Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #1 Skrevet 19. januar 2009 Hvorfor ble det så brått vanskelig når jeg og far til barnet ditt fikk felles barn? Vi samarbeidet jo så bra før... Jeg syns ikke akkurat du har vært så grei den siste tiden... :-( Jeg har følelser og blir faktisk lei meg jeg og. Jeg ser det er flere stemødre her med samme problem... Hva er årsaken og hva kan vi gjøre med det? Er det noe jeg som stemor kan gjøre? Evt gjøre annerledes??
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #2 Skrevet 19. januar 2009 Hei. Jeg er biomor... Men, dette er egentlig ikke ett svar på spm ditt. Men skriver litt alikevel. Hos meg har det nemlig vært litt motsatt. Helt siden far fikk ny kjæreste/samboer ble samarbeidet vårt desverre dårlig. Jeg forsøkte å møte dem med ett smil.. selv om han ble sammen med henne når vi var sammen. Det var forferdelig vondt... men jeg bet tenna HARDT sammen for barnets skyld.. og gråt heller når jeg var alene. Men, det snodige var jo at det var de som oppførte seg dårlig mot meg. Arrogante, negative, sure, lite samarbeidsvillige, ikke intreserte i å fortelle hva det lille barnet mitt hadde opplevd hos far (og jeg krevde ikke mye av dem...). STemor var med for å hente og levere barnet HVER gang sammen med barnefar. Uansett vær, vind, storm, snø , sol eller regn.. begge på trappa hver gang. Slo aldri feil. Og like sure begge to hver gang. Slik holdt det på i 5 år. Jeg fikk samboer etter 3 år, men det forandret ikke på saken. Spurte barnefar om hun var sjalu. Og det var hun IKKE fikk jeg høre. Syntes oppførselen deres var merkelig. Og jeg ble også lei meg.. Så, ble hun gravid.. og alt snudde seg. Hun sluttet å møte opp på trappa hver gang. Enten kom far alene ..eller stemor alene. Noen få ganger kom de sammen. I svangerskapet hennes så jeg henne nesten ikke i det hele tatt. Jeg gikk og gravid på den tiden. Etterpå har det stort sett vært far som kommer.. og det går an å samarbeide med han. Det går an å utveksle i hvert fall ett par setninger med han om barnet før han snur og går. Det hender faktisk at han koster på seg ett lite smil!!!!!! Blir like overasket hver gang.. og glad. Skal jo ikke mere til.. bare det å oppføre seg. Har aldri skjønt oppførselen deres. De har heller ikke vært flinke med barnet mitt.. før hun ble gravid. Da virket det som om de oppdaget tanken på det at de skull ebli foreldre..og endelig kunne være det for sønnen min og. Så her ble alt mye bedre etter at stemor ble gravid... Heldigvis. Nå er jeg på nytt gravid igjen.. så håper bare det fortsetter i positiv retning.... Men til ditt problem. Jeg hadde taklet dårlig at stemor som stakk av med mannen min hadde blitt gravid om jeg fremdeles hadde følelser for ham. Eller om jeg fremdeles hadde mye sinne i meg på denne damen som tok mannen min. Når biomor, ser den nye familien vokse så kan det gjøre forferdelig vondt. Nå sitter du med hennes eks, delevis hennes barn og dere får sammen flere barn. Dere er den nye familien. Dere har spist opp og ødelagt drømmene hun hadde en gang om fremtiden og livet. Også de gangene biomor selv har valgt å gå fra mannen tror jeg det kommer mange tanker og følelser opp, når stemor blir gravid. MAnge tanker om den gang da, og hva hvis. Jeg tror det viktigst du kan gjøre er å holde litt lav profil. La mannen kanskje hente og levere alene.. la henne slippe å se den voksende magen din hver gang... slik at hun kan få tid til åvenne seg på tanken. Gi henne litt tid, og tenk at det er vanskelig for henne. Hun har det sikkert vondt inni seg. Du har mannen, og er lykkelig gravid.. hvordan har hun det i livet sitt nå? Lykkelig? Inni...eller bare utenpå? Ikke vet jeg.. men var noen tanke rrundt det i hvert fall. -Mort til to+en i magen-
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #3 Skrevet 19. januar 2009 Kanskje "din" biomor er bitte litt sjalu? Ikke alltid så lett å forstå hvordan man reagerer som man gjør. Er nok ikke du eller noen andre som gjør noe galt.. Tror det vil gå lettere etter hvert. Man blir jo vant til det nye også. Jeg har selv to barn med min eks, men prøver ikke å gjøre det vanskelig for dem. Mulig de føler jeg er håpløs innimellom, men jeg vil mine barns far kan prioritere guttene når de er der. Var ikke så flink til der fra før og når hans nye kone og senere datter kom, ble det ikke lettere. Nå er ikke jeg sint eller vanskelig med henne, men kan være ganske skarp med barnas far. Sånn har jeg alltid vært..og han har alltid vært sløv gammel vane. Er glad han har funnet en å dele livet med, og håper de en gang vil gjøre ting som en familie sammen, før det er for sent. Sliter med å få guttete dit allerede.
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2009 #4 Skrevet 21. januar 2009 Til HI Din biomor er sikkert sjalu.. Sjalu på vegne av sitt barn og også seg selv. Helt sprøtt, men jeg har sett det i andre familier også. Dama blir til ei heks og lager bare kvalme. Siste "stunt" hos min venninne er nå at biomor småflørter med far på sms, når hun møter han på byen etc... Hun prøver å gjøre stemor sjalu, rett og slett. Helt bevisst, for denne atferden har de ikke sett før.
Nuffy Skrevet 8. februar 2009 #5 Skrevet 8. februar 2009 Åhhh... jeg håper "min" biomor får seg mann og flere barn! Det virker som du skjønner at livet går videre for begge familier!
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2009 #6 Skrevet 8. februar 2009 Jeg er både biomor og bonusmamma, og jeg opplever også at forholdet til den nye samboeren til eksen min ble verre da de fikk barn. Jeg er veldig strukturert og liker å følge en plan, når alt plutselig blir veldig vanskelig fordi man får et barn... så oppleves det som veldig vanskelig. Vi er i ferd med å reparere forholdet nå da, så håper det går seg til. Er også bonusmamma til to stk med forskjellig mamma, men den biten håndterer samnboeren min. Nå skal den ene ha barn, men blir overrasket dersom det har noe å si for oss som nyfamilie. Den siste eksen er litt fersk ennå, (de er separerte) og der kjenner jeg at det er vanskelig å forholde seg til henne. men det er kun pga min egen usikkerhet. Jeg vet ikke hva hun egentlig tenker om meg, og hva hun synes om at eksen hennes fikk seg en ny så raskt etter bruddet. Kan jo være hun tenker at vi ble sammen før de ble separert også, selv om det ikke er sant. Men hun har ikke sagt noe ufordelaktig om meg eller situasjonen, så regner jo med at det går greit. Tenker også at livet blir enklere når hun får seg en ny familie..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå