Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #1 Skrevet 17. januar 2009 Føler jeg bare bor med en romkamerat som jeg tilfeldigvis har felles barn med. Han vil til stadighet ha sex, men for meg er det lite aktuelt. Han er ofte borte, og da kan jeg endelig slappe av på sex-fronten, men samtidig blir jeg overarbeidet og sliten, og klarer ikke å være den kjærlige, omsorgsfulle mammaen som leker mye med barna og ikke har tv på hele tiden som jeg gjerne vil være. Blir heller en kjeftende, angrende, fresende mamma som setter på en film bare for å få noen minutter i fred og ro. *sukk*
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #2 Skrevet 17. januar 2009 Ja, jeg er veldig lykkelig i forholdet mitt. Men med eksen hadde jeg det sånn som du beskriver, bortsett fra at vi ikke hadde barn sammen. Var sammen i 5 år før jeg endelig klarte å bryte ( visste hele tiden innerst inne at jeg ikke hadde de rette følelsene, men turte ikke å se på alternativene). Da jeg endelig brøt, gikk forstoppelsen i livet ut, og jeg fikk det mye, mye bedre! Angrer på at jeg lot fem år passere på den måten. Siden dere har barn sammen, blir det jo litt mer komplisert. Og alle forhold har sine dødperioder. Her gjelder det at du klarer å skille snørr fra bart. Hvis du er bombesikker på at du ikke kommer til å ha annet en søskenfølelser for ham resten av livet, så er mitt råd: Kom deg videre. Ikke la barna bvokse opp i et følelsesdødt hjem. Det er ikke en modell de bør lære seg å leve etter.
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #3 Skrevet 17. januar 2009 PS: At du blir sliten er helt naturlig. Både pga av arbeidet, men i tillegg fordi du ikke har det bra med deg selv og bærer på savn.
Gjest Skrevet 17. januar 2009 #4 Skrevet 17. januar 2009 Ja, jeg er veldig lykkelig i parforholdet, heldigvis. Jeg tror ikke jeg hadde orket å være i et parforhold om jeg ikke var det. Hva er poenget liksom?
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #5 Skrevet 17. januar 2009 Føler at jeg har det slik som du har HI. Men min er ikke så ofte borte.
Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 17. januar 2009 #6 Skrevet 17. januar 2009 Jeg er veldig lykkelig. Alt er jo ikke perfekt men det blir det nok aldri med noen. Jeg tenker hver kveld fø jeg legger med at jeg er ei heldig, heldig jente. To perfekte barn og en mann som er perfekt for meg:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå