Usikker på meg selv som mor igjen......

[Anonym bruker]

Det er dager da jeg synes jeg er en god mor. Idag er den dagen da jeg synes jeg er en dårlig. Jeg gjør mitt beste føler jeg. Jeg ELSKER sønnen min mer enn livet selv.

 

Likevell føler jeg ofte at jeg ikke er autoritær nok. Jeg føler ting er tomt når det bare er meg og han, og at jeg ikke er ekte nok. At han ikke ser meg som autoritær.

 

For det første maser han mye. Han vet hvordan han skal overtale meg til ting. Jeg sliter veldig med det. Han ser ikke ut til å forstå hva konsekvenser er, enda vi har forsøkt å gi ham det ofte. Et eksempel: Gutten min har begynt å slå meg når han ikke får viljen sin og blir veldig sinna( Dette er jeg også overbevist om at er min feil siden en veninne som er førskolelærer sa at barn som slår gjør det av en grunn) og jeg har ikke helt visst hvordan jeg skal takle det. Når han slår har jeg ikke blitt sint. Jeg har snakket strengt til ham om at det ikke er lov. Videre har jeg nå begynt å si at neste gang du slår tar jeg fra deg spilletiden din(tv spill) . Dette gjorde jeg for noen dager siden. Han slo meg rett i ansiktet, jeg ble ganske sjokkert. Han er en flott og snill gutt, så jeg skjønner ikke. Da sa jeg at neste gang du slår, blir det ingen spilletid i helgen. Et par dager etter slo han, og idag skjønte han ikke hvorfor det ikke ble spilletid.. Han oppriktig skjønte det ikke, fordi han hadde jo sagt unnskyld, han hadde "lært nå" som han sa. Jeg forsøkte å forklare ham at det var for seint, nå visste han til neste gang, men forgjeves. Han skjønte det ikke. Han er 4 og et halvt år og meget oppegående og smart ellers.

 

Så er jeg hjemme alene nå, da mannen er på forretningsreise. Og jeg føler så sterkt at jeg ikke gjør ting bra nok .Jeg tenker mye og er veldig bekymret for mannen min alltid når han reiser. Er redd for flykrasj, kriminalitet osv... Man vet jo aldri.... Da blir jeg litt fraværende til tider. Som idag, da jeg satt og arbeidet med noe på pc. Han forsøkte å få min oppmerksomhet, og jeg var opptatt, så jeg ble snurt istedet. Han ble ganske lei seg. Han er veldig flink til å uttrykke følelsene sine, men flink til å bruke at "nå er jeg lei meg" også. Det gjør han ofte. Særlig ang spillingen. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal sette riktige grenser for denne spillingen, slik at en 4.5 åring forstår og klarer å forholde seg til det. Jeg blir nemlig GAL av denne spillingen.

 

Så har han mye mareritt da, og jeg klandrer meg selv også for det. Særlig når pappa er borte har han disse. Er jeg ikke trygg nok for ham? Føler han seg ikke trygg med bare meg her?Følelsen av at han ikke ser meg som en voksen sniker seg innpå titt og ofte....Sammen med følelsen av at han ikke ser på meg som trygg.

 

Han snakker mye også. Om at pappa reiser, og fantaserer mye samtidig, så det kan komme ut mye rart. Tar de ting barn sier med en klype salt i barnehagen? Han sa nemlig forleden at pappa var på fest hver dag og drakk massevis av voksenbrus med pene damer i amerika.... *kremt* Han er ikke i amerika engang. Og ingen av oss drikker mye voksenbrus, min mann er avholds. Jeg bruker ikke det ordet engang så aner ikke hvor han har det ifra...

 

Jeg føler at jeg feiler. Feiler som mor. Jeg får ikke til rutinene, særlig ikke med mannen min borte. Jeg forsøker men alt bare føles så vanskelig. Ikke misforstå, gutten min har det bra han, men jeg snakker om grensene. Rutiner iforhold til grenser osv. F.eks spllingen,tv-titting.....

 

Han sier daglig at han er glad i meg. At han elsker mamman sin. Forleden sa han mamma du er en så god mor. Skal jeg ta dette seriøst fra en 4.5 åring? Som nevnt over, de sier jo så mye.....Vi er veldig kjærlige her hjemme da, så det er der han har lært hva det vil si å være glad i noen, og at man sier det til hverandre, fulgt opp av gode klemmer og nuss..

 

Han sier ofte til andre også hvor glad han er i mamman sin.

 

 

Setter stor pris på råd. Ang grenser med spill, slåing, rutiner og annet. Hvordan gjøre hverdagen lettere med en pappa som er borte 3 mnd i året, 3 uker av gangen. Han savner han sånn.

 

Er så trist Vil bare være en god mamma som gutten min husker en god barndom med....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan dere gjør det før pappa'n reiser vekk, men forbered sønnen deres godt på dette!

 

Start litt tidlig å si at om så og så mange dager reiser pappa, gjenta dette ofte, og fortell hvor lenge han blir borte!

 

Et tips kan jo være å bruke en kalender, krysse av hver dag med en farge før pappa drar, etter han har dratt kan dere krysse med en annen farge for hvor mange dager det er til han kommer hjem!

 

Konsekvenser for et problem som ofte kommer opp, i ditt tilfelle slåing, bør du du og mannen din diskutere på forhånd sammen med sønnen deres, slik at det blir forutsigbart for sønnen din.

Konsekvensen av slåing bør også komme med en gang, ikke f.eks i helgen, på den måten rekker han ikke å glemme hvorfor han blir straffet, han slipper også følelsen av å bli straffet to ganger for en ting.

Ved å la han ta konsekvensene der og da blir dere ferdig med det, og dere slipper å ødelegge en dag som kanskje hadde vært god hvis det ikke var for at han måtte "straffes" den dagen!

 

Når han sier han er glad i deg og du er en god mor syns jeg du bare skal ta det med deg som noe positivt, ingen grunn til å tvile på at sønnen din er glad i deg da

 

Dette er min mening om dine dilemma, ikke sikkert du er enig i det hele tatt hi, men håper du kan ha fått noen tips ut av det da