Å stole på førskolelærere...

[mamman til to gutter]

og andre ansatte i barnehagen.

 

Jeg leste et innlegg om førskolelærere hvor en førskolelærer indirekte sier at foreldrene ikke stoler på det hun gjør for barna mens de er i barnehagen og syns det er rart.

 

I vår barnehage har flertallet av de ansatte barn selv og resten har også på en eller annen måte erfaring med barn. Selvfølgelig kjenner jeg min sønn bedre enn de gjør og vet bedre hva han spiser og liker å gjøre hjemme, men jeg skjønner at han ikke alltid vil gjøre det samme i barnehagen og at han feks spiser andre ting der.

 

Det jeg merker er det beste for han når han er hjemme, trenger faktisk ikke å være det riktige når han er i barnehagen. Hvis jeg feks merker at han ikke trenger å sove så lenge når han er hjemme i helgen, så kan det faktisk hende at han trenger å sove lengre når han er i barnehagen og hvis de sier han virker veldig trøtt når han er der, så må jeg kanskje godta at han trenger å sove lengre når han er i barnehagen.

 

Hvis jeg ikke hadde trodd jeg kunne stole på de beslutningene de ansatte i barnehagen tar for min sønn de timene han er der, da hadde jeg enten vært hjemme med han eller fått han flyttet over i en annen barnehage! Heldigvis er jeg kjempefornøyd med alle de ansatte i barnehagen til mini og de gjør det de kan for at sønnen min skal trives de timene han er der. Skjønner at man ønsker å finne en annen jobb hvis man bare blir mistenkt for å gjøre en dårlig jobb, men jeg håper de i "vår" barnehage blir der lenge:-) Og jeg håper ikke jeg er den eneste som er fornøyd med de ansatte i både vår, og andre barnehager!

 

(Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, annet enn å si at jeg er fornøyd med våre førskolelærere/assistenter og å si at alle førskolelærere gjør en viktig jobb:-) )

[Gjest]

Kjempebra innlegg!

Det er nok ganske stor forskjell på det å være hjemme og det å være i barnehagen.

Hjemme er det trygt og godt uansett, og der slapper barna mer av. Der går de faste rutinene som vanlig, som regel.

I barnehagen får de masse inntrykk iløpet av dagen, det kan være bråkete og slitsomt. Det blir jo liksom som en "arbeidsdag" for barna. Og de er der ofte lenger enn vi er på jobb! Og ingen dager er like, selv om man prøver.

Det er jo så mange fler som skal tas hensyn til i forhold til antall voksne.

 

Håper de som har barna sine i barnehage stoler på de som jobber der, ellers blir det jo veldig utrygt for dem. Det er ikke noe godt å gå å føle på det!

[lillespiren2:)]

Hei:)

 

Takk for fint innlegg!

Jeg er selv førskolelærer og jobber i barnehage, dvs er i svangerskapspermisjon nå.

Ut i fra mitt ståsted så har jeg lyst å si at jeg absolutt ikke har villet valgt dette yrket hvis jeg ikke hadde trivdes blant barn, og jeg mener folk som jobber i barnehage må like det. Som førskolelærer har du jo ansvaret for andre sine barn fullt og helt, derfor er relasjonen og kommunikasjonen mellom personal og foreldre kjempeviktig. Det er viktig for både barnet og foreldrene at de blir godt ivaretatt i barnehage. Og det er med på å skape et godt gjensidig tillitsforhold.

 

Jeg brenner i allefall for jobben min, og det å jobbe med barna gir så masse.

Det mange kanskje ikke helt tenker over når det gjelder barnehagebarn, er at ikke alle er barn er like, noen har det språkvansker, andre har en litt vond balast med seg, noen er flerkulturelle og har spesielle behov knyttet opp til sin religion og tro, noen er hyperallergiske. Det er mye vi i barnehagen jobber med til daglig, og som vi må ta hensyn og forholde oss til, men det nettopp det som jeg synes er så lærerikt og interessant med nettopp jobben min, det å møte barna hver dag, se utviklingen deres, finnes ikke noe bedre enn det spør du meg..

 

Jeg er selv mamma for første gang, og skal ha sønnen min i en annen barnehage enn den jeg jobber i. Så det blir spennende å se hvilken mor jeg blir i møte med en "fremmed" barnehage, for det er jo ingen som er like. Men det aller viktigste for meg vil bli det å ha følelsen av at de vil ta seg av, og gi omsorg til det viktigste og kjæreste i livet mitt\ vårt, sønnen min. Nettopp sånn jeg vet er forventet av meg i min jobb.

Vet ikke helt hva jeg har skrevet, men da jeg las innlegget ditt, begynnte jeg faktisk å evaluere hvorfor jeg er så glad i jobben min:) så takk for fint innlegg!