre i forhold til mange ting. Etter en intensiv høst er det meste på plass.

 

Jeg har over meg et styret og da jeg fortalte på nyåret at jeg var gravid, var det i og for seg greit, men styreleder lurte på om jeg kom til å bli sykemeldt. selv om julen var tøff med mye uvelhet og trøtthet følte jeg meg motivert for å jobbe igjen. Så jeg var så dum å si at nei dette går sikkert bra og jeg vil prøve å jobbe så lenge som mulig, han lurte litt på hvordan mine to andre svangerskap hadde vært og da ble jeg sykemeldt ganske tidlig på grunn av bekkenløsning, men som jeg sa at det merket jeg ikke noe til enda. Nå noen uker sener er jeg døds sliten eier ikke energi i det hele tatt, og er begynt å merke bekkenløsningen litt. forrige uke måtte jeg på sykehuset for jeg begynte å foss blø. alt var bra og jeg var bare hjemme i en dag etterpå. Har mest lyst til sykemelde meg noe så jeg får kostere dager 50% kanskje. Men hva skal jeg si til sjefen min????

[3b@rnsmor-30*]

si det som det er... at dette ikke er noe du kunne forutse.. at du regnet med at det kom til å gå bra, men sånt kan man jo ikke vite.. det burde jo sjefen din vite også...

det kan jo hende du blir i bedre form om du får litt tid å hvile.. så kan jo hende du kan komme tilbake..

[Oi ..!]

Æsj, for oss samvittighetsfulle slitere, vi som jobber og står på i et tempo som gjør at arbeisgivere stiller høyere og høyere krav, er dette en helt *pyton* situasjon å komme opp i Jeg har seks uker igjen til termin og har vært 100% sykemeldt siden uke 20 pga. bekkenløsningsproblemer. Sykemelding er for noen av oss forbundet med skam - vi skammer oss for at vi ikke klarer å mestre hverdagen og jobben. Dermed utsetter vi i det lengste å fortelle legen eller jordmor hvordan vi *egentlig* har det.

 

Det var jordmor som sa meg et par sannhetens ord. Hun spurte meg hvordan jeg hadde det og om jeg hadde noen plager, og da rant det over for meg. Begynte å gråte fordi jeg var så sliten og hadde vondt i bekkenet og fortalte om tingenes tilstand. Sa noe om at jeg hadde vurdert å sykemelde meg, men at det passet så dårlig for jobben og at jeg ville prøve å jobbe litt lenger. Da sa hun noe så enkelt som:

 

"Du skal heldigvis slippe å ta stilling til om du skal sykemeldes eller ikke, det er det nemlig andre som tar seg av. Det er ikke *du* som sykemelder deg. Du går til legen med en problemstilling, og så har det seg slik at legen har mange års studier og erfaring bak seg og gjør en vurdering ut fra det. Hvis du blir sykemeldt, så husk at det er *legen* som evt. sykemelder deg, ikke du selv. Og det er faktisk ikke så ille å fortelle en arbeidsgiver at "legen har sykemeldt meg"."

 

Det var så enkelt, allilkevel så sant, og jeg ble så lettet! Så, det er dét du skal gjøre: Gå til legen, legg fram problemet ditt og se hva hun/han sier. Blir du sykemeldt, går du til sjefen med sykemeldingen å hånda og sier at "legen har sykemeldt meg". Det er faktisk ikke så ille. Lykke til og god bedring