Lykken er komplett, min lille gutt er kommet til verden(laaang fødselshistorie, litt dramatisk slutt)

[Babyønske ��]

Hadde time til kontroll på fødeavd. 9. Januar kl 9, 1 uke over termin. Hadde da ingen tegn til fødsel, så jeg mistenkte at jeg ikke var moden. Begynte med ctg i en ½ time for å registrere sammentrekninger. Det viste det seg at jeg hadde, men jeg merket ikke noe til de. Jordmor sjekket meg for modning, og som jeg trodde var jeg ikke det. Så gikk turen til gynekolog og ultralyd. Alt såg fint ut med babyen, men hadde litt lite fostervann. Og vi fikk velge igangsetting samme dag eller dagen etter. Vi var i grunn klar, så valgte å gå i gang med det samme. Og da bar det tilbake til fødeavd. for å få satt modningstablett, klokka var nå 10.30. Måtte ligge med denne i 2 timer, samtidig som jeg låg en stund med ctg. Timene gikk, ctg viste sammentrekninger, og jeg hadde nå begynt å kjenne svake murringer.

 

Kl 16.30 sjekket jordmor meg igjen, og jeg var nå godt moden, så ny modningstablett var ikke nødvendig. Ble samtidig strippet. Satte også et klyster. Og etter det begynte ting å skje. Satt og spiste kveldsmat når jeg begynte å kjenne sammentrekninger i låra, kjentes akkurat som om jeg fikk mensen. Men de kom så tett, 2 min mellom, så jeg trodde det bare var maserier. Ble så sjekket av jordmor igjen, og jo da dette var ekte rier. De kom med 2 min mellom, og ble bare kraftigere og kraftigere. Men jeg kjente de mest i låra, i magen kjente jeg nesten ingenting.

Jeg hadde planer om å være mest mulig oppegående under fødselen, men med riene i låra kunne jeg bare glemme dette, klarte omtrent ikke stå på beina. Og med 2 min i mellom så hadde jeg ikke pauser å gå oppe på heller. Jeg begynte tidlig med pusting, og pustet meg konsentrert gjennom alle riene. Jeg gikk også inn i en tilstand der jeg ikke enset så mye rundt meg, og husker svært lite fra åpningsfasen.

Men når jeg tenker tilbake på det lille jeg erindrer opplevde jeg den ikke som spesielt smertefull, var absolutt overkommelige smerter. Smertestillende ble aldri et alternativ.

 

Kl 22 hadde jeg 7 cm åpning og ble flyttet over i fødesenga. Og nå gikk heller ikke så langt tid før jeg begynte å kjenne trykketrang. Men babyen låg fortsatt langt oppe i bekkenet, så de ville ha meg opp og stå en stund, men det var ikke særlig behagelig. Pustet som en helt, og tror det hjalp faktisk, for trykketrangen ga seg tidlig i riene. Og så lang tid med trykketrang, nesten 3 timer, var egentlig det verste med hele fødselen.

 

Heretter kan ting virke dramatisk for noen, så om du har litt fødselsangst, så kan det kanskje være greit å hoppe over neste avsnitt :-)

 

Litt over kl 01.00 hadde jeg full åpning og fikk endelig begynne å presse. Presset og presset, prøvde forskjellige stillinger, men fikk han ikke ut. Etter 1 time tilkalte jordmor gynekolog for å ta han ut med vakuum. Ble bedøvd og klippet flere steder :-(. 3 ganger glapp vakuumet før han endelig kom ut på 4. forsøk, kl 02.48. Viste seg da at han var stjernekikker, så var derfor jeg ikke klarte å presse han ut selv. Fikk han opp på brystet et lite øyeblikk før han måtte tas ut på siderommet og bli sugd for fostervann og slim han hadde svelget på vei ut. De jobbet vel med han en 1/2 time ca.

Så begynte jeg plutselig å blø kraftig fra livmor, og da ble det aktivitet rundt meg. På med drypp og massering av livmor for å få stanset blødningen, og det tok heldigvis ikke så lang tid før den stoppet, men rakk allikevel å miste en del blod. Så skulle jeg syes sammen, og det tok sin tid, var ikke få sting som måtte til, hvor mange vet jeg ikke, vil ikke vite det heller.

Kunne godt vært de foruten, for et par av de lengst bak gjør skikkelig vondt og jeg har problemer med å sitte og å bevege meg. Spiser derfor mer smertestillende enn jeg liker.

 

Så blir det trygt å lese igjen…….

 

Til tross for dramatisk slutt ser jeg tilbake på fødselen som en kjempefin opplevelse, og er overrasket over meg selv for måten jeg taklet den på. Fødselen tok 9 timer fra første rie til gutten var ute. Jeg var helt rolig hele veien og hadde i følge jordmødrene en imponerende pusteteknikk og måte å takle riene på. Pustingen kom helt av seg selv, jeg begynte automatisk å puste når jeg kjente riene komme. Min kjære var også en fantastisk god støtte, hadde aldri trodd han skulle takle det så bra som han gjorde.

 

3560 gr, 51 cm lang og 36 cm rundt hodet var min lille gutt. Hadde litt startproblemer med ammingen fordi han var litt trøtt og slapp et par dager, men dette snudde fort, og nå kan han ikke få nok mat. Han er så snill og rolig, har knapt hørt han skrike. Men syns godt han kunne sove like godt om natta som om dagen :-P

 

[svanemamma]

Gratulerer så mye med gutten!!!

[elisabeth_78]

Gratulerer så masse:) Synst du var kjempeflink!