Skal jeg gå fra samboeren min?

[Anonym bruker]

Egentlig så er det en veldig lang historie, men jeg skal prøve å gjøre den kort.

 

Jeg har et barn på 20 mnd. med en annen mann. Jeg og BF gjorde det slutt når jeg var 4 mnd på vei og barnet har aldri møtt sin biologiske far. Jeg var singel til barnet mitt var 9 mnd, da traff jeg en gutt på middag hos venner.

 

Denne gutten blir regnet av alle for å være utrolig snill. Men jeg vet ikke... Jeg ble gravid etter et kondom uhell og han taklet det ok, det var da vi bestemte oss for å flytte sammen. Han er snill med barnet jeg har fra før, om enn litt lite tålmodig. Problemene er noe helt annet.

 

Jeg mottar OS frem til barnet blir født, han tjener ca 30.000 utbetalt i mnd.

Vi trenger å kjøpe mye utstyr til barnet, siden jeg har solgt mitt. (regnet ikke med å få en til så fort)

Han velger å kjøpe annlegg og utstyr til over 50.000 kr. Han sier nå at han ikke har noen penger til baby utstyr. (Jeg har termin i Mai)

 

Jeg har slitt med premature rier, blødninger og kvalme. Han velger å reise på fest hver lørdag og lar meg sitte med alt ansvar for barn og hus alene lørdag og søndag.

 

Vi har ikke sex og om vi har det, så holder han i max 1 min. Vi har aldri hatt et eneste samleie som varer i over et min.

 

Jeg er hverken fysisk eller psykisk tiltrukket av han.

 

Vi har ingenting å prate om. Vi har totalt forskjellige interesser og forskjellige venner.

 

Mine foreldre liker han ikke noe særlig. Dette er fordi han aldri har pratet med dem, han sier ikke engang hei tilbake når de kommer inn døren.

 

Han snakker stygt om meg til noen av vennene sine.

 

Nå sitter du sikkert å tenker hvorfor jeg er sammen med han, eller hvorfor jeg i det hele tatt ble sammen med han?

 

Jo, fordi jeg var ensom. Han virket som en riktig hyggelig fyr i begynnelsen. Nå holder jeg ut fordi barnet mitt er glad i han, fordi vi venter en til og fordi vi har skapt et hjem sammen.

 

[Anonym bruker]

Det sier vel seg vel litt selv hva en skal svare på dette??

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

GÅ FRA HAM!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Å spøre personer på nette, som bare hører din side av saken er vel ikke helt riktig. Selvom ut i fra hva du sier, så høres han ikke god ut, å jeg ville ikke vært sammens med en slik fyr.

 

I o med at det er barn inni bilde, bør dere satse på terapi før du bestemmer deg for å stikke eller ikke.

 

Å man spør ikke bedrevitere på nette om slikt, hvor mange kan ikke finne på å si JA KVITT DEG MED HAN, bare fordi de har lyst til det liksom.

[Anonym bruker]

Ja! Du skal gå fra samboeren din!

Hvis ikke, syns du ikke selv du fortjener å være lykkelig?

[ConsuelaBananaHammock]

Prøv parterapi???

Kanskje han får øynene opp for forholdet deres.

Syns altfor mange bare går fra hverandre uten å gi det ett skikkelig forsøk nå om dagene.

En ting er om man er uten barn men når man har barn syns jeg man skal prøve litt extra for å se om man kan få det til å fungere.

 

Går det ikke så går det ikke.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dumt spørsmål...

[Anonym bruker]

prøv parterapi.. dere venter tross alt et barn sammen, og er ikke bare bare å gå fra hverandre. ring kommunen å hør med dem!

[Anonym bruker]

Vet du hva (og dette sier jeg ikke fordi jeg sitter på nettet, og bare har lyst til å slenge ut en eller annen kommentar på tvers av hva alle andre måtte mene), men på meg virker dette ganske så dødfødt.

 

Dere ble gravide ved et uhell. Dere har aldri vært forelsket. Du bryr deg deg ikke om ham, og har aldri gjort det. Han etnner deg ikke, og har åpenbart aldri gjort det. Dere var voksne, tok konsekvensen og ble enige om å prøve... Og det går åpenbart ikke.

 

Sett deg ned sammen med samboeren og hør hva han egentlig tenker om dette. Er han like ferdig med dette som du er, så får dere bare avslutte det.

 

Å gå til parterapi når man i utgangspunktet ikke var forelskede, og dere ikke ha vært sammen lenge kan virke ganske så håpløst. I parterapi hjelper man ofte par å finne tilbake til gamle følelser. Hva kan de finne hos dere liksom? (sier ikke dette for å være slem.. er realistisk).

 

Det er aldri for sent å snu! Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Historien gjentar seg, skjønner vi...

[Anonym bruker]

Hei. Det er klart det er 2 sider av en sak. Dere har jo nesten ikke begynt et forhold, så begyne med bare problem sier seg selv hvordan det blir til slutt. Fornuftig så sier jeg at du bør droppe ham. Å begyne et forhold slik fungerer alldri. Lykke til.