Er vi mange her med setebabyer?

[enda en]

Har en liten tass som sitter, og har sånn smått begynt å psyke meg opp til setefødsel. Har mistet litt troen på at babyen skal snu seg, selv om det fortsatt skal være gode sjanser for det. Er i slutten av uke 35.

 

Hva slags info har dere fått fra jordmor/lege? Jeg fikk svært lite informasjon, siden det var såpass tidlig enda (uke 33 når det ble oppdaget). Fikk egentlig bare beskjed om å ta det helt med ro og ikke bekymre meg...ennå!

[Klar for nr 2]

Hei! Var på ekstra UL i forrige uke og ta fikk vi se at frøkna vår hadde snudd seg. Jeg trodde jeg kjente rompa oppe med ribbeina, men det var hodet..! Har allerede begynnt å forberede meg på setefødsel jeg. Tenker at det er bedre å være helt innstilt på det, så får det heller bli en gledelig overraskelse om hun snur seg. Er 33+1 i dag, så har jo enda god tid. Men kjenner jo også at plassen i magen begynner å bli mindre, så vet ikke helt jeg..

 

Om hun fortsatt ligger med ropma ned i uke 38 skulle jeg inn på sykehuset til måling, info etc. Sa til jordmoren at jeg syntes uke 38 var litt sent, men da sa hun skulle det skje noe før ville de ta målinger når fødselen var i startfasen. Så akkurat der kunne jeg tenkt meg å vite litt mer, helst i uke 37(: Fikk og beskjed av jordmor at om vannet skulle gå nå må jeg legge meg ned og ringe de.

 

Fikk litt sjokk til å begynne med, men etter å ha forhørt meg litt om og lest litt tror jeg det skal gå helt fint. Men krysser jo fingrene for at hun snur seg da!!

[wilma07]

hei hei... jeg har en setebaby... den har sittet i magen min siden jeg begynnte å kjenne liv.

er nå litt over 35 uker, kan jo snu deg ennå. dette er mitt tredje barn som sitter i magen min.

 

jeg fikk også beskjed om at det ble ul kontroll i uke 38 for å sjekke leie... syntes dette var veldig seint, fikk en jente i uke 36 å hun var i sete. jordmora mi skulle prøve å få meg inn en uke tidligere.

[passilurken]

her er det også en liten tass som sitter med rumpa godt planta nedover:) i motsetning til deg, har jeg fått super info fra jm. dersom knøttet ikke har snudd seg innen neste kontroll, (i uke 37) blir jeg sendt på sykehus for ul og forsøk på å snu. bekkenet blir målt, babyens vekt blir målt og dersom han er over 4 kg eller bekkenet mitt er for lite blir det ks. dersom han er under 4kg og bekkenet mitt er normalt, får jeg selv velge hvordan jeg vil føde. heldigvis hører jeg til stavanger, og det er sykehuset med færrest ks og med mest ekspertise på setefødsler. jm sa at dersom jeg føder normalt, så er det jm som tar i mot til navlen er ute og etter det overtar legen. da må babyen ut på tid og med spesiell teknikk. dessuten får man epidural uansett når det er setefødsel.

 

hjalp det litt? er like langt som deg, og etter det første sjokket, er jeg egentlig ganske rolig i forhold til setefødsel. dersom vanlig fødsel ikke går bra, så tar de ingen risker og tar ks. jeg er sikker på at det går fint, uansett:)

[enda en]

Joda, det går nok bra uansett. =) Er bare veldig mye nerver ute og går for tiden!

 

Jeg har lest endel på nett om setefødsler og ser jo at det er forskjellig praksis rundt omkring. En ting er hva som står på helsenett, BIM, dr.online og lignende nettsteder, en annen ting er hvordan det faktisk blir praktisert på de forskjellige avdelinger/sykehus. Dette vet jeg av erfaring.

 

Det jeg savner er info fra jordmor ang rutinene på det sykehuset jeg skal føde på. Jeg hører til et lite sykehus hvor de mest sannsynlig ikke har så mange setefødsler (pga ganske få fødsler i utgangspunktet), og hvor jeg vet de er veldig tilbakeholdne med keisersnitt.

 

Jeg er flergangs, med greie fødsler bak meg og blir vel mest sannsynlig ikke tatt røntgen på. Hvis barnet blir målt til mer enn 4-4,5 kg blir det vel KS uansett, ettersom jeg har forstått. Så har jeg lest her inne at de fleste sykehus unngår å sette igang setefødsler. Men ingenting av dette VET jeg med sikkerhet, det blir bare antagelser basert på det jeg finner av info på nett. Vet heller ikke om det vil bli gjort vendingsforsøk.

 

Jeg skal heldigvis på UL til uka, for å se om småtten fortsatt sitter (noe den nok gjør). Og da vil jeg forhåpentligvis få mer info, og sikkert ny time til vekstestimering.

 

Ble litt langt og litt negativt dette, men sånn er det vel når man ikke vet hva man går til. Jeg har jo ingenting å forholde meg til for øyeblikket; vet ikke om jeg skal glede eller grue meg. Hadde det vært hodeleie hadde jeg sett frem til fødsel, det er liksom noe jeg "kan". Men setefødsel og evnt keisersnitt? Da er jeg på ukjent grunn, altså! Huff.... ;-)

 

 

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei HI!

Fikk lyst til å svare deg. Jeg prøvde meg på en setefødsel i sommer nemlig. Var egentlig veldig positivt innstilt, for det har vært mange setefødsler i familien, og alle har gått fin-fint. Jeg er førstegangsmor og følte jeg fikk topp info av Rikshospitalet hvor jeg hadde fødeplass. Det ble gjort et vendingsforsøk uke 37+2, men han ville bare være med halvveis rundt. (Jordmoren min hadde nok oppdaget seteleie litt sent, kunne hatt mer hell med en litt mindre baby.) Fikk tilbud om å velge mellom seteleie-fødsel eller keisersnitt, men jeg skjønte de ville gjerne jeg skulle føde naturlig, noe jeg også helst ville selv. Ba om en time med lege der vi kunne diskutere fordeler og ulemper, slik at jeg kunne ta et informert valg. Fikk forklart at det ikke var større risiko å føde naturlig, og fordelene ved å gjøre det veide opp mot keisersnitt. (En operasjon er nå engang en operasjon.) Jeg fikk målt bekkenet og de estimerte babyen til å bli 3500-3700g. Jeg hadde supre bekkenmål, god plass, og passe liten baby. Alle setefødsler på Riksen får epidural ved ca 5-7 cm åpning. Så da vannet plutselig gikk en varm juli-morgen så var jeg veldig innstilt på at dette skulle gå fint. Lang historie kort: Etter mange timer med full åpning, og mye riestimulerende middel ville ikke små´n ut! Jeg gav meg ikke, selv om det ikke var noe særlig godt når epiduralen ble skrudd ned for å gi meg sterkere rier. Jeg hadde så lyst til å føde! Få ham opp på magen, pappa´n skulle klippe navlestrengen og så skulle vi bare være lykkelige... Legen måtte tilslutt forklare for meg at det var gått i stå og fødselen var stoppet opp, og at keisersnitt ble løsningen fordi både jeg og livmoren var så slitne. Så det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, og selv om det ble bra tilslutt, så føler jeg meg fortsatt litt "snytt" for en fødsel. Alle som jobbet der var helt utrolig søte og snille, og jeg følte meg SÅ trygg. Legene var stadig vekk inne og kikket til meg, og det var en jordmor hos oss HELE TIDEN. På slutten da jeg skulle gjøre et siste forsøk på å trykke han ut var det sikkert 8-10 pers der inne, og ikke mindre enn 4 leger. Jeg var blitt fortalt på forhånd at det kom til å bli veldig mange der inne for min og babyens sikkerhet. Det er alltid en lege som forløser sete-babyene.

Men det jeg ville si var at jeg har INGEN negative ting å si om å prøve setefødsel. Jeg kom jo så langt at de kunne se rumpa hans, (så jeg kan skryte på meg en "nesten fødsel") og at han ikke ville ut var på grunn av at han satt litt skeivt i bekkenet mitt. Han var ikke festet i bekkenet da vanet gikk 4 dager over termin. Det er visst ikke så vanlig.

Han var litt større enn hva han ble estimert til, ca 4000g, men det regnet jeg nesten med siden jeg spiste soft-ice hver eneste dag siste ukene. Hadde helt dilla!

Nå har jeg ikke født før, men jeg hadde faktisk forestilt meg at det skulle bli værre. Jeg fikk ikke annet enn epidural, som hjalp noe helt fantastisk når den ble satt- den ble jo skrudd gradvis ned etterhvert for å hjelpe riene, men selv om jeg kan huske det var vondt så fikk jeg ikke skrekken. Tror kroppen produserte masse egne endorfiner (morfin) for det føltes som om noen hadde gitt meg noe så jeg var litt groggy. (Tok ikke lystgass eller noe annet.)

Nå håper jeg at en eventuell nr 2 ikke sitter med stumpen ned, for da får jeg ikke lov å prøve meg på fødsel. Da blir det keisersnitt. Men jeg satser på vanlig fødsel neste gang. Lykke til med setefødsel: Du er aldri så godt passet på som da, og det er et privilegie å ha jordmor der hele veien.

[enda en]

Tjukkemagen- "kolikkmamma":

Takk for positiv historie! =)

 

Jeg leser ALT jeg kommer over av sete-fødselshistorier for tiden, og de fleste har jo hatt en super opplevelse uansett. Tror nok at den største opplevelsen ligger idet å få en baby, uansett hvordan den kommer ut. =)

 

 

[passilurken]

så utrolig bra å få din historie her! manger blir utrolig negative dersom en setefødsel går i stå, noe jeg har full forståelse for. så for meg som har samme innstilling som deg, var det godt å lese at selv om det ikke gikk som du ville, så har du ikke fått skrekken av den grunn:) veldig veldig bra.

for deres del håper jeg at nesteman er grei nok til å snu seg, slik at du får den fødselen du vil ha denne gang i alle fall:) lykke til og takk for innlegget:)

[sekke]

hei. jeg har en setebaby som blir tatt med keisersnitt til onsdagen. jeg kunne selv velge om jeg ville ta keisersnitt eller føde vanlig. de ville gjerne at jeg skulle prøve å føde vanlig,men etter å ha lest en del om temaet og funnet ut at nesten halvparten som prøver å føde ut setebabyen vaginalt blir tatt med hastekeisersnitt. det var ikke et lett valg å skulle bstemme selv om hvilken fødselsmetode jeg ville benytte. men nå er det bestemt så er veldig innstilit på det.men er klar over at det er en operasjon og at for både mor og barn er det best å føde naturlig...

 

sist fødte jeg vanlig og selv om det ikke var en behagelig opplevelse har jeg aldeles ikke fått skrekken om å føde normalt.men brukte 1.5 time på selve utpressingen og så lenge kan man visstnok ikke bruke på å få ut en setebaby.

 

jeg skal føde på fredrikstad sykehus og de fortalte at de aldri satte i gang en setefødsel og at de med babyer målt over 4 kg ikke kunne fødes normalt. min gutt ble målt til ca 3600 kg. men synes ikke det er mye som skiller 4 kg.

 

lykke til alle sammen hva dere enn velger. jeg må si jeg gruer meg fryktelig til at noen skal skjære i meg....

[Kliko]

Her er det også en liten tass som sitter ¨på huk veldig på skrått.. Men er det noen som vet hvordan rutinene er på ahus? For jm regna ut at babis vil veie ca 4 kg, og da nekter jeg rett og slett å føde vanlig. Vil ha keisersnitt hvis han ikke snur seg ( er 34 + 1 )... Tørr ikke føde vaginalt hvis han enda sitter feil vei.. Kan de tvinge meg til det, eller nekte meg keisersnitt??????????????????

[sekke]

de kan ikke tvinge deg til føde vanlig. veier han over 4 kg får du ikke lov heller.jeg fikk velge selv jeg selv om jeg forsto at de ville ha meg til ¨prøve vanlig først. men tror det er et kostnadsspørsmål også. krever jo mer ressurser. men har hørt om flere som har hatt flotte setefødsler også så er ingen fasit..

[Epiny]

Jenta vår sitter også med stumpen ned, det har hun gjort siden uke 18. Jeg har hatt regelmessige ultralyder pga muskelknuter, sist gang nå på tirsdag. Legen regnet med at det var små sannsynligheter for at hun ville snu seg nå (er 35+2 i dag), så jeg var på røntgen på onsdag allerede for å måle bekkenet. Så fikk jeg ny time på poliklinikken i uke 37 for å diskutere fødselen. Synes jeg fikk god info på Ullevål, og jordmor sa at det var mindre risky med setefødsel enn med keisersnitt uansett. Jeg skal prøve akupunktur for å få henne til å snu seg, er forsøket verdt ;-)