Jeg trenger litt trøst/ noen råd!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har gått på antidepressiva i flere år. På og av. Og nå tenke jeg at jeg skulle prøve å slutte på egenhånd. Trappet gradvis ned. Og i helgen har jeg vært kjempe kvalm. Hodepine, svimmel og uvel.

Og i går kom depresjonen tilbake. I dag har jeg hatt et sammenbrudd. Grått i hele dag. Ikke vært på jobb. Kun lagt i sengen.

Nå er sønnen min kommet hjem, så nå har vi spist litt og ser på film.

 

Er helt jævlig å ha det slik som dette. Føler angst, redsel, uro og en uendelig tristhet.

Jeg har en kjæreste som har trøstet masse. Han kommer heldigvis fra jobb i åttetiden.

 

Jeg tror en av grunnene til at jeg ble så deprimert også er pga. at faren til sønnen min har vært på date.. Jeg vet, det MÅ han jo få lov til. Jeg har jo hatt kjæreste lenge. Men jeg syntes det var vondt også. Redd for å bli erstattet av en stemor. Huff.

 

Vet ike hva jeg vil med dette. Har det bare grusomt nå. Ikke spist noe i dag. Kun grått og grått. Er så glad sønnen min er her nå..

[Anonym bruker]

ja men kjære vene du må jo ikke slutte sånn på egenhånd?

du er jo helt klart ikke modent for det enda!!

 

snakk med legen din å hør hvordan du skal gjøre det!!

 

å beklager at jeg sier det, men stakkars sønnen din!! kan ikke være greit å være liten å se/føle at mamman er lei seg!

 

ikke sett din lit i at samboer skal trøste deg, dette må du finne ut av selv.

[Anonym bruker]

Høres ut som det er en grunn til at du brukte medisiner, kanskje lurt å begynne på de igjen..

[Anonym bruker]

Hvis du har gått på anti-dep. i flere år, skal nedtrapping HVERTFALL foregå i samarbeid med legen din. Husk at det blir omtrent som en avrusning. De symptomene du opplever er rett og slett abstinenser, i tillegg til at de ekte deg dukker opp nå. Anti-dep. er kjent for å legge et lokk over alle følelser etc, så det kan være knalltøft å komme tilbake til virkeligheten.

 

Jeg håper du kan kontakte legen din snarest mulig. *klem*

[Anonym bruker]

Ja, jeg må begynne med de igjen. Så har tatt dem i dag. og skal prøve å få legetime i morgen.

 

Det er ikke lett dette altså. Man føler seg bare så utrolig ensom.

Jeg prøver å ikke grine foran sønnen min.

[Anonym bruker]

kjempe bra!!!)

 

lykke til!! skjønner dette ikke er lett!!

 

ønsker deg og sønnen din alt godt..)

[Anonym bruker]

Tusen takk. Har vært gjennom dette før. Og det er like tøft hver gang