Forbanna jævla drittunge

[Anonym bruker]

Nå klarer jeg snart ikke mer. Jeg er så forbanna lei den jævla hylinga. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så lei den drittuingen!

Jeg angrer på jeg fikk han av hele mitt hjerte. Livet mitt hadde vert mye bedre uten han.

 

[Anonym bruker]

Og det merke rnok det stakkars barnet ditt. Skaff deg hjelp. Fort.

[Anonym bruker]

jeg velger å tro at den som skriver dette er en umoden person, med alt for lite vett i hjernen. og som mest sannsynelig skriver dette for å provosere fordi du tror at vi som er mammaer faktsik skal bli provosert å tro på det du skriver.

for normale og oppegående mødre, elsker barna sine over alt på jord, til og med når de hyler og er vrange

så den linken der kan du dra langt utpå landet med..den kommer ikke til å provosere en sjel her inne.

 

ha en fin fin dag

 

[Anonym bruker]

Om du hadde sett meg nå så hadde du nok fått deg en overaskelse, for om du tror dette er et innlegg for å provosere tar du skammelig feil!

Jeg sitter her å hylgriner og vet ikke min armeråd. Jeg har INGEN som kan hjelpe meg, jeg sover ikke om natta og barnet hylskriker fra vi står opp til vi legger oss. Om jeg i det hele får han til å sove da....

Jeg er så lei at jeg har ikkje ord. Sønnen min hadde hatt det mye bedre hos noen andre.

 

[Anonym bruker]

Med en mor som deg er det kanskje ikke rart at han hyler fra morgen til kveld?

Helt alvorlig: Du må jo skaffe hjelp både til ungen og til deg. Det er din plikt som mr å gjøre det. Har du i det hele tatt funnet ut hvorfor han hyler? Har du giddet å ta ham til lege, helsestasjon e.l?

Alle kan bli smårare av manglende søvn osv. Jeg vet ikke om innlegget ditt bare er mens som en utblåsning.

Men takler du ikke foreldreansvaret, er det kanskje best at du innser det og gir ham mulighet til et bedre hjem.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror nok mange kan føle det sånn et øyeblikk innimellom, man er ikke syk for det!

 

Men du må bare bite tenna sammen og holde ut, det blir bedre, mye bedre! og da glemmer du de tunge dagene med en gang:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg går til psykolog for å få hjelp, men føler ikke det hjelper stort. Jeg har vert til lege meg gutten x-antall ganger, legevakt, helsestasjon, men det er ingen som tar tak i problemet. Jeg er helt rådvill.

Ikkje minst desperat!

Han vrir seg og gjør tydelig tegn på smerte, men hva kan jeg gjøre når ingen vi høre på meg?

[Anonym bruker]

Første gang jeg var til lege var ca 14 dager før jul. Så dette har pågått i en mnd ca.

 

[Anonym bruker]

Du må ikke bare holde ut, du må skaffe jelp. Det er ikke normalt at et barn skriker i ett fra morgen til kveld og sjelden vil sove.

Du må jo få dette utredet. Hvor gammel er han?

Klarer du å tolke alle behovene hans riktig; sult, trøtthet, tørst, kos, oppmerksomhet, osv? Sover han sammen med deg eller i eget rom?

Er det noe som plager ham? Mage, tenner, utslett, kissyndrom eller annet?

 

[Anonym bruker]

Hvor gammel er han? Hva slags smerter kan det dreie seg om? Tenner? Mage? Krev å bli tatt på alvor. Stakkars lille, ikke godt å ha vondt og ikke klare å uttrykke det med annet enn gråt.

[<3 Olliver&Ullrik <3]

Kjære HI..

For det første må jeg si jeg føler med deg. Kan ikke være lett for noen av dere dette.. Huff.. Hvor gammel er sønnen din da? vet du om det er noen spesiell grunn til att han gråter?

Ingen som forventer att du skal takle det smertefritt helt alene! Er lov til å bli sliten, lei og alt det der når man ikke får nok søvn.. Alle småbarnsmammer har vært der =)

 

men vil trøste deg med å si att det finnes hjelp! Mange steder.. Snakk med helsestasjon, fastlegen, barnevernet.. Det som må til.. Kanskje du kan få litt avbelastning? Psykologhjelp kanskje? Kan være fint å ha noen å prate med! =)

 

Vær så snill, ikke gi opp! Jeg er sikker på att du kan klare dette.. Trenger bare litt hjelp =) Og det er lov! =)

 

Med nok søvn og litt hjelp er jeg sikker på du klarer være den moren du ønsker(er ikke i tvil om att du elsker gutten din, kjennes sikker bare ikke sånn nå..)

Stå på! Dette klarer du! Det er lov til å be om hjelp! Ingen som forventer att du er superkvinne heller! ALLE hadde blitt slitne av ett barn som gråter konstant! Men du skal vel ikke se bort fra att sønnen din plukker opp disse usikker-vibbene dine, noe som gjør han enda mer urolig..

 

Isj.. evig vond sirkel det der..

 

Uansett.. Bit tenna sammen, svelg stoltheten og be om hjelp.. Det er det beste rådet jeg kan gi deg.. =)

 

Og hvis du ønsker å prate litt, eller bare få ut litt "damp", så er du velkommen til å sende meg en pm =)

 

Masse lykke til!

Stor trøsteklem fra

[Anonym bruker]

Kan det være du har fødselsdpresjon?

Dette kan ikke være greit for noen av dere. Har du familie som kan hjelpe deg litt? Du trenger iallefall avlasting.

Vil tro barnevernet kan hjelpe deg, både med avlastning og hjelp til å styrke forholdet du har til barnet ditt.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen.

Selvfølgelig er jeg glad i gutten min, men det måtte bare ut. Jeg føler meg så alene og forlatt. Har ingen som kan avlaste meg. Har søkt barnevernet, men siden det ikke var noe bekymringsmelding kunne de ikke hjelpe meg.

Det er tydelig å se at han har vondt. Han vrir seg som en makk så det virker som om det er magen. Den har han balt med siden før jul, og det er derfor jeg har vert til lege, legevakt, HS.

Han er forøvrig 8 mnd.

Det er nett som å ha ett kolikkbarn på 8 mnd i hus.

Før var han blid og fornøyd hele tiden. Låg på gulvet og lekte og bare koste seg.

Han har ikke fått noen tenner enda, men på meg virker det som om magen er det store problemet.

 

[Anonym bruker]

Magesmerter kommer ofte i forbindelse med tannfrembrudd.

Jeg ville snakket med helsestasjonen en gang til (eller noen her inne) for å få tips om hva man kan gjøre for å roe magen. Har hørt om ulike teer, kiropraktor og diverse, men husker ikke alt. Prøv også dentinox på gummene.

[Ladycaliente]

Vet du hva hi. Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv for noen mnd siden.

Og det gjorde jeg forsåvidt også..Det var skikkelig ille, jeg var døds sliten frustrert og sint.

Mangelen på søvn gjorde meg helt tullete.

Jeg kunne ikke bevege meg utenfor døren på flere uker og var helt isolert. Kunne ikke ta henne med på barseltreff osv..Alt var bare stress.

 

Hvorfor skulle jeg få en sånn hyleunge når andre hadde disse sovende dukkene sine i vogna som var blide dagen lang omtrent.

Veninna mi fikk en sånn unge som var blid som en sol og som kunne sove 12 timer i strekk i løpet av natta.

Mens jeg måtte bysse konstant..Kom ikke på tale å legge ungen fra seg i noen min..Måtte tom holde henne mens jeg var på do.

 

Og til tider så hadde så håpet jeg at noe skjedde meg sånn at jeg havnet på sykehuset og slapp å være hjemme med ungen..

Og jeg tenkte akkurat som deg at livet mitt hadde vært bedre uten. Jeg hadde virkelig lyst til å kaste henne i veggen til tider, men flesteparten av oss er heldigvis utstyrt med den sperren som gjør at vi ikke gjør det..

Men ja, jeg tydde ofte til "døde" gjenstander som lå rundt meg som glass, tallerken you name it som endte i veggen..Frustrasjonen måtte ut.

 

Forholdet til sambo ble også virkelig satt på prøve.

 

På hs var det heller ingen hjelp å få..Husker jeg nevnte om det kunne være kiss når hun var 1 mnd med ble avfeid totalt..dette var kolikk og jeg måte ta tiden til hjelp og mest mulig avlastning..Puhh lett for henne å si det..

 

Men det viste seg at mini hadde kiss. Fikk desverre diagnosen først når hun var 3 mnd da jeg dro til manuellterapaut. kanskje du også skal oppsøke manuell terapaut? Skader ikke å prøve.

Kiropraktor var ikke noe hjelp, han fant ikke ut at hun hadde kiss engang.

Uansett så ble hun mye bedre rundt 3 mnd alder.

 

I dag er hun litt over 7 mnd og jeg kan ikke forestille meg livet uten henne. Jeg elsker henne så høyt at det gjør vondt og vi har det aldeles supert.

 

Men når alt var som værst så jeg ikke lyset i tunellen, trodde ikke noen kunne relatere seg med hvordan jeg hadde det.

Men det er mange av oss der ute..

Den idylliske babytiden er ikke så glamourøs nei.. Men prøv å ta en dag av gangen og vit at dette kommer ikke til å vare lenge selv om en dag sikkert føles som en uke for deg.

Og du er nok veldig glad i din lille innerst inne, den store gleden over barnet vil komme.

 

 

Ønsker deg masse lykke til, skulle ønske jeg kunne hjelpe deg.

Hvor i landet bor du forresten og hvor gammel er din lille?

Send meg gjerne en pm hvis du vil prate.

 

Stor varm klem til deg

 

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet svar lengre oppe, men han glemt og signere med HI.

 

Skrev innlegg :

 

09.43

09.58

09.59

10.24

 

HI

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du er alene med barnet, og jeg ser at du har fått mange gode råd over her. Skjønner at du har stort behov for avlastning. Du kan jo kontakte Homestart hvis de har en avdeling der du bor, kanskje du kan få en frivillig derfra hjem til deg en til to dager i uka. Det hjleper ihvertfall noe, kanskje du kan få slappe av litt, prate med noen.

 

Ønsker deg og babyen din alt godt!

 

www.home-start-norge.no