Flergangsfødende: Hvordan er graviditeten for dere?

[To + en?]

Heisann!

 

Er 26 uker på vei med min andre gutt. Mener å huske at svangerskap 1 var ganske problemfritt, ihvertfall etter de første 16 ukene og foruten fall i blodtrykket. Denne gangen er jeg mye mer uvel. Er det flere som føler det slik?

 

Er mer sliten og plages med uvelhet innimellom. Noen dager er fine, mens andre er sånn at jeg blir satt ut og litt bekymret. Noe som igjen ikke er bra. Opplever småkvalme, småsvimmelhet, anpustenhet etc.

 

Bare lurer på om det er flere i samme båt, eller om jeg bør bekymre meg?

 

Har ingen symptomer på noe på kontrollene.

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Mye felles i begge svangerskap (hyperemesis, bekkentrøbbel, kynnere), men jeg er mindre sprek generelt i dette svangerskapet enn sist (da jobbet jeg 60% på slutten mens jeg nå er 100% skm). Kynnerne er vondere, jeg har større problemer med "lett hode" når jeg ligger på ryggen (eller sitter for tilbakelent), tåler dårligere å ikke spise "kontinuerlig" og er sykt mye trøttere nå på slutten og sover likevel dårligere på natta. Blir andpusten og får økt puls av kynnerne noe jeg ikke fikk sist (men legen sa jeg ikke trengte å bekymre meg, sannsynligvis var det bare livmoren som da klemte på alt mulig). Og hormontroll da - føler meg helt manisk depressiv med disse enorme bølgedalene. Så du er i alle fall ikke alene om å ha et tøffere svangerskap nr 2 ) Om det er noen trøst, hehe.

[L1981]

Jg føler meg like "sprek" denne gangen som forrige. Ingen problemer hverken med bekken, blodtrykk, ødem ol, bank i bordet. Er nå inne i min 35uke og tiden bare flyr.

Jobber bare 50%, noe som jg har gjort siden dag 1. Tror d hjelper på og, + at jenta mi er snart 6år og så hun klarer seg stort sett selv, ikke så avhengig av meg iforhold til en 2-3åring ville vært.

Jg får slappet mere av når jg er hjemme:)

Kynnere har jg nok litt mere av, men det er ikke plagsomt.

Humøret er heller ikke til og klage på, føler jg selv da;) hehe!

Men dette er så klart veldig forskjellig fra person til person. Ingen av oss er like og ingenting er mere normalt enn annet.

Fortsatt lykke til:)

[År og dag]

1. og 2. svangerskap var lette, 3. svangerskap er forferdelig slitsomt. Dårlig form fra den dagen jeg oppdaget at jeg var gravid. Har vel hatt mer eller mindre alle svangerskapsplager og symptomer, sukk. Og jeg som alltid har hatt den innstillingen at man ikke er syk når man er gravid- men jeg har faktisk hatt sykdomsfølelse hele dette svangerskapet, så jeg må vel ete i meg den teorien, he, he. Svangerskap kan være så mangt! Når dette barnet endelig kommer ut blir jeg å grøsse hver gang jeg ser en gravid mage.

 

Ja, vi er i samme båt, klart man blir bekymret, men så lenge alt ser bra ut på kontrollene får man bare tro og håpe at alt er bra med den lille.

Lykke til, sender styrketanker.

[Mia77]

1.og2. svangerskap merket jeg ikke at jeg var gravid omtrent, annet enn en voksende mage. Denne gangen, derimot, blir den siste. For dette orker jeg ikke en gang til.

[Spireline]

Jeg venter min 3 nå, og alle svangerskap har vært helt forskjellige. Men dette er helt klart det mest slitsomme (og plagsomme) Skjønner ikke dem som får 10 unger, hvordan klarer de det?

[Knotten & lille persille]

Jeg hadde et tøft og vanskelig 1. svangerskap. Tidlig bekkenløsning, hydronevrose og premature rier lenge før termin. Var mye sengeliggende og avhengig av krykker siste 3 mnd. Kviet meg lenge for å bli gravid igjen, men ønsket om flere barn var heldigvis sterkere enn frykten:)

 

Denne gangen synes jeg er mye lettere. Var litt mer kvalm i starten, men alle de alvorlige plagene har jeg vært spart for. Har tidlig BL denne gangen også, men har mye bedre oppfølging av fysio og lege. Kan fortsatt gå opp trappen i uke 30:) Er jo sliten og trøtt, men ikke syk - det er deilig det!

[magica fra tryll]

Til å være 42 og vente nr 5 føler jeg meg uforskammet bra;) Er nå i uke 39. Alle mine svangerskap har gått greit, uten andre plager enn man kan forvente... Tror kanskje jeg har blitt litt flinkere til å ta vare på meg selv med åra...

[kreps-76]

Jeg synes det blir mer slitsomt for hvert svangerskap.. Første gang jobbet jeg frem til permisjonen startet, litt redusert riktignok pgs ryggsmerter. Andre gangen ble jeg helt sykmeldt en måneds tid før babyen ble født. og hadde jobbet redusert noen månder før det igjen. Nå begynner jeg min 38. uke i morgen og har ikke jobbet fullt siden oktober, og helt sykm siden desember.. Dette svangerskapet har vært desisert tyngst, spesielt nå på slutten. De andre gangene har jeg ikke hatt så vanskelig for å få på meg sko, vaske golv, støvsuge Nå er det bare såvidt jeg klarer å bøye meg, og det er skikkelig ubehagelig både i magen og bekkenet:-( Skikkelig upraktisk når man er småbarnsmor i tillegg til å være gravid.. Bekkenet krangler mer og mer, og noen dager er magen skikkelig sprengt, så jeg nesten ikke får puste. Og kynnerene begynner å presse mer på kjenner jeg, og forsterker følelsen av å ikke få puste. Åh, hvor godt det skal bli når magen blir borte!!