tvangstanker..... HJEEEEEELP!!!!!!

[Nullstress;)]

hei...

 

jeg må bare spørre dere....

 

jeg har en sønn som ble 5 år i nov... og jeg er livredd han skal stoppe å puste når han sover. jeg er fullstendig klar over at det er noe alle er redde for, men jeg har disse tingene...

 

- jeg sjekker han flere ganger før jeg legger meg, opp til 6-8 ganger...

- jeg MÅ høre han puste 4 ganger før jeg går ut av rommet hans

- har han dyna for nærme ansiktet, flytter jeg den

- ligger han på magen, snur jeg han

- våkner jeg på natta går jeg inn til han. jeg prøver å tenke "selvfølgellig puster han!!! men det hadde jo vært j...... typisk om han ikke gjorde det nå som jeg faktisk ikke går inn!!!" så bærer det inn for å høre han puste 4 ganger før jeg går ut igjen...

- jeg sjekker hendene hans før leker etter at han har sovnet..

 

og jeg tviler på at det blir noe bedre når nestemann kommer i aug...

 

jeg er tøff ellers. detter han å slår seg, er det opp igjen. jeg lar han prøve, leke ov være gutt, blåmerker og skrubbsår er en del av hverdagen.

men det er det med natta og pusting!!!

 

trenger råd eller andre som har opplevd lignene!!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror det blir litt som å gå hjem i mørket. man kan bare ikke begyne å se bak seg, for da må man titte hele tiden.

[Nullstress;)]

ja, det er kanskje sant.....

 

men jeg er bare så redd for at om jeg ikke titter bak meg, er det for sent......

[Simbasa]

Det eneste rådet jeg kan gi deg er å prøve å stå i angsten. Med det mener jeg at lar være å gjøre de tingene du må gjøre selv om det gjør deg engstelig.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om det skjer så kan du ikke gjøre noe fra eller til uansett.

 

jeg tenker at dette kommer fra et sted. det er jo ikke fryktelig vanlig å være redd for at 5 åringen sin skal stoppe og puste. du har jo tross alt hatt 1825 netter som viser deg at han utmerket godt greier å sove og puste samtidig.

 

 

[SOL*SOL]

Huff, stakkar deg. Jeg vet hvordan du føler deg. Har det slik jeg også. Går inn og sjekker flere ganger før jeg legger meg for å høre at dem puster og hvis jeg våkner om natta må jeg innom da også ellers får jeg ikke sove igjen. Men dette er ikke det eneste som plager meg, jeg kan ha fœle tanker om ulykker om dagen. Hører jeg en sykebil mens jeg er på jobb må jeg ringe mannen for å høre om barna kom seg i barnehagen og er trygge. Jeg er også livende redd for at mannen har glemt barna igjen i bilen på veg til jobb. Her er det varmt klima og ville tatt livet av dem i løpet av minutter. Det er ikke morro og er ganske slitende for både meg og mannen min. Hjelp burde jeg få men hvor skal det liksom passe inn mellom en fulltids jobb, levering og henting i barnehagen, middag, bading og leggetid for barna? Jeeeezzzz.

Lykke til. Se at du kontakter legen din så kan h*n anbefale deg videre.

 

 

[It's all about me]

Huff, jeg vet hvor tærende tvangstanker kan være og at det ikke bare er å bestemme seg for at nå skal ta slutt.

Jeg har selv en igjen som jeg klarer å styre innimellom, men den kommer alltid tilbake. Så nå leker jeg meg med tanken på å prøve hypnoterapi.

 

Det du kan prøve i ditt tilfelle er å la mannen din ta over rutinene. Da blir det utført og du får dine bekreftelser, men kroppen din kan på sikt bli vant til å leve uten dem.

Men da må han gå inn for det 100%, ta alle sjekkene om kvelden OG akseptere at du vekker han for å gå inn og sjekke om natten.

Etterhvert vil det automatisk bli færre kontroller om kvelden og siden du ikke står opp om natten lenger vil du antagelig sove bedre og mer sammenhengende.

Tilslutt vil det kun være igjen de naturlige sjekke som vi alle har mest pga at vi vil se hvor nydlige de er når de sover.

 

Dette er bare litt synsing, men jeg tror at dette hadde fungert på meg iallfall.

[Gjest]

jeg er som deg HI, men har blitt bedre med tiden.. men jeg har kvelder hvor jeg får panikk og må be min kjære gå inn å se om hun puster.. men jeg har selv sluttet å sjekke på natta, og om jeg våkner før henne, så tørr jeg ikke gå inn å sjekke, så da sitter jeg å venter i spenning på at hun skal hoste, lage en bevegelse eller våkne.. helt forferdelig.. men jeg er vandt med det nå, og min kjære har hjulpet meg veldig med å slappe ved at han gjerne sjekker for meg når han ser jeg er anspent på kveldene eller morgene.. har advart han om at jeg nok blir like ille med den lille i magen, men han tar det med et smil og sjekker så mye jeg bare vil sier han

 

aner ikke hva man kan gjøre med det, men for meg hjalp det å snakke med han om det og også få hjelp og forståelse fra han ifht det

 

lykke til!!

[-MtG-]

Jeg hadde det litt sånn før, før jeg begynte med en litt grotesk tankegang. Jeg tenker: Hva er sjansen for at jeg klarer å sjekke han akkurat nårhan har stoppet å puste eller innen ett minutt eller to? Om han har stoppet å puste så er han nok død uansett.

Før fik jeg pannikk om jeg våknet før han om morgenen, men så fant jeg ut at om han var død så ville han være like død når jeg fant han etter å ha slumret en time til, så da var det ikke noe vits i å gå å sjekke.

 

Huff, nå høres jeg ut som verdens værste mor, men det har reddet meg tror jeg. Nå er jeg ikke nervøs lenger. Orker ikke tenke på det for det er sannsynligvis ikke noe jeg gjøre likevel.

[Nullstress;)]

tusen, tusen takk for alle svarene!!! det er litt godt å vite at jeg ikke er "den eneste"

 

det har kommet mange gode råd, og jeg tar til takke med alle...

 

det at mannen min kan sjekke, det gjør han. ikke på natten, da blir han rett og slett litt grinete...

 

men han sjekker på kvelden før vi legger oss, men jeg må dobbeltsjekke. tenk om han overså noe.....

 

jeg har oxo tenkt at om han sluttet å puste inatt, hjelper det ikke at jeg går inn nå, da er det jo for sent uansett...

men da får jeg iallefall nærver, og hopper ut av sengen...

 

kan jo prøve å ikke gå inn, men da må jeg belage meg på mange våkennetter...

 

får se det an, det kunne jo vært verre (tror jeg...) blir ille når han flytter ut da!!! kommer til å få en svigerdatter som hater meg!!! hehehe:) (uff)

[Ruttitutt :-)]

Jeg tror ikke rådet til Simbasa er lurt å følge...ikke noe galt ment altså. Men jeg ahr slitt med masse tvangstanker og tvangshandlinger i mange år, og vet at det ikke hjelper å ikke gjøre det, da blir det bare mye verre.

 

Jeg har nå hatt 5 behandlinger hos en hypnoterapeut og er nå nesten helt "bra"!! :-) Så det kan virkelig anbefales. Jeg har slitt med slike tanker og handlinger i mange år. www.hypnoterapi.no. Det hjelper!! :-)

[Gjest]

det tok meg også lang tid før jeg stoppet å dobbeltsjekke, men jeg bestemte meg for å prøve å la være, og noen dager klarer jeg å la være og bare stole på min kjære, mens andre dager bare må jeg.. så jeg skjønner deg der også!!

 

håper du klarer å finne en god løsning på ting, lykke til!!

[Simbasa]

Jeg så at noen advarte mot rådet mitt om å stå i angsten, altså la være å gjøre det du gjør selv om du blir redd. Vil bare si at for meg var det det som virka. De første gangene var det helt forferdelig, men etter kort tid forsvant angsten. Dette var også rådet jeg fikk fra en terapeut, og som jeg så de brukte i den tv-serien om tvangstanker som gikk på NRK2 i høst.

 

Det betyr ikke at det hjelper for alle. I den tv-serien mener jeg de sa at det hjalp for ca. halvparten. Så det er nok slik at for noen er det et godt råd og for andre er det helt feil.