uff dette blir vanskelig...

[Anonym bruker]

Fikk nettopp greie på at bf har fått kreft med spredning. Stakkars lille snuppa (5år) kan miste faren sin om ikke så lenge.

 

Men jeg føler meg så ussel. I kampens hete (skilsmissen ) og enda faktisk, ønsket jeg han dit peppern vokser og litt til, -kan han ikke bare forsvinne !-. Og nå blir det kanskje sånn..... en ønsker jo innerst inne aldrig noen død....

 

Har ikke sagt noe til snuppa enda, da vi ikke vet vilken vei det går.

Vet ikke hva jeg skal føle jeg, vi var jo tross alt gift i 10 år, ikke bare onde minner.

 

Måtte bare lufte hode litt,

 

 

[Gjest]

Hei HI!

 

Ja, det var litt av en beskjed å få

 

Men uansett, så har du lov å ha de følelsene og reaksjonene du har. De er dine, og de er slik de er. Jeg har sett mange "rare" reaksjoner på dødsfall/skader og ulykker, det finnes ingen fasitsvar hvordan en skal reagere.

 

Det er nok lurt av deg å avvente med å fortelle noe til barnet, kanskje vente helt til han evt blir så syk at han ligger for døden? Hun er jo så liten ennå. Og hvis han blir frisk, så fortelle henne det når hun er blitt så stor at hun kan fordøye det.

 

Håper at det går bra med han, moren min overlevde brystkreft med spredning til lymfene, det er mange solskinnshistorier blandt de som blir alvorlig syk også

[Anonym bruker]

Synes det er veldig trist på Snuppa sine vegne, samtidig som gleden ved å slippe og ha noe mere med han og gjøre er der. Uff føler meg liksom så slem...

 

Menn og leger.

Hvis de ikke klarer og ta knekken på det nå, har han max 6 måneder igjen. Så krysser jo fingrene da, for at det går bra.

 

HI

[Anonym bruker]

uff trist situasjon. Skulle jeg ha fått en sånn beskjed , så hadde jeg rett og slett ikke vist hvordan jeg skulle ha gjort det med tanke på ungene. de elsker pappan sin over alt på gjord, og maser hele tiden når er neste gang de skal til han. Så hadde han blitt borte, så hadde jeg virkelig fått vondt med tanke på barna mine skulle miste sin pappa.. uff ekkel tanke..

 

Håper han vinner kampen mot kreften

[Anne-B.]

Dette ville jeg ha snakket med fagfolk om, men kan ikke tenke meg at du blir rådet til å vente til han ligger på det siste. Tenk deg for et sjokk det må være, og i ettertid hvilket sinne jentungen kunne komme til å føle overfor de nærmeste, som ikke fortalte noe om farens sykdom før det ikke var lenge til han skulle dø? Jeg hadde involvert henne.

[Anonym bruker]

Vet resultatet av behandlingen om ca 1-2 måneder. Så går det feil vei blir snuppa involvert med en gang. Vil hun skal få så mye tid som mulig med pappan sin, sån at hun sitter igjen med mange gode minner. Men jeg kommer til og ta en prat med barnehagen, og familiekontoret hvis jeg føler hun trenger det.

 

Ellers er det bare og krysse fingrene.

[Anonym bruker]

Hun vet foresten at pappa har vondt der og der og ikke kan herje sån som dem pleier, ikke orker så mye fordi det gjør vondt. Så det vil ikke komme som lyn fra klar himmel, at han er syk.