Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #1 Skrevet 17. januar 2009 Herregud for en kjerring,,,,,,, Akkurat som om det klikker for kjerringene når de skiller seg fra mannen og han får ny kjæreste.. Hun var jo et oppegående ordentlig menneske. Nå oppfører hun seg som en bitter,forsmådd ødeleggende kjerring! Enda det var hun som ville skilles. Nå lager hun kvalm så mye hun klarer. Det er vel sjalusi. Hun trodde nok ikke at "pappa" skulle få seg ny kjæreste og flytte inn med henne. Men sånn er det når man gjør det slutt med noen. Æsj jeg blir så kvalm av henne. Gjør alt for å være dust! Må da gå an å ta seg sammen å fortsette livet sitt...
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #2 Skrevet 17. januar 2009 Eller er det slik at du ikke takler at han faktisk har en eks han har barn med og er nødt til å holde kontakten med for "alltid"? Og om hun er "vanskelig" kan det vel ha noe med hvor raskt han fant en ny å flytte inn med.. Mange menn tar det første og beste for å unngå å være alene... Kanskje tenker hun bare på ungene i denne saken..uten å ofre hverken deg eller eksen en tanke...
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #3 Skrevet 17. januar 2009 Sånn var det her å. Hun som gjorde det slutt, hun som fant seg ny mann først. Men så ble jeg gravid og da ble det slutt på det gode samarbeidet. Etter det gikk hun faktisk inn for å gjøre ting vanskelig.
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2009 #4 Skrevet 17. januar 2009 Nei er nok ikke slik i det hele tatt du Kunne ikke brydd meg mindre om henne, likte henne faktisk før. Jeg ser så mye bedre ut enn hun noen gang har gjort, og er en bedre mor enn henne. Bedre kvinne også. Men ja, hun reagerer jo på at vi flyttet sammen tidlig..... det kalles sjalusi det !!! Åjeg kunne ønske hun tenkte bare på ungene sine, men dessverre så tenker hun nok aaltfor mye på oss!!! Er jo synd på henne, men litt vanskelig å se det slik når hin ikke klarer å oppføre seg.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2009 #5 Skrevet 18. januar 2009 vet akkurat hvordan dere har det, godt å se at det ikke er bare jeg som sliter med en biomor som det har klikka for...det er nemlig sånn at hun kommer hit både seint og tidlig med ungene for hun er sliten, fyllesjuk, lei osv... i hennes uker og når det er vår uke, da skal hun tilbringe så jæ.... mye tid på barna i vårt hus....holder på å bli sprø, hun får ikke komme hit lenger, men hun prøver med tusen grunner hvorfor hun skal komme hit. Hun fikk komme hit før, men barna var ikke hennes prioritet, det var å snoke i skap og skuffer og se på alt vi hadde..... og der går faktisk min grense for privat liv, det er sånt man ikke gjør hos folk!! og sier til barna at mamma og pappa kan ikke være kjærester for pappa har jo ny dame.... det var jo for faen ho som kasta han ut lenge før jeg traff han,,,,, men hvor lenge holder man ut en sånn kjærring? og et sånt liv... det sliter jo på oss som samboere og......
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #6 Skrevet 19. januar 2009 Jeg blir innmari matt av biomor innimellom. Hun er helt snål enkelte ganger. Vi skulle ha stebarnets barnebursdag hos meg og sambo, alle jentene fra klassen skulle komme. Det biomor finner på å gjøre er å ringe et par av jentene dagen før og si det var avlyst, men de kunne komme til henne og feire, når barnet var hos henne helgen etter. Greit nok at hun også vil gjøre stas på ungen når det er bursdag, men hun kunne vel invitert noen andre.. Naboer, slektninger eller noe. Litt unødvendig å "avlyse" festen vår for å så fikse sin egen. MEN hun får poeng av meg for å aldri ha satt opp jentungen mot meg. Hun har aldri sagt noe negativt om meg til ungen, og jeg merker på stedatteren min at hun er glad i meg og finner seg i at jeg er av av omsorgspersonene i livet hennes. Jeg hadde ikke orket mine,-dine,-våre-barn-styret hvis biomor ikke hadde akseptert meg, og fått stedatteren min til å "hate" meg.
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #7 Skrevet 19. januar 2009 Er i en lignende situasjon. Etter at jeg og mannen fikk barn, så har samarbeidet blitt kjempevanskelig. Biomor har nå i tillegg begynt å sette meg opp mot barnet. Så resultatet av det er at barnet ikke vil til oss mer. Tidligere kunne jeg og biomor snakke sammen og gjøre avtaler, ringe til hverandre og sende sms. Nå vil hun ikke ha kontakt med meg overhodet. Hun vil aller aller helst at barnet skal være sammen med far alene. ... Så dere kan tro vi har det festlig om dagen..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå