Gå til innhold

Noen som har flyttet langt, til en helt ny plass,uten kjente?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan var det? Med å bli kjent og trives o.l.?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke flyttet sååå langt men flyttet 2 timer unna.

Trives kjempe godt på plassen men har problemer med å få en egen vennekrets.

Alle de jeg har blitt kjent med er liksom så kjedelige.

Så har ikke samme sosiale livet som jeg hadde noe som er litt kjedelig

Skrevet

Jeg har gjort det to ganger, men har da vært i forbindelse med skolegang, og det har vært helt uvurderlig. Gikk kjempefint og har fått venner for livet av det. Skulle jeg gjort det samme en gang til uten at det skulle være for å gå på skole spesielt ville jeg i alle fall sørget for å ta noe kurs (eller jobb, min store skrekk er å flytte som hjemmeværende husmor) eller liknende hvor jeg kunne blitt kjent med noen/måtte bli kjent med noen. Ellers hadde nok jeg (som ikke er den flinkeste på å ta initiativ) fort havnet som Vera Venneløs hjemme i stua.

Skrevet

Jeg føler meg som apa; alle kjenner apa men apa kjenner ingen.

Sitter nå her alene.

Neida, så ille er det ikke.

Men som voksen føler jeg at det er vanskelig å få nære venner. Det er jo enten kollegaer (kjempekjekke folk som jeg gjerne treffer på fritiden, men føler ikke at jeg kan si at noen av de er bestevennen min) så er det foreldre til barns venner (kjempegreie de også, men vi har ikke noe særlig forhold utover at de er foreldrene til de andre barna og vi treffes når de skal noe) Så har vi alle de kjekke naboene. Kjempekjekt når vi steller i stand noe felles, eller treffes utenfor - men det blir liksom bare med det.

 

Nå har vi bodd her i 5år, og jeg sier hei til mange på butikken.

Men det er ikke samme opplevelsen som vi har når vi drar "hjem" og treffer gamle kjente der.

 

For å ta et konkret eksempel som kan "bevises", da jeg fikk førstemann og bodde "hjemme" fikk vi mange flere gaver fra bekjente og naboer enn hva vi fikk her. Her fikk vi 3, mens vi fikk hele 15 hjemme. Ikke at det er viktig! Men det sier vell en del om hvor "personlig" forholdet mellom oss er.

 

Ellers så trives jeg kjempegodt med å bo her. Likevell så lengter jeg ofte hjem. Hjem til alle gode gamle kjente, til å kunne alle veiene og vite hvor alle bor og ikke minst ha familien vår rundt oss.

Jeg ble deprimert av å bo her i fødselspermisjonen min. Følte meg bare ensom og alene om alt. Enda vi har "venner" og folk rundt oss her også - det blir bare ikke helt det samme.

Skrevet

Flytta langt tre ganger (studie, jobb og til kjærstens hjemby som gravid uten jobb) ALT har med innstilling å gjøre. Det skumleste var da jeg ikke hadde noen jobb og ikke skjønte hvordan jeg skulle finne et nettverk. Men da hadde jeg dib,- og møtte noen herfra som var til stor hjelp.

 

Nå har jeg bodd her i 9 år og stortrives. Kjenner nok flere her enn mannen som er herfra. Har musikk som hobby, og kommer dermed ut blant folk for å holde på med det.

 

Man har to valg; enten jobbe for å bli kjent med folk, eller sette seg inne og vente på at noen skal ta kontakt. Det siste skjer sjeldent.

Skrevet

Hei

 

Jeg har ikke flytta kjempelangt, men langt nok til at jeg ikke kjente noen andre enn samboeren min da...

I begynnelsen var det litt vanskelig, men da jeg begynte å jobbe, og særlig etter at jeg ble gravid og fikk barn så har jeg blitt kjent med mange nye mennesker.

De siste ukene har jeg hatt besøk hver eneste dag, noe jeg aldri hadde i begynnelsen..

Har nok med innstilling å gjøre, men ikke alle av oss er så tøffe når det gjelder å ta kontakt med fremmede...

Skrevet

Flyttet langt 3 ganger.

Første og andre gang gikk supert, tredje gang ikke like supert.....og her sitter jeg nå ennå :o(

Skrevet

Flytta fra vest til øst... kjente ingen andre enn typen min! er litt på nikk med folk på jobben, men det er liksom det! triste greier..:s

Skrevet

Jepp,flyttet til hjembyen til samboer for 3.5år siden.

 

Blitt kjent med folk gjennom jobben og foreldre i barnehagen.Ståa er slik at alle er voksne med familie og jobb,dem har så vidt tid til sin egen familie og venner så å bli venner å vanke sammen med dem blir det liksom ikke til.Alle har mer enn nok med sitt for å si det sånn.

 

Har så klart fått noen venninner,men det er ikke som venninnene mine hjemmenfra.Har ingen nære venner her.Trives,men hadde flyttet på dagen til min hjemby.

Skrevet

jeg flyttet fra vest å over fjellet til øst, kjennte bare sambo å snuppa.. har blitt kjent med en som har en sønn, ellers gikk en noen mnd på skolen men ble ikke kjent med så mange der siden de hadde litt annet liv enn med... nå prøver jeg å få jobb å håper jeg blir kjent med noen.. trives ikke så veldig godt men det går no;) håper på å flytte tilbake til vestlandet i sommer da

Skrevet

Jeg flytta fra det deilige østlandet til det forblåste vestland.

Eneste jeg kjente var mannen min. Blir jo kjent med naboer og sånnt etterhvert. Men det tar litt lenger tid når man er voksen. Alle har jo sitt og drive med.

Hjalp litt etterhvert når jeg begynte å jobbe. Jeg er ikke sammen med noe av de på fritiden, men stortrives på jobben.

Etter jeg fikk en sønn, blei vennekretsen utvidet litt til. Mye lettere å komme i kontakt med folk når en har småbarn. Da har man noe å snakke om også.

 

MEN, jeg savner fam. min no vannvittig!!!! Og det blei jo ikke noe bedre når jeg fikk gutten. Da blei det veeeldig langt hjem....

Skrevet

I 2002 flyttet jeg alene til en liten bygd i Hardanger hvor jeg aldri hadde vært før (unntatt en gang på intervju). Mamma og pappa kjørte meg inn, og jeg må innrømme at jeg gråt da de kjørte. Var 5 timers kjøretur hjemmefra, men jeg hadde hverken bil eller sykkel... Med buss ble det nesten en hel dagsreise..!

Hva pokker skulle jeg gjøre der inne da, på den gudsforlatte plassen?

 

Jeg fikk god starthjelp av en kollega da, som bad niesen sin om å ta kontakt, og det gikk ikke mange dager før jeg var i en vennegjeng=)

Fant meg en mann og fikk barn etter noen år, og tok dem så med til hjemstedet mitt. Men har god kontakt med de gamle vennene mine der inne, og vi besøker hverandre fra tid til annen=)

 

Skrevet

Flytta til en liten plass ca 5 timer fra der vi bodde før. I starten var det litt tregt, men jeg krevde min plass, deltok i styre og stell, var med på trim og sånne ting. Nå føler jeg meg hjemme her. Har ikke noen bestevenninne, men på den andre siden, jeg savner det ikke. For jeg mailer med henne daglig og hun er bare et par timer unna. Jeg ville ikke flytta tilbake der jeg kom fra nå. Det er stedet jeg vokste opp, men ut over det så er det ikke noe mer for meg. Her er hjemme, her er livet mitt, her trives mine barn. Her skal jeg bli.

Skrevet

Ja jeg har flyttet langt og til helt nye plasser 4 ganger. Første gangen for skole, andre gangen for lærlingeplass, den tredje for jobb og den fjerde for mannen fikk en jobb og vi skulle ha første ungen så da tenkte vi at han kunne sjekke ut den jobben mens jeg var i fødselspermisjon fra jobben min.

De tre første gangen var det ikke noe prøblem å få nye bekjente, men nå den sistegangen er det vist veldig vannskelig.

Vet ikke om det er på grunn av at jeg denne gangen har vært hjemme med unger eller noe annet. Tror bare at veldig mange her fortsatt bor på hjemmplassen sin og har de vennene de trenger.

Men noen har jeg da fått etter mye arbeid.

Trives egentlig greit, men så kan jeg bo hvor som helst.

Men må si at jeg likte det stedet jeg bodde før dette aller best.

Skrevet

Har gjort det tre ganger. Første gangen for å studere. Da var det superlett å få nye venner. Det var de artigste årene i mitt liv.

 

Andre gangen flyttet jeg til ei lita bygd. Gjorde mitt for å bli kjent. Tok på meg verv og deltok i det som skjedde. Ble overfladisk kjent med mange, men det var vanskelig å få nære venner da jentene hadde nok med de vennene de allerede hadde og de fleste gutta bare tok kontakt i fylla. Så helt til jeg fikk type var de beste vennene mine der ei dame i 50-åra og en mann på ca 75 år. Er veldig glad jeg ble kjent med dem, for det ga meg et annet perspektiv på livet, men må samtidig innrømme at det var et par tøffe og nokså ensomme år.

 

Tredje gangen flyttet jeg til et litt større sted. Har vært engasjert i diverse her også, og har etter hvert fått noen gode venner og enda flere bekjente. Det tok tid, men nå stortrives jeg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...