Gå til innhold

09.01.09 kom godgutten!


Sept-06 venter på jan-09.

Anbefalte innlegg

Tiden flyr med en liten krabat i hus, men her kommer et lite tilbakeblikk på fødselen.

 

Det begynnte som en helt vanlig fredag, en dag før termin. Jeg våknet med litt magevondt og diarè. Har overhodet ikke vært plaget av løs mage i dette svangerskapet, heller det motsatte, så jeg var innom tanken på at det kunne være noe på gang.

Jeg var innom mamma på jobben og hadde en kaffe og møtte senere en venninne på kafe etpar timer. Gikk på butikken og handlet inn til helgen, og slepte hjem endel poser. Da jeg kom hjem følte jeg meg litt kvalm og sliten, så jeg pakket kun ut det som skulle i kjøleskapet og la meg deretter på sofaen. Hadde etpar "vonde kynnere" uten at jeg reagerte veldig. Men når den tredje kom selv om jeg lå godt og slappet av, så begynnte jeg plutselig å grine. Skikkelig tåreflom. Intuisjonen sa meg at noe var på gang, veldig rart det der. Følte meg plutselig ikke så klar for fødsel........

 

Jeg ringte mannen på jobb, klokka var da ca 14. Gråt litt i telefonen også. Sa jeg ville gå i dusjen og legge meg litt etterpå, men han ville komme hjem i tilfelle.

Jeg gikk i dusjen og det var veldig godt. Barberte leggene....-bare sånn i tilfelle.

La meg og duppet av til mannen kom hjem.

 

Han gikk og hentet storesøster på 2 år i barnehagen, og det var godt å kose seg litt med henne. Klokka 16:30 overtalte mannen mn meg til å ringe føden. De hadde en rolig ettermiddag og jeg kunne komme inn til en sjekk for å finne ut om det var noe på gang. Pakket litt til storesøster og sendte henne til svigers, med beskjed om at vi sikkert kom tilbake i løpet av kvelden.

 

Vi har ca 50 minutters kjøretid til sykehuset og jeg hadde disse litt ubehagelige kynnerne hvert 4. minutt hele veien, og begynnte så smått å ta inn over meg at dette var veien mot en fødsel.

 

Kom inn på sykehuset klokka 18 og fikk faktisk konstantert 5 cm åpning. Fikk valget om å reise hjem og se det an, eller bli strippet og ta meg en runde rundt sykehuset og få fart på sakene. Valgte det siste siden vi allikevel var på rett plass for fødsel. Vi spaserte rundt omkring til rett før 21:00, uten at det skjedde stort mer enn at kynnerne kom litt oftere, men hadde fortsatt ikke vondt.

 

Kom ned for ny undersøkelse klokka 21 og da var det blitt 7 cm allerede, og jordmor ville ta vannet. Det viste seg da at hodet til gutten ikke var festet lenger, så hun måtte ta en prat med gynekologen. Fikk klarsignal fra gynekologen om å ta vannet. Jeg lå på sengen med knyttenevene under rumpa. Hun skulle ta vannet på en ri, og samtidig støtte hodet på plass i bekkenet. Rien kom og vannet gikk, og jeg ble seriøst våt nakken. Utrolig rare greier. Ble helt tom i magen og kunne kjenne babyen med bare magehuden i mellom. Litt alien-aktig. Riene tok seg ganske fort opp etter dette og på den neste timen fra 21:30 til han var ute 22:34 skjedde alt på en gang.....-eller sånn føltes det iallefall. Babyen kom ned i bekkenet mens mamman supte lystgass med stor intensitet. Jeg begynnte etter kort tid å skape meg noe veldig, og ropte og gråt litt og mente at nå var det nok. Det gikk litt for fort, fra null til hundre på no time.

 

I vaktskiftet klokka 22 kjente jeg trykketrang og ba (les: ropte til) mannen om å ringe på jordmor. Jeg begynnte like godt å trykke i vei, men hadde vett til å bli litt flau da det viste seg at jeg slett ikke hadde pressrie enda....-jeg hadde faktisk ikke rie engang. Huff!

 

Men det gikk ikke mange minuttene før jeg faktisk fikk pressrier, og da var det bare å presse i vei, samidig som jeg rautet som en okse og ropte på bedøvelse.

 

Presset i 9 minutter (!) og så kom vår utrolig flotte sønn (med litt breie skuldre etter mors smak.....au!). Var overhode ikke sliten så jeg var helt bevisst alt som skjedde (i motsetning til første fødsel) Han var nydelig, varm og glatt, og fikk 9 på scoren.

En intensiv og kort fødsel, men ser jo i ettertid at jeg er heldig som ikke må ligge og slite meg ut på maserier og langvarige åpningsrie.

 

Vår vesle Richard var 3785 gram, 52 cm og 36,5 rundt hodet. Helt perfekt!

 

Vi har de siste 17 minuttene av fødselen på video, så skulle jeg få lyst på flere barn så skal jeg først ta en titt på den videoen før jeg bestemmer meg helt :-)

 

Hjemme går det som smurt!! Han sover, spiser, bæsjer og gulper litt. En skikkelig koseklump!! Og storesøster er helt i hundre og så utrolig stolt!! Det varmer et morshjerte mer enn ord kan beskrive!

 

Lykke til ALLE som enda har opplevelsen i vente!! Det går så bra så :-)

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...