Aggresiv ungdom :-)

[Gjest]

Har en hormonbombe i huset om dagen, snart 17 år og gutt.

 

Er jeg litt dum nå, men bør ikke den verste puberteten være over nå ?

Ikke det at han har vært så vanskelig før.......

 

Så begynner jeg å tenke på rusmidler og sånn vet dere...

 

"Velkommen til bekymringens verden"

Bekymringene når de er små er jo småtterier i forholdt til når de er på vei til å stå på egne bein...

[Gjest]

og smilefjesene pøser jeg ut med i hytt og gevær.........(tenke på overskriften)

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Bekymringens verden ja:-) Er vi ikke der alle som en?

 

Her i huset har vi erfart 2 stk tenåringer, vel og merke er de hunkjønn og de er kanskje kjent for å være de "verste" i tenårene (Sikkert høyere makter sin vilje og empatiske side som har gitt meg dem med noen års mellomrom;-)

 

Min erfaring er at hun første som var som en engel fra hun var bitteliten, og som ikke hadde det store opprøret da jeg forventet det mest, fikk det i akkurat 17-års alderen! Plutselig en dag var hun sinna som fy og trosset og bråkte:-) Men det varte heldigvis ikke så lenge. Det verste pågikk vel i mellom 6--9 mnd og så roet det seg egentlig greit ned. Hun kan ennå bli sint og fyke opp, men det er vi godt vant med her i huset. Ting går heldigvis fort over.

 

Med nr 2 derimot så startet oppprøret tidlig!!! Hun var helt vill i perioder (hang ofte sammen med mnd ting) og vi holdt på å forgå innimellom, for det var lite som tente opp sinnet og hormoner!

 

Nå har hun roet seg betraktelig og er en harmonisk og flott jente:-)

 

Så jeg tenker at disse ungene er like individuelle i hormonene sine som i alt annet. Det finnes ingen oppskrift de følger, men det kommer ofte brått og brutalt. Kjekt å ha andre tenåringsforeldre å snakke med synes jeg. Jeg synes det har vært godt å høre andres erfaring og løsninger på ting. For det er ikke alltid lett å vite hva som er mest fornuftig og lønnsomt på sikt. Men velger å tro at vi har funnet en gylden middelvei som har funket bra for våre her. Og at vi ikke har bommet fullstendig selv om jeg kunne tenkt meg å ta den ene og denge den andre med til tider;-D

 

Klart man kan få tanker om rusmidler etc når det ser ut som personligheten forandrer seg over natten, og jeg tror det er viktig å ikke være naiv forelder og tro at det ikke skjer med mine (har dessverre sett flere tilfeller der det har skjedd).

 

Åpenhet, tillit (gjensidig), respekt og kommunikasjon (så godt det lar seg gjøre med en hormonell bombe;-) er egenskaper som er nyttige å ha i denne perioden tror jeg:-)

 

Og som du sier, bekymringene som kommer når de blir tenåringer er huge bigger enn småbarnstiden. Selv om man ikke tror det når de er i verste trassalder...hehe....

 

Snakk med gutten din. Spør ham direkte om han kjenner at han rives litt i to inni seg. Det er ikke lett å finne plassen sin i verden når følelsene er så sterke og skremmende:-)

 

Lykke til!

 

Og du, det er fint å snakke om dette kjenner jeg:-) Vi har jo noen småttiser soom kommer dit en dag også. Kjekt å ha litt ballast med seg da. For da er vi jo gamliser i tillegg;-D

[Karomamma]

Må bare si at innleggene deres blir lest med STOR interesse og en god del bekymring... He he he .)

[Gjest]

Takk for svar jeg skriver mer detaljert i morgen, veldig bra at jeg kan diskutere dette med noen, mine venninner har jo bare småttiser ;-)

[Gjest]

Ja sant det Klatten, åpnehet er viktig, jeg passer på å snakke mye med han, selv om det ofte blir oppfattet som mas ;-)

 

Jeg passer på å ikke være naiv, sjekker når han overnatter etc.

Han har egentlig vært flink med innetider og har ikke gjort noen store tillitsbrudd.

Skolen er det så som så med, han er ikke spes interessert i fagene, og bør nok gjøre en revurdering av linje nå ved søknadsfrist til 2.året.

Dette bekymrer meg en del - utdannelse er jo viktig.

 

Så er det det med krav og grensesetting, her opplever jeg og mannen er konflikt når det gjelder gutten,og det er første gang. Han mener jeg er for slapp til å sette krav og grenser, og han har nok dessverre rett i det. Men så er jeg så glad for at gutten har masse venner, er opptatt, trener og farter rundt, (det har ikke alltid være sånn...) Jeg prøver å sette visse krav, synes iallefall skolearb. må prioriteres høyt.

 

Ja, så er det det at han er oppfarende og direkte sur 60 % av tiden, svarer meg og himler hele tiden med øynene. Hahaha når jeg nå skriver dette ned så ser jeg jo at det er helt normalt ! Dette er nok en periode vi bare skal igennom..................

Men det er vanskelig å finne en middelvei med grenser, frihet, respekt, ikke snoke for mye, samtidig som man ikke mål lukke øynene for alt.

 

Vi får håpe at disse barna våre har lært det grunnleggende og viktige i livet, som å vise empati og kjærlighet ovenfor medmennesker osv. osv.

Håper bagasjen er rikelig av dette gode og at sure og kjeftete mamma ligger nederst i sekken ;-)

 

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Mas mas mas, over hele linja, mandag hele året, det er ingenting å le, men jeg kan ikke la være..........Splitter piiiiiiiiine splitter pine:-)

 

Rett og slett. Sure og oppfarende ja. Ikke vet jeg hvordan det kan skje sånn over natta, men jeg vet at det skjer! Og man er like forundret hver gang, men helt normalt i en viss alder.

 

Skolen er viktig når de har begynt vgs. Det tragiske er jo at de faktisk får beskjed på ungdomsskolen at karakterene ikke er sååå viktige for alle har krav på plass på vgs!!! Jeg har sittet på almennmøte selv og hørt studieveilederen si det og jeg reagerte like kraftig som de fleste andre foreldrene der. ER DET MULIG???

 

Det er lett å komme i konflikt voksne imellom når det kommer til denne perioden i oppdragelsen. Jeg tror også kanskje vi jenter lettere klarer å identifisere oss med barna og opprøret og derfor gir litt mer slækk enn det gutta gjør. Samtidig som vi også ofte er de som tar de største konfliktene med barna. Jeg har mang en gang tenkt at det må være utrolig enkelt å være pappa;-D Lett å si at dette gidder jeg ikke involvere meg i, eller kjefte på våre valg. Javel liksom...

 

Vi kan motivere og støtte, men vi kan ikke gjøre det for dem. Men jeg forstår tankene dine når du skriver du er glad for venner, trening og sysler:-) Vi ønsker dem jo alt godt og jeg er også en sånn mamma som er villig til å la noen prinsipper gå fyken bare jeg vet de har det bra! Man lærer jo det etterhvert som mamma til tenåringer at man må velge sine kamper. Og vi vinner ikke alle. Tenker også som deg at vi forhåpentligvis har lært dem de grunnleggende tingene i livet og at bagasjen er godt pakket:-)

 

Og sure mammaer ja, hvilken tenåring har ikke opplevd akkurat henne...;-D

 

Som jeg kjenner deg Vimsemamma, så er du en herlig mamma å ha. En mamma med masse kjærlighet, lekenhet og humor. Og det tror jeg er en god ting å ha med i bagasjen som tenåringsmamma:-) Så får vi tenke, at det går over....helt sikkert, og vi er ikke alene. Det var nesten det jeg syntes var finest oppi alt når det stormet som verst. At jeg ikke var helt alene i verden om å ha det sånn:-))

 

 

[Gjest]

HormonBOMBER vet jeg alt om!!! Å jeg sier det bare,jenter er værst....hehe

Her er vår storebror egentlig veldig grei,men han har da jammen smelt litt med døra han å.Blir som en liten dritt om han får et nei innimellom.Men som regel går det greit.

Jeg nekter masse,men lar han ta ansvar for egne valg selv.Så ser han at dette ikke er så forbaska enkelt når det kommer til stykket.

 

Han ble mye plaga og mistrivdes hele ungdomsskolen.Det gikk utover karakterene og han kom ikke inn på skolen han ønska seg til...Her å ble di opplyst om at di kom inn uansett,så hva trengte han jobbe for da liksom.Ble en lærepenge som svei....Men vi jobba og krangla,og fikk han inn til slutt.Nå vet han at det er på huet ut om han ikke gjør sitt beste.Å det blir hans ansvar.Litt tøft for en ungdom,men det må til for å lære han det.

 

Venner er jeg mer streng på.Vil ikke han er med verstinger,som jeg kaller di.Men han er fornuftig og har hittil ikke havna i trøbbel av noe slag.Han har sett hva andre har vært gjennom.

 

Nei,fasit på ungene fins ikke.Man må vel bare møte di halveis,gi kompromisser og håpe dette går rette veien.

Jeg selv har innsett at jeg kan ikke bestemme livet deres.Jeg må bare være der å råde og rette di den veien som er best.

 

Med eldste så ble det kriger i fleng.Her møtte jeg motstand i alt.Gubban hun var altså ei hard nøtt.Men nå er alt fryd og gammen.Like plutselig som det kom,forsvant det ;o)

 

Hørt sagt her,"du er den strengeste i verden","alle andre.....",får jeg det ikke,gjør jeg det alikavell",osv...MEN,til slutt sitter jeg tilbake med vissheten om at det ble som han ville,jeg fikk rett.hehehe...

 

Håper ting går seg til.Midt i dette kaoset som tennåra er,så går alt som regel godt.Selv om det til tider ikke ser slik ut.

 

OH,som jeg kjente meg igjen i det du skreiv,hehehe

[Gjest]

Ja så triller tårene videre (startet i klattens innlegg om søster)

 

Nå av gode ord fra klatten og for at gutten til deg,MidnihS ble plaget:-((

som rører..

 

Dere er noen herlige poteter :-)

 

Jeg har sendt bekymringsmelding til rådgiver i dag, gutten fikk karakteruskrift i går og det var karakter 2 i 3 av 4 programfag..

Skal ha møte med rådgiver og lærer.

 

(Han fikk 4 ere og 3 ere også da- i allmennfagene)

 

Sant det dere sier om info i 10 kl. Husker de sa at alle kommer inn og har krav på plass, bare å slappe av.......alle kan jo ikke komme inn på 1.valget. Dustete.

 

Ja ja vi kjemper videre ;-) det blir nok folk av han også tenker jeg :-))