Jeg vil ikke ha flere venner jeg

[Anonym bruker]

Skjønner godt det kan være vanskelig å få nye venner dersom flere er som meg. Jeg har mange gode barndomsvenner som jeg fortsatt er mye sammen med. Har også mange gode kollegaer og bekjente. Føler ikke jeg er nok sammen med de jeg allerede har i min omgangskrets, og er derfor ikke interessert i å bli kjent med flere. Er nok derfor litt avvisende mot nye folk (f.eks. naboer) som jeg aner er interessert i vennskap. Syns også det er anstrengende å ha besøk av folk jeg ikke kjenner så godt. Liker best når folk føler seg så hjemme at de selv går i skapet og finner seg noe å drikke eller spis (ikke fordi jeg ikke gidder å servere).

Nå for tiden har jeg en dame som har barn i samme barnehage som mine, som tydelig er interessert i vennskap. Får litt vondt av henne, men jeg kan jo ikke være venn med noen av den grunn? Syns den lille fritiden jeg har er så verdifull at jeg vil bruke den sammen med mine nærmeste.

[Anonym bruker]

Har merket at flere er som deg. Jeg er nyinnflyttet til et sted og har ingen venner, men det er utrolig vanskelig å komme innpå folk. Alle har liksom sitt eget liv, og har ikke plass til noen nye. Blir kjempeglad for å ta med barnas venner ut på ting jeg, for det er det eneste sosiale livet jeg har.

[Anonym bruker]

Ganske frekt av deg å lese tråden på skravlesiden og skrive dritt anonym her, bare sånn at de ensomme damene føler seg enda verre.

 

Uff, skjønner ikke at noen vil bli venn med deg.

[ConsuelaBananaHammock]

Jeg har masse venner men kan gjerne få fler!

Er spennende med nye mennesker.

Har ikke mye tid til alle jeg heller, men siden det er gode venner har dem god forståelse for at det er hektisk med 3 små gutter, hus som skal holdes osv.

Jeg pleier uansett å ta meg en tur ut på kvelden til venniner.

Bare tar runden i løpet av uken

[Anonym bruker]

Får dårlig samvittighet når jeg leser det du skriver.

Mitt tips er at du tar kontakt med andre innflyttere eller folk du vet har et lite nettverk eller som har venner som har flyttet bort. Jeg har f.eks. en kollega som er veldig koselig, men ingen av hennes venner bor her lenger. Hun er derfor veldig interessert i nye venner. Nå vet jeg ikke om du er i jobb, men selv tror jeg jeg hadde klart meg lenge med å være med på det sosiale jobben tilbyr. Jeg sier nei til mye fordi jeg ikke har tid, men om jeg ikke hadde hatt så stort annet nettverk ville jeg vært mer sosial på jobb. Ofte kan jo kollegaer bli gode venner. Jeg vet også om mange som har møtt venner i barselgruppe eller på håndballtrening osv.

[Anonym bruker]

Så heldig du er da HI, hadde bare alle hatt det som deg. For jeg har det IKKE sånn:(

Flyttet hit jeg/vi bor nå for 15mnd siden å INGEN vil bli kjent med meg. Så det er vel som HI sier at det ikke er noen som har tid til å bli kjent med nye folk. Synst det er trist jeg, men jeg overlever nok

[Anonym bruker]

Jeg mente ikke være frekk, bare forklare hvorfor det kan være vanskelig å finne nye venner. Det er en tankevekker for meg at noen føler det slik. Syns det er trist å lese. Likevel kan ikke jeg være venn med alle, det går jo utover de jeg har fra før. HI

[Anonym bruker]

Jo da, jeg har jobb, men dessverre er kollegene mine i alderen 40+, så vi har ikke helt funnet tonen, annet enn på jobb. Skal begynne å ta minstemann med på noe idrettsgreier til høsten, for da regner jeg med at det kanskje er andre foreldre, så kanskje jeg heldig og treffer noen som har tid til meg.

 

Pleier å sondere terrenget litt uansett hvor jeg går og å prate litt med alle, for jeg er egentlig ganske utadvendt. Har bare bodd her et halvt år da, så kanskje etterhvert..

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mange venner. Kunne tenkt meg et par til, men selv er jeg en person som trives i mitt eget selskap, og trives med å være hjemme sammen med familien min. Uansett, det litt sårt når jeg tror at vi har funnet tonen, så viser det seg at folk trekker seg unna, at de ikke vil ha noe vennskap med meg. Har også en lei tendens til å tiltrekke meg folk som svikter eller ikke er bra for meg. Så er nok litt kresen selv også, det må liksom klaffe 100%. Orker ikke å bruke tid på noen jeg ikke føler meg helt vel med. Jeg orker heller ikke å melde meg inn på facebook, for da vil alle se hvor få venner jeg har, og synes faktisk det er litt flaut.

[Anonym bruker]

Vi flyttet til nytt sted for over 3 år siden og jeg har møtt veldig mange som deg HI som tydelig har nokk venner. Og jeg mener selvfølgelig ikke at du skal bli venner med noen bare for at du syns synd på de.

 

Har skaffet meg en gjennom internett men hun jobber mye og vi treffes veldig sjeldent vi var begge nyinnflyttet og kjente ingen her. Og en til som jeg møtte på helsestasjonen nettop og har truffet kun noen få ganger.

Ellers har jeg brukt mye tid på å gå på barn i magen treff, din baby treff, snakker med alle som jeg møter, men alle har nok med sitt og jeg forstår jo det.

Jeg er en veldig omgjengelig person som ellers alltid har hatt lett for å få nye venner men ikke på denne plassen selv om det er en av norges største byer.

Nesten så jeg vil flytte tilbake der vi bodde før for der hadde jeg flere venner og bekjente og trivdes mye bedre.

 

Jeg trenger heller ikke mange venner, men en eller to nye hadde vært fint.

Men det skal jo også klaffe at man har like innteresser.

Jeg har heldigvis en veldig god venn i mannen min )

Og jeg trives også i mitt eget selskap og finner alltid på noe jeg kan gjøre.

 

Får bare prøve videre så kanskje jeg treffer på noen hygelige som heller ikke har så mange venner:o)

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal si det som det er. Du har ikke tid til fler bekjente.

 

Har en nabo av meg er veldig koselig og vi har snakket mye sammen når vi treffes ute og hun har sagt vi kan treffes ellers.Men hver eneste gang jeg sender en sms og spør om vi skal treffes eller finne på noe sier hun bare at det ikke passer, men foreslår aldri en dag det passer.

Jeg har tatt hintet og sender aldri sms lengere og er høflig når vi møtes.

Jeg skulle ønske at hun ikke hadde latt som hun ville være sammen med meg. Det hadde vært mye bedre.

Men hun er vel for feig til det.

[Anonym bruker]

Man behøver jo ikke ha et nært vennskap med alle.

Men jeg syns det er kjempepositift å bli kjent med nye mennesker som har barn på sammealder som min egen sønn.

Er jo lurt å kjenne foreldrene til sine barns venner.