trenger virkelig hjelp.. Bipolar!

[Anonym bruker]

 

Jeg har fått vite jeg har bipolar I, og jeg vet veldig lite om det.. Er veldig redd for å ta medisiner, og lurer på om det er noen her som har bipolar, og har klart seg på noen måte uten medisiner ??

 

Jeg har blitt mye værre de siste årene.. og vil virkelig gjøre noe mde det nå

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er det samme som manisk deppresiv sykdom, hvis du har hørt om det?

 

Kan nå lese litt her da:

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=69&id=1705

 

Hvorfor ønsker du ikke å ta medisiner?

[kajfla]

http://bipolarforeningen.org/

[Anonym bruker]

Min mann har nettopp fått samme diagnose. Han er også skeptisk til medisiner, men tror han nå har bestemt seg for å gi de en sjanse. Jeg er utrolig glad for det. Alle jeg har pratet med (alt fra leger, psykologer, og folk som selv har diagnosen) sier at medisiner kan forandre livet til den syke og de nærmeste. Man blir på en måte seg selv igjen. Ikke en person med store svingninger som tar over styringa på livet.

 

Jeg vet jo ikke hvordan din lidelse utarter seg. Jeg har forstått at symptomene kan være forskjellige fra person til person. Håper du har et godt støtteapperat rundt deg. Skri ned alt du lurer på og prat med din behandler. Hvis fortsatt ikke har forstått, prat med han/henne igjen. Prat eventuelt med flere forskjellige som har greie på dette.

 

Og de nettsidene som de andre har foreslått er fine å lese.

 

Min erfaring med min mann er at det ikke blir bedre med årene uten behandling. Og medisiner+terapi+en stabil livssituasjon er den beste kombinasjonen for å bli bedre.

 

Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Mennesker med bipolar lidelse som ikke tar medisiner, synes jeg er egoister i forhold til omgivelsene sine. Spesielt dere som har dype lidelelser.

Jeg klarer ikke leve sammen med mannen min, hvis han kutter ut medisinene. Det verste er jo at han selv ikke ser det. Men jeg så stor forskjell på før og etter at han begynte med medisinene. Mere stabilt liv nå enn før, og hverdagen er bedre for alle sammen.

[Anonym bruker]

i min familie er det desverre mange flere med bipolar lidelse, og gjennom de har jeg også blitt kjent med mange andre som er bipolare (type 1), og ingen av disse klarer seg i hverdagen uten medisinene sine. Det er desverre et par tilfeller der mødrene har mistet omsorgen for barna sine fordi de har nektet å ta medisinene sine og dermed har blitt svært ustabile