Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #1 Skrevet 18. januar 2009 Min mann jobber 2 uker i strekk borte og er 2 uker hjemme... Har jobbet sånn i 2 år nå, og jeg merker at det tar på... Når han er borte har vi nesten ingen kontakt, sjelden han har (eller tar seg) tid til å ringe oss, og vi merker godt at vi savner han når han er vekke... Han har hele tiden sagt at han jobber slik så lenge jeg synes det er greit... Nå synes jeg ikke det er så greit... jeg er sliten, lei av å alltid være alene med barna når det skjer noe, er de syke så er det jeg som er hjemme med de, er det ting i barnehagen som skjer, så er jeg der stort sett alltid alene med de, og er det noe som skjer en helg eller noe så kan man banne på at jeg er alene, så jeg ikke kan bli med... Barnevakt har vi heller lite mulighet til. Bor langt unna familien min, og familien hans er ikke akkurat de som gidder å stille opp noe særlig... Skjuler for mannen min hvor slitsomt jeg har det, for jeg vil ikke at han skal være på jobb med dårlig samvittighet... Når han er hjemme er det utrolig kos, vi har det godt sammen, men de 12 dagene han er hjemme går ulidelig fort. Han bruker ca 2 døgn i reisetid til og fra jobb, laaaangt unna her vi bor, så føler vi mister en del tid pga dette også... Hva skal jeg si slik at han forsår? Vil helst ikke be han om å slutte i jobben heller for han trives kjempegodt, og det er vanskelig å få seg jobb i nærområdet her... Huff... litt i villrede for tida...
mam <3 Skrevet 18. januar 2009 #2 Skrevet 18. januar 2009 Kjæresten min jobber som kokk på et dykkerfartøy som opererer i mexicogulfen akkurat nå, han jobber 5 uker på og 5 uker av (i praksis blir det 6 uker på og 4 uker hjemme fordi 6 dager reising blir trukket ifra friperioden) Det er tungt fordi absolutt all familie bor 1,5 timer med fly unna og det eneste nettverket jeg har her er 2 venninner. Har igrunnen ikke tid til å få større netteverk her heller for dagene går i ett med skole og ei lita jente på 2 som må være klar for senga kl 7.. Det er ikke aktuellt at han bytter jobb her i gården i allefall, vi trenger den gode lønna og det er umulig å finne seg kokkejobb på land der man tjener godt nok til at det er vits når man er familiefar.. De 6 ukene han er bortreist sitter jeg alene hver kveld. Men alt går. Tidliger var jeg veldig bastant på at vi skulle bli på østlandet, men jeg heller mer og mer mot å flytte tilbake dit vi kom fra når jeg er ferdig med skolen (våren 2010) For tror ikke jeg klarer å være så langt unna alt av familie når jeg er så mye alene... Ang din situasjon må du jo bare bestemme deg for om det går, eller om det ikke går. hvis dette rett og slett ikke funker for deg må han jo bare finne seg en annen jobb. Man må jo veie for og imot. Hvis han slutter i jobben og ikke finner seg en ny jobb han trives i kan jo det også være destruktivt for deg og for samlivet deres. Kan han ikke ta seg permisjon i et års tid? Så kan han se om han finner en jobb på land, også får dere sett litt på hvordan det blir. Og hvis det ikke går kan han reise på sjøen igjen? er det ikke sånn at alle har rett på 1 års ulønnet perm fra jobben da? Klem
Totetteskatter + baby 2015 Skrevet 18. januar 2009 #3 Skrevet 18. januar 2009 hei! Min mann jobber på båt, akkurat nå har han på-periode hele tiden.. så ingen vet når han reiser ut, hvor lenge han blir og når han kommer hjem. Det skal visst bli bedre ordning på dette nå, så venter spent. Ja, er enig om at det er slitsom å være helt aleine. Vi har en sønn på 1 år som jeg går hjemme med, og er gravid med nr 2 som er 27 uker i magen:) her er det bekkenløsning og kynnere for alle penga.. er utslitt om kvelden og føler jeg ikke strekker til alltid. Men jeg syns i det store og hele at jobben hans er veldig grei, han tjener godt, kan være hjemme i mange uker når han først er hjemme og da er jo han hjemme hele døgnet, og jeg føler det er godt å få savne han, tilbringe litt tid for meg selv og gjøre hva jeg helt har lyst til:) men akkurat nå i graviditeten kunne han vært hjemme, men sånn er det ikke:P Jeg ser hun over meg har skrevet på en måte det jeg også ville ha sagt til deg ang din situasjon. håper du klarer å få det til, men husk at kommunikasjon er veldig viktig for parforholdet, luft tankene dine for han og si at du ikke helt vet hva du vil, men om han har en mening på ting? Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #4 Skrevet 18. januar 2009 samboeren min jobber også turnus. 2 uker på 1 uke hjemme. igrunn syns jeg det er litt deilig å være alene, samtidig som jeg noen ganger føler meg veldig ensom noen kvelder. jeg kan jo ikke akkurat dra ut å finne på noe når jeg har to små som må passes på hjemme... men jeg gjør det beste ut av det..som sagt, det er litt godt å være alene også noen ganger..
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #5 Skrevet 18. januar 2009 min er kaptein på seismikk og har en turnus på 5uker på og 5 uker av. går vekk 2-3 reisedager da på friturene. Jeg traff han som sjømann og må bare godta han er det. Du får be han ringe deg oftere så kanskje det blir lettere for deg. Min er som sagt kaptein og har han tilgjengelig på mail og msn. Så jeg skal ikke klage.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #6 Skrevet 18. januar 2009 21.03 her..ulempen er at familien min bor et stykke unna, så jeg blir jo stokk fast her hjemme hver eneste kveld da når han er ute..
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #7 Skrevet 18. januar 2009 Har en som jobber på båt. De første årene vi var sammen var han borte i 16 uker og hjemme 16 uker. Ser mange her syns det er så fælt med to tre uker. Ikke for å være ekkel, men det er mulig å venne seg til det meste. Da jeg ble gravid så hadde rederiet samtidig ordnet det slik at de fra da av bare skulle ha 8 uker på jobb og 8 uker hjemme. Slik hadde vi det i noen år, men mannen følte han gikk glipp av så mye i ungenes liv og skiftet derfor jobb. Nå har han havnet en annen plass og er borte i 2 uker, så hjemme i 4. Er nesten rene paradis, og vi lever som normale samboere. Han kunne ene gangen mønstre på i Las Vegas og neste gang på New Zealand, men aldri gikk reisedøgnene utover hans hjemmedager. Aldri! Har det meste av venner og familie her, så føler meg ikke så ensom de to ukene han er borte.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #8 Skrevet 18. januar 2009 Hei Min kjære jobber to uker borte og er to uker hjemme. De ukene han er borte kan være veldig slitsomme med nattevåk og det at jeg ikke får noen som helst avlastning (familiene våre bor langt unna). Men jeg syns det positive veier opp for det negative her. Når han først er hjemme er han hjemme hele døgnet og har masse overskudd han kan bruke på oss. Barna slipper så lange dager i barnehage og av og til kan de være hjemme om de ønsker. Hadde han hatt en "normal" jobb og vært hjemme i 16-17 tiden hver kveld hadde han nok ikke hatt det overskuddet og muligheten til å bruke så mye kvalitetstid på familien. Men det er klart at det kan være slitsomt og tøft å være så "lenge" alene. Du må jo bare sette foten ned om det blir for slitosmt for deg. Det gagner ikke familien i lengden å ha en utslitt mor/kone. Ta deg en prat med mannen din og forklar han hva du føler, så kan dere lettere komme frem til en løsning sammen.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #9 Skrevet 18. januar 2009 Min mann jobber 4 uker på og 4 uker av. Jeg synes det er heilt perfekt, kan selvfølgelig ikke planlegge noe de ukene han er borte, men får mye hjelp når han er hjemme. Vi har heller ingen familie i nærheten, men mange gode naboer.. Synes det er godt å få savne hverandre, og får litt panikk når han snakker om å få seg jobb i land...
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #10 Skrevet 19. januar 2009 Min samboer jobber på platform og er 2 uker borte og 3 og 4 uker hjemme. Jeg syns det er deilig å få litt "fri" fra han av og til, selv om vi har 2 barn som må passes på (6 og 2 år). Det er tungt å ha det ansvaret alene, men samtidig går det veldig fint og jeg syns det er deilig å få bestemme over fjernkontrollen selv hver kveld, legge meg uten å ha sex først, kunne sitte i sofaen å bare se på TV uten å snakke med noen eller måtte undeholde noen. Samtidig har jeg min mor bare 10 min. unna med bil. Har sjelden barnevakt, men sitter ofte der for å få litt selskap eller hjelp med ungene. Jeg ønsker ikke at han skal slutte med offshorelivet enda, lønnen er ok og gleden er alltid stor når ha kommer hjem. Det hadde den ikke vært, hadde han kommet hjem hver dag!
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #11 Skrevet 19. januar 2009 Min samboer jobber på platform og er 2 uker borte og 3 og 4 uker hjemme. Jeg syns det er deilig å få litt "fri" fra han av og til, selv om vi har 2 barn som må passes på (6 og 2 år). Det er tungt å ha det ansvaret alene, men samtidig går det veldig fint og jeg syns det er deilig å få bestemme over fjernkontrollen selv hver kveld, legge meg uten å ha sex først, kunne sitte i sofaen å bare se på TV uten å snakke med noen eller måtte undeholde noen. Samtidig har jeg min mor bare 10 min. unna med bil. Har sjelden barnevakt, men sitter ofte der for å få litt selskap eller hjelp med ungene. Jeg ønsker ikke at han skal slutte med offshorelivet enda, lønnen er ok og gleden er alltid stor når ha kommer hjem. Det hadde den ikke vært, hadde han kommet hjem hver dag!
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #12 Skrevet 19. januar 2009 samboeren min jobber akkurat som din. Er både slit og kos når han er på jobb. Han har jobbet slik i 9 år nå, så jeg har blitt ganske vant til det kan man si. Jeg er ganske heldig for jeg bor nærme familie og de hjelper til hvis jeg trenger litt barnevakt. Om det er for en time eller flere så stiller de opp. Her er det vel ikke snakk om og si opp jobben ennå. Det er alt for bra betalt til det. Det også må man tenke litt på da, er ikke like lett og få jobb på land som man kanskje tjener like mye på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå